Hva skjer når elver får samme juridiske rettigheter som mennesker?

Elver som juridiske rettssubjekter i New Zealand, India og Colombia er under lupen i et nytt forskningsprosjekt hvor blant andre NMBU deltar som partner.

— Først ute var New Zealand til å gi elva Whanganui status som juridisk person. Kort tid senere bestemte også en domstol i Colombia at elva Atrato skulle få status som rettssubjekt for å beskytte og bevare den. Også India har interessante eksempler på det samme, og det er nettopp disse tre landene vi skal se nærmere på i prosjektet Riverine Rights, forteller NMBU-professor John McNeish.

Ser på forholdet mellom natur- og menneskerettigheter

Allerede på begynnelsen av 1970-tallet ble ideen om å gi naturen egne, juridiske rettigheter sådd. Mest kjent er Christopher Stones artikkel fra 1972 «Should Trees Have Standing» som representerer startskuddet for det som har vokst til å bli en juridisk nyvinning innen naturressursforvaltning. Han argumenterte allerede på den tiden for at deler av naturen bør ha noen av de samme rettighetene som oss mennesker.

— Klimasøksmålet hvor miljøorganisasjoner har saksøkt den norske stat for åpning av ny oljeboring av Arktis er kanskje det nærmeste eksemplet vi har i Norge på å forsøke å gi naturen rettigheter. Søksmålet kan på mange måter sies å være grunnet i denne framvoksende juridiske ideen om å gjøre naturen til egne rettsubjeter, sier McNeish.

Tanken er at naturen har rett til å vernes mot skadelige, menneskelige inngrep. Den er samtidig knyttet til ideen om å sikre rettighetene til ur- og lokalbefolkninger i de konkrete sakene.

— Vedtakene fra domstolene har innvirkning på global praksis innen naturforvaltning, menneskerettigheter og hvordan vi forstår forholdet mellom mennesker og natur, forklarer McNeish. Prosjektet vil framskaffe ny kunnskap om konsekvensene av domstolsvetakene både når det gjelder natur- og menneskerettigheter.

Urbefokningers lange kamp vinner frem

I New Zealand har urbefolkningsgruppen māoriene kjempet en lang kamp mot nasjonale myndigheter for å fremme sitt syn og forhold til Whanganui-elva. Urbefolkningers rettigheter er sentrale også i de andre enkeltsakene som inngår i prosjektet.

— Tidligere historier om urfolks kamp for selvstyre og territoriale rettigheter er typiske baktepper for domstolsvedtakene. De foregår også ofte i sammenheng med ekstrem miljøforringelse og konflikt, forklarer McNeish. 

Ifølge prosjektbeskrivelsen hevder enkelte at anerkjennelsen av elvenes rettigheter representerer "en svært betydelig utvikling i anerkjennelsen av urfolks rettigheter: å avgjøre urfolks komplekse krav til en elv, på en måte som prøver å gjenspeile urfolks verdenssyn med hensyn til naturomgivelsene".

Besøk prosjektets nettsted: RIVERINE RIGHTS The Currents and Consequences of Legal Innovations on The Rights of Rivers