NMBUs forskertalenter 2021

TAlenter 2021
TAlenter 2021Foto: Håkon Sparre

NMBU satser på unge talenter som både har potensial, vilje og ønske om å utvikle seg som forskere, veiledere og innovatører. Gjennom NMBUs utviklingsprogram "Forskertalenter for bærekraft" har universitetet kåret 21 nye talenter for 2021. Her presenterer de seg selv og forteller om hva som inspirere dem i arbeidet.

Guro Sandvik

Førsteamanuensis innstegsstilling
Fakultet for biovitenskap

Foto: Håkon Sparre, NMBU

Jeg er utdannet fysiolog/molekylæbiolog og er spesielt interessert i å forstå sammenhengen mellom gener og fysiologi, særlig i fisk.

Fisk er en stor gruppe dyr som viser en enorm bredde i tilpasning til ulike miljø, og mitt mål er å finne løsningen på ulike problemer gjemt i fiskenes gener. I omtrent ett år har jeg vært ansatt i en innstegsstilling som førsteamanuensis i funksjonell genomikk ved CIGENE.

Jeg har alltid likt å utvikle og sette opp nye metoder, og i denne stillingen er jeg så heldig å få lov til å jobbe med å utvikle nye metoder for genredigering kalt CRISPR i fisk. Nesten hver uke publiseres nye metoder basert på CRISPR, men disse er utviklet primært for pattedyr. For å få til god forskning på fisk er vi helt avhengig av å ha teknikker for å manipulere fiskens gener tilgjengelig.

Min ambisjon er å utvikle noen av de nye CRISPR-metodene for bruk i fisk, både i modellfisk som medaka og zebrafisk, men også i arter som er viktig i matproduksjon, som laks og tilapia. Lykkes vi får vi fantastiske muligheter til å studere geners funksjon ved å forandre dem og se hva som skjer med fisken. Denne kunnskapen kan blant annet brukes til å avle frem bedre og mer robust fisk i fremtiden.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg inspireres veldig av sjansen til å finne ut noe helt nytt som kan øke kunnskapen vi har om naturen. Verden er ofte helt annerledes enn det vi tror på forhånd, og jeg føler meg veldig heldig som får lov til å jobbe med å undersøke hvordan ting henger sammen. Jeg inspireres også av flinke kollegaer og studenter som gjør hverdagene morsomme og varierte.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Akkurat nå er jeg involvert i flere ulike prosjekter her ved CIGENE, og i samarbeid med Veterinærhøgskolen.

Jeg skal blant annet prøve å finne hvilke gener som gjør at noen laksefisk er mer motstandsdyktig mot lakselus enn andre. Vi skal begynne med å undersøke hvilke gener som blir aktivert når ulike laksearter blir infisert av lakselus, og min jobb blir å manipulere disse genene for å se om vi kan lage en Atlantisk laks som er mer motstandsdyktig mot lakselus.

Et annet tema jeg jobber med er pubertet, et viktig tema innen oppdrett, fordi tidlig pubertet blant oppdrettsfisk fører til fisk med lav vekt og kvalitet. Vi holder på å slå ut og manipulere en del gener og skal undersøke om disse kan endre den tidlige utviklingen av hjernestrukturer som kontrollerer hormonsystemene som setter i gang puberteten.

Håpet vårt er å forstå mekanismene bak igangsetting av pubertet, som til en stor grad er ukjent, særlig i fisk. Å slå ut gener er i dag ganske enkelt i alle arter, men vi jobber med å utvikle metoder for å sette inn gener og å merke gener. Dette krever en del tilpasninger og nytenkning, særlig i laks som lever i iskaldt vann og som har dobbelt sett av alle gener sammenliknet med andre fisk.

Romain Fontaine

Forsker/Gruppeleder
Veterinærhøgskolen

Foto: Håkon Sparre, NMBU

Jeg er en fransk nevroendokrinolog, som jobber i skjæringspunktet mellom hjernen og de forskjellige endokrine systemene. Jeg er interessert i den nevroendokrine kontrollen av de viktigste fysiologiske funksjonene som reproduksjon, vekst og osmoregulering, samt hvilken rolle de forskjellige miljøfaktorene spiller i deres regulering.

Samlet omfatter mine forskningsinteresser fysiologi, genetikk og utvikling med bruk av vannlevende modellorganismer, hovedsakelig zebrafisk og medaka, men også akvakulturrelaterte arter som atlantisk laks. Jeg er spesielt interessert i spesifikke funksjoner som kan brukes i medisinske, miljømessige eller akvakultur-sammenhenger.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg er fascinert over mangfoldet i den levende verden. I naturen er det så mye underlige. Hvis mye av dette ikke fantes, ville vi heller ikke ha fantasi nok til å finne dem opp.

Fisk er et godt eksempel. De kan fremstå som relativt enkle dyr, men de viser samtidig et bredt utvalg av reproduksjonsstrategier. Noen er i stand til å bytte kjønn (klovnefisk), noen vandrer svært langt (flere tusen kilometer) for å reprodusere seg der de selv ble født, noen ganger krysser fisk grenser som å gå fra sjøvann til ferskvann (laks og ål), noen viser faktisk omsorg for andre, mens andre spiser hverandre. Å prøve å forstå biologien som tillater dette mangfoldet og mekanismene bak det, synes jeg er veldig interessant.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
For tiden bruker jeg medakafisk til å undersøke de molekylære og cellulære mekanismene som er involvert i hypofysens plastisitet. Ved hjelp av denne evnen til omstilling, kan hypofysen endre hormonproduksjon og -sekresjon gjennom et dyrs livssyklus, for eksempel gjennom kjønnsmodning, og jeg er også interessert i hvordan miljøsignaler, som lys, påvirker disse systemene.

Emma Charlott Nordbø

Postdoktor
Fakultet for landskap og samfunn

Foto: Håkon Sparre, NMBU

Jeg har en folkehelsefaglig bakgrunn og er interessert i hva som påvirker helse og livskvalitet i befolkningen. Helse er komplekst og rommer mange dimensjoner. I tillegg virker alt fra arvelige, biologiske og atferdsrelaterte faktorer til miljø- og samfunnsmessige forhold inn på helsen vår.

Min forskning er motivert av et ønske om å forstå hvordan vi kan utvikle helsefremmende og sosialt bærekraftige nærmiljøer og lokalsamfunn. Jeg forsker derfor på betydningen miljø- og samfunnsforhold har for folkehelsen.

Hovedsakelig er jeg opptatt fysiske og sosiale miljøfaktorers innvirkning på positive aspekter ved helsen vår, slik som trivsel og livskvalitet. Helt konkret undersøker jeg blant annet hvordan tilgang til, og kvaliteter ved, grøntområder, fasiliteter og møteplasser samt infrastruktur for gåing og sykling i byer og tettsteder påvirker livskvalitet, tilhørighet og deltakelse i aktiviteter i ulike grupper av befolkningen.

Forskningen min befinner seg i skjæringspunktet mellom ulike fagfelt, noe som fordrer til tverrfaglige tilnærminger og samarbeid på tvers av fagområder.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg henter inspirasjon fra varierte aktiviteter og oppgaver som akademia byr på. Kilder til inspirasjon kan være en ny utfordring, å lese ny litteratur, samtaler med kunnskapsrike kollegaer ved instituttet og fakultetet, møter med samarbeidspartnere, eller gjennom undervisning og veiledning av engasjerte studenter.

Videre inspireres jeg av mulighetsrom for å kunne være nysgjerrig og kreativ i fellesskap med andre, slik at vi kan forske på de spørsmålene som interesserer oss aller mest og finne ut av nye ting.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Vi har innhentet helseregisterdata fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, som vi har koblet til informasjon om nærmiljøkvaliteter rundt deltakernes bosted ved hjelp av geografiske informasjonssystemer (GIS).

Akkurat nå jobber jeg med statistiske analyser av disse dataene der jeg undersøker sammenhenger mellom tilgang til grøntområder, fysisk aktivitet og livskvalitet blant nærmere 24 000 norske mødre. I tillegg jobber jeg med å identifisere helseindikatorer og geografiske data for seks ulike byer i Norden, samtidig som vi er i oppstartsfasen av et evalueringsprosjekt der vi skal følge utviklingen av nye nærmiljøanlegg i norske kommuner. Masse spennende med andre ord!

Marie Saitou

Postdoktor
Fakultet for biovitenskap

Foto: Håkon Sparre, NMBU

Mitt forskningsområde er innen evolusjonær genomikk, det vil si at jeg studerer hvordan genetisk variasjon skaper biologisk mangfold både innen og mellom arter. Selv om de fleste genetiske varianter er nøytrale, og ikke påvirker organismens evne til å overleve, er noen varianter fordelaktige for organismen og føre til drastiske endringer over en evolusjonær tidsskala.

Jeg er interessert i å identifisere disse fordelaktige genetiske variantene og forstå hvordan de bidrar til naturlige tilpasninger. Før jeg kom hit til NMBU, arbeidet jeg med human evolusjonsgenomikk og studerte genetisk variasjon i forskjellige moderne humane genomer, neandertalere og ikke-humane primater.

Målet med forskningen min er å kombinere ulike analytiske verktøy og datasett for å avdekke, på et grunnleggende biologisk nivå, hvordan ulike arter utvikler seg.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg har nylig flyttet til Norge og er imponert over den vakre og varierte naturen. I hjemlandet mitt, Japan, er det en berømt sti, kalt «The Philosopher’s Walk» - filosofens sti – hvor mange studenter opp gjennom tidene har spasert for å få inspirasjon. Jeg får ofte nye ideer når jeg tar en pause fra kontoret og heller går en tur. Derfor går jeg ofte rundt omkring i Ås og jeg tror det nydelige landskapet her vil gi meg mye inspirasjon.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
For tiden undersøker jeg hvordan varianter av laksegenomet bidrar til deres evolusjon og mangfold. Laksefisk er ekstra interessante i denne konteksten på grunn av en genomduplisering som skjedde for 80 millioner år siden.

I mitt arbeid studerer jeg genomiske varianter i både villaks og oppdrettslaks for å identifisere hvordan genetikken påvirker laksens egenskaper i oppdrettsmiljø og sitt naturlige miljø i elver og hav. Jeg samarbeider tett med forskere som jobber med fiskebiologi og i lab for å forsøke å utvikle bioinformatiske metoder slik at vi kan identifisere de genetiske variantene som påvirker fiskens atferd og fysiologi.

Erlend Dancke Sandorf

Postdoktor
Handelshøyskolen

Foto: Håkon Sparre, NMBU

Jeg er en miljø- og ressursøkonom som jobber med verdsetting av naturressurser og økosystemtjenester.

Økosystemtjenester er de godene og tjenestene vi mennesker får fra naturen, men ikke nødvendigvis betaler for. Det at naturens bidrag til oss og økonomien ikke er synlig fører til at disse bidragene ofte ikke blir tatt hensyn til når politiske beslutninger tas.

Dette er en grunn til vårt overforbruk av naturressurser. Ved å synliggjøre naturens bidrag i form av den verdien den har for oss mennesker kan vi økonomer bidra til bedre politiske beslutninger ved å tilby et bredere beslutningsgrunnlag.

I min forskning fokuserer jeg på hvordan vi kan forbedre de metodene vi økonomer bruker når vi verdsetter økosystemtjenester til bruk i nytte-kostnadsanalyser. Jeg ser nærmere på hvordan vi kan identifisere de avveiningene folk gjør når de blir bedt om å velge mellom ulike produkter, prosjekter eller politikk på en bedre måte og hvordan vi kan ta hensyn til at ikke alle tenker slik økonomer tror når de foretar slike valg.

I løpet av de siste årene har jeg jobbet med problemstillinger knyttet til bevaring av kaldtvannskorall utenfor norskekysten, beiterettigheter i Kenya og bærekraftig rekeoppdrett i Vietnam.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg henter mye inspirasjon fra menneskene jeg har rundt meg: familie, venner og kollegaer. Jeg føler på viktigheten av å ta vare på naturen når jeg er på stranda med familien og hundene og får faglig motivasjon når jeg prater med kollegaer over en kaffekopp før arbeidsdagen starter. Jeg syntes også det er tilfredsstillende når jeg klarer å løse et problem jeg har jobba med i lang tid. Det gir meg motivasjon til å fortsette. Det store ønske er at noe jeg gjør kanskje kan ha en positiv innvirkning på hvordan vi forvalter våre naturressurser og økosystemtjenester.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Akkurat nå er jeg del av et prosjekt som ser på konsekvensene av de invaderende artene rød kongekrabbe og snøkrabbe. På den ene siden hører disse artene ikke hjemme i våre farvann og konsekvensene av deres påvirkning på økosystemene er relativt ukjent, men på den andre siden har de bidratt til sysselsetting og verdiskaping langs kysten av Finnmark.

Nytte-kostnadsanalyser av avveiningene mellom påvirkningen på økosystemene og verdiskapningen fra de invaderende artene vil bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget til politikere som ønsker en bærekraftig politikk.

Zakhar Maletskyi 

førsteamanuensis i vann- og miljøteknikk
Fakultet for realfag og teknologi

Foto: Håkon Sparre, NMBU

Jeg er forsker innen kjemiingeniørfag og jobber med vann- og miljøteknikk. Min visjon er et vannsmart samfunn der vannstress reduseres, helse og miljø beskyttes, og økonomiske og sosiale fordeler styrkes. Derfor forsker jeg på hvordan kan vi bruke prosessanalyse og datavitenskap for avanserte membranbehandlingsprosesser av vann- og avløpsvann, kombinert med elektrokjemi.

Vi jobber med statistisk prosessanalyse i membranseparasjon, utvikling av nye materialer samt teknikker for elektrokoagulering og elektrooksidasjon. Anvendt forskning bidrar til reduksjon av forurensning i vannkilder og sirkulær økonomi for vann, energi og ressurser, sammen med tilpasninger til klimaendringene. Jeg setter stor pris på internasjonalt samarbeid, både innen forskning og høyere utdanning. Jeg er også tilhenger av åpen innovasjon og samarbeid mellom akademia og næringsliv.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Det finnes mange kilder til inspirasjon. De tre største for meg er antagelig mennesker, natur og nysgjerrighet. Mennesker er det viktigste.

Vi er sosiale dyr, og vår essens er helheten i alle sosiale sammenhenger. Derfor det er så lett å bli inspirert av andre: en prat med en venn, et TED-foredrag eller en spontan samtale på et arrangement eller på den lokale puben. Jeg husker en varm sommerdag da vi nøt kalde drinker på fellesterrassen med naboen, som på hobbybasis dyrker jordbær hjemme med akvaponi – like etter fikk vi vårt første prosjekt om gjenbruk av vann og næringsstoffer i organiskjordbruk.

Naturen har allerede løsningene på mange utfordringer, men vi er ikke flinke eller oppmerksomme nok til å spionere og kopiere. Trenger man for eksempel en perfekt membran for vannrensning? Se hvordan biologiske membraner fungerer i planter og dyr, det er ikke så lett å kopiere disse med våre nåværende kunnskaper og ressurser.

For meg handler nysgjerrighet om å tenke utenfor boksen. Jeg er utdannet kjemiker og kjemisk ingeniør, men inspirasjonen kommer ofte fra uventede kilder. Gode ideer krever friske øyne. Derfor leser jeg alt mulig, fra vinleksikon eller om hvordan døve mennesker kommuniserer, til nyhetsbrev fra AAAS Science og Nature.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Det er to forskningsprosjekter som får oppmerksomheten min nå: det ene er om prosessanalyse for membransystemer (IntelMEM) og det andre om elektrokjemi for vannsikkerhet og sirkulær økonomi (AECo). Det første er i samarbeid med et universitet i Tyskland, finansiert av DAAD-NFR, og det andre er i samarbeid med partnere fra USA og Canada, med finansering fra NFR.

Sabina Leanti La Rosa

Forsker
Fakultet for biovitenskap

Foto: Håkon Sparre, NMBU

Jeg er mikrobiolog og biokjemiker. Mitt viktigste forskningsmål er å forstå hvordan mikrobene som lever i mage-tarmkanalen hos pattedyr og fisk bryter ned komplekse karbohydrater fra dietten.

Tarmmikrobiotaen lever i et gjensidig fordelaktig forhold med verten og bruker et komplekst repertoar av karbohydrataktive enzymer, som for eksempel hydrolytiske enzymer og esteraser, for å effektivt å bryte ned komplekse glykaner til enkle sukkerarter.

Disse sukkerartene fermenteres videre til kortkjedede fettsyrer (SCFAs), som deretter blir tatt opp av verten. Propionat og butyrat er eksempler på SCFAer som har en rekke helsefremmende funksjoner og bidrar til å opprettholde metabolsk homeostase hos verten.

I arbeidet mitt identifiserer og karakteriserer jeg systemer som er involvert i bakteriell metabolisme av hemicelluloser, som for eksempel beta-mannaner, alfa-mannaner fra gjær og tilsetningsstoffer. Dette krever en tverrfaglig tilnærming som kombinerer en rekke fag som mikrobiologi, enzymologi, molekylær genetikk, multi-omics, mikrobiell økologi og beregningsbiologi.

Nylig har jeg brukt denne kunnskapen til å teste hvordan nye, bærekraftige fôringredienser, som beta-mannan fra norsk gran, kan brukes til å selektere for antatt gunstig mikrobiota i tarmen til atlantisk laks. Ønsket er at en gunstig mikrobiota skal forbedre fiskens ytelse, vekst og velferd.

Samlet sett hjelper forskningen min til å forstå de komplekse interaksjonene mellom fôr, tarmmikrobiota og vertsmetabolisme, hvor hovedmålet er en effektiv og bærekraftig praksis for å sikre god mattrygghet og velvære.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Tarmmikrobiotaen fungerer nesten som et ekstra organ i kroppen hos mennesker, dyr og fisk, og den har store effekter på helse og ernæring. Vi har akkurat begynt å forstå mat/fôr-mikrobiomets interaksjoner og hvordan endringer i mikrobiomet påvirker resten av organismen. Dette motiverer meg til å prøve å finne nye svar på hvordan kosthold påvirker helsetilstanden til vertsorganismene.

Dette gir også mulighet til å bidra til utvikling av mikrobiota-spesifikk mat og fôr for å forbedre bærekraftig akvakulturproduksjon, som igjen påvirker menneskers helse. I hverdagen får jeg inspirasjonen min fra å lese ny vitenskapelig litteratur, og fra å identifisere viktige spørsmål innen forskningsfeltet mitt som for tiden er ubesvart.

Jeg liker å snakke med kolleger fra mer eller mindre nært beslektede felt, og se om det er noe fra min bakgrunn som kan brukes på problemene deres for å finne måter å løse felles problemstillinger. Omvendt er jeg på utkikk etter metoder andre bruker for å løse sine forskningsspørsmål som også kan anvendes på mitt felt. Å delta på seminarer, konferanse eller videokonferanser har ofte utløst gode ideer.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Akkurat nå jobber jeg i prosjektet kalt ImprovAFish, som tar sikte på å forstå den helhetlige sammenhengen mellom fôr-mikrobiomaksen og laksemetabolismen.

Vi har nylig gjennomført et stort fôringsforsøk for å teste effekten av tre strukturelt forskjellige beta-mannaner, og vi er i ferd med å analysere resultatene. Dette prosjektet vil definere hvordan nye fôringredienser kan forme mikrobe-vert-interaksjoner i laks, noe som kan føre til forbedret fiskehelse og fiskevekst. I tillegg jobber jeg med kloning og karakterisering av flere enzymer for bruk av tilsetningsstoffer av menneskelige tarmbakterier. Disse enzymene vil bli brukt til å generere nye versjoner av tilsetningsstoffene som er skreddersydd for å øke andelen av fordelaktige mikrober i det komplekse tarmøkosystemet.

Andre prosjekter inkluderer bruk av enzymer for omdannelse av biprodukter fra meieriindustrien til bærekraftige produkter av høy verdi, med applikasjoner innen næringsmiddel og farmasøytisk industri.

Ove Øyås

Postdoktor
Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap

Foto: Håkon Sparre, NMBU

Jeg er systembiolog. Det betyr jeg ser på et biologisk system (f.eks. en eller flere celler) som en helhet; i stedet for å se på enkeltkomponentene (gener eller molekyler) hver for seg, ser jeg på sammenhengene mellom dem og hvordan de gir opphav til systemets funksjon.

Verktøyet jeg bruker er matematiske modeller som bruker informasjon fra hele genomer og andre store datasett til å gjør rede for alle biokjemiske reaksjoner vi tror kan skje inne i en celle. Det som motiverer meg er å bruke disse modellene til å besvare biologiske spørsmål og angripe viktige samfunnsutfordringer, fra human helse til lakseoppdrett.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Systembiologi er et forholdsvis nytt og interdisiplinært fagfelt og jeg henter mye inspirasjon fra forskere i tilstøtende disipliner. Jeg synes også det er spennende å finne fram til enkle og generelle prinsipper som kan brukes til å forklare biologiske systemers oppførsel, gjerne med utgangspunkt i evolusjon og utvikling av optimale løsninger.

I tillegg er naturen en viktig kilde til inspirasjon og spørsmål, fra mikronivå (hvorfor utveksler tarmbakterier spesifikke molekyler?) til makronivå (hvorfor oppfører en laks seg slik den gjør?).

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Jeg jobber for tiden med flere ulike prosjekter som alle fokuserer på modellering og analyse av data fra laks. Et hovedmål er å bruke modeller til å utvikle nytt fôr basert på bærekraftige planteingredienser som også er gode for laksen, noe som krever en helhetlig forståelse av samspillet mellom fôret, laksen og bakteriecellene i tarmen. For å oppnå dette, utvikler jeg nye metoder som gjør det mulig å bygge og analysere modeller av slike store multicellulære systemer.

Marian Schubert

Forsker
Fakultet for biovitenskap


Jeg er evolusjonsbiolog og genetiker og jobber mest med planter. Jeg forsker for eksempel på hvorfor noen gressarter tåler frost og kan vokse i Norge, mens andre, beslektete gressarter dør allerede ved 10 grader.

Jeg studerer hvordan forandringer i gener og genuttrykk fører til miljøtilpassinger og hvordan vi kan utnytte slik genetisk kunnskap til å utvikle nye korn- og gressorter i norsk landbruk. Jeg jobber både med grunnforskning og anvendt forskning og syns det er utrolig spennende å studere evolusjonen i forskjellige tidsperioder, fra få år til flere hundre million år tilbake.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg får inspirasjon i naturen. Opprinnelig startet min forskningskarriere som biosystematiker, rett og slett fordi jeg var så fascinert av den uendelige biologiske variasjonen vi observer. Jeg ble enda mer imponert da jeg skjønte at det “bare” er evolusjonen som fører til så mange ulike former, livsmåter og tilpassinger.

Jeg vil forstå hvordan evolusjon fungerer. Jeg vil vite hvordan endringer i gener og genuttrykk påvirker enkelte individer, populasjoner eller arter. Jeg vil vite hvordan organismer og organismegrupper evolverer i løpet av ti år, ti tusen år og ti million år.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Akkurat nå jobber jeg hovedsakelig på to prosjekter:
I det første prosjektet skal vi finne ut hvilke gener som forårsaker at noen planter blomstrer tidligere etter at de opplever en periode med korte dager.

Denne mekanismen kalles kortdagsvernalisering og er en tilpassing til tempererte klima med ulik daglengde utover året. Selv om fenomenet har vært kjent i over 80 år, vet vi fortsatt lite om hvilke gener som styrer denne prosessen og hvordan disse evolverte.

I det andre prosjektet prøver vi å ruste norsk fôrgressproduksjon til framtidige klimautfordringer. Norsk klima kommer til å bli varmere, og dette vil utvide dyrkningsområde for noen gressorter til nordligere strøk. Samtidig får vi flere ekstreme værforhold, og vintrene kommer til å bli mer variable med blant annet mindre isolerende snødekker og korte varme perioder innimellom. Vi jobber med å øke genetisk diversitet i foredlingsmaterialet til flerårige raigrass, det mest brukte fôrgresset i Europa.

Den økte genetiske diversiteten fører til mer variasjon i vårt raigrass-materialet, slik at vi kan selektere de mest vinterherdige og vedvarende sortene.

Marco A. Vindas

Forsker
Veterinærhøgskolen

Foto: Håkon Sparre, NMBU

Jeg er atferdsnevrobiolog og fysiolog. Jeg studerer hovedsakelig hvordan hjernen regulerer oppførselen til fisk. I mitt arbeid bruker jeg atferdstester, samt molekylære, histologiske, nevrokjemiske og morfologiske metoder for å forstå hvilke hjerneområder og signalstoffer som regulerer for eksempel frustrasjon, forventing, depresjon-liknende atferd og angst/frykt.

Fiskehjernen er faktisk mer lik pattedyrhjernen enn man kanskje skulle tro. Den har de samme signalsystemene som oss og disse systemene aktiveres på samme måte hos fisken som hos oss under liknende situasjoner. For eksempel, har fisken samme type belønningssystem i hjernen som oss. Hvis jeg gir fisken belønning for så å plutselig ta den fra dem, blir de frustrerte og sinna! Hvis de blir utsatt for langvarig stress, utvikler de depresjons-liknende tilstander og hvis de trener får de bedre hjernehelse og læringsevne akkurat som oss mennesker.

Dette er veldig interessant og åpner for at våre forskningsresultater kan brukes også for å forstå hjernemekanismer på tvers av arter.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg har alltid vært fascinert av naturen og betrakter meg selv som en fiskenerd. Som liten gutt, brukte jeg timevis i vannet med svømmemaske og observerte dyrelivet i havet. Dette førte til at jeg ble dykkeinstruktør og reiste verden rundt i flere år før jeg startet min karriere som forsker.

Jeg blir inspirert av det ukjente og takker alltid ja til nye utfordringer. Jeg syns også at det er veldig inspirerende å formidle forskningsresultater og at det er veldig spennende å snakke med folk (kolleger, studenter, osv.). Man får alltid gode ider særlig når man snakker med de som er utenfor fagfeltet.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Nå får tiden jobber jeg med flere prosjekter. Vi prøver å forstå hvordan signalstoffet serotonin regulerer depresjons-liknende tilstander hos oppdrettslaks og hvordan vi kan hindre/reversere dette. I et annet prosjekt prøver vi å forstå hvordan miljøberikelse påvirker fiskevelferd. Vi bruker steiner, planter, strøm og andre fysiske faktorer for å etterlikne fiskens naturlige miljø med mål om å forbedre fiskelivet i fangenskap.

Jeg jobber også med et prosjekt hvor vi kartlegger hvilke hjerneområder som aktiveres når fisk lærer og belønnes. Jeg er også involvert i to prosjekter på hjertehelse hos laks. Her prøver vi å kartlegge hvordan forskjellige miljøfaktorer påvirker utviklingen av laksehjertets form, funksjon og sykdomsresistens.

Live Heldal Hagen

Forsker
Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap

 
Jeg er mikrobiolog og studerer hvordan samfunn av ulike mikroorganismer fungerer sammen for å løse komplekse oppgaver. Mikrobiologiske samfunn finnes nær sagt overalt og utgjør ofte en viktig rolle i miljøet de er i.

Jeg jobber med å kartlegge de funksjonelle rollene innad i disse mikrobielle samfunnene, og fordi mange mikrober er avhengige av hverandre for å eksistere eller fungere, bruker vi meta-omikk for å studere gener og proteiner direkte fra habitatene. I arbeidet med doktorgraden min var hovedfokuset de mikrobielle samfunnene i biogassreaktorer som omdanner organisk avfall til grønn energi.

Jeg har fremdeles en fot innenfor hos bioreaktor-mikrobene, men har i de senere årene jobbet mer med mikrober knyttet til vertsorganismers, som det i vomma til drøvtyggere. Gjennom min forskning håper jeg å kunne bidra til økt forståelse om hvordan mikrober samarbeider for å for eksempel bryte ned plantefiber - et samspill vi kan lære av for å skape en bærekraftig industri og matproduksjon for fremtiden.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Naturen har fascinerende måter å løse problemer på, og jeg syns det er utrolig inspirerende å lære om organismene og mekanismene som gjennom evolusjon og tilpasning har hver sin rolle i et finurlig samspill. Entusiasmen øker for hver bit som faller på plass, samtidig som nysgjerrigheten på det ukjente trigges. Litt som å pusle puslespill, ofte med bare sorte brikker.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Akkurat nå jobber jeg med mikrobesamfunnet i kuvomma for å få en bedre forståelse av samspillet mellom fôret, kua og dette effektive sammensuriet av ulike mikroorganismer som drøvtyggere er så avhengig av. Blant annet skal vi fore kyr med en liten klype tang og tare.

Tang og taren vi bruker har tidligere vist å hemme produksjonen av metan i kuvomma, og er derfor en potensiell kandidat for å redusere klimaavtrykket fra matproduksjonen i en verden der vi stadig trenger mer og sikrer matforsyninger. Hvordan mikrobesamfunnet responderer når funksjoner endres, og hvordan det igjen påvirker kua, er noe av det vi håper å få svar på.

Davide Porcellato

Førsteamanuensis
Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap


Jeg er forsker innen matvitenskap og jobber med flere problemstillinger innen dette feltet. I min forskning er jeg interessert i å studere hvordan ulike former for prosessering påvirker matkvaliteten.

Forskningen min har primært vært knyttet til verdikjeden for melk, og mitt forskningsfokus har vært å utvikle modeller for å kunne optimalisere prosessering for at den mikrobiologiske, kjemiske og sensoriske kvaliteten av fermenterte meieriprodukter kan optimaliseres.

Jeg har vært involvert i prosjekter relatert til ulike trinn i verdikjeden, fra primærproduksjon (på gårdsnivå) og videre til den industrielle prosesseringen av mat. Jeg tror at å forbedre kvaliteten og holdbarhet på råvarer samtidig som man tar i bruk nye innovative produksjonsprosesser vil bidra til å løse mange av de utfordringene som er knyttet til bærekraftig matproduksjon.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Kunnskap om mat og bearbeiding av mat har potensiale til å løse mange av de fremtidige utfordringene i samfunnet vårt for å oppnå nasjonale og internasjonale bærekraftsmål. Å jobbe mot en bedre ressursbruk (f.eks. bedre råvarer) og reduksjon av matsvinn (f.eks. unngå forringelse av matvarer og forlenge holdbarheten), inspirerer meg.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
De siste årene har jeg vært involvert i forskjellige forskningsprosjekter som har hatt til formål å: 1) Identifisere hvordan mikrobiota som finnes i rå melk kan overleve prosesseringsleddet og dermed i hvilket omfang de finnes og påvirker kvaliteten i de ferdige meieriproduktene og 2) hvordan syrekulturer (starterkulturer) som brukes ved produksjon av fermentert mat, påvirkes av produksjonsprosessen både i eksisterende, men også i nye, matproduksjonssystemer. Samtidig er jeg også involvert i et EU-prosjekt som tar sikte på å øke den innovative bruken av mikrobiomer for bærekraftig matproduksjon.

Magnus Ø. Arntzen

Forsker
Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap

Jeg er forsker og jobber med mikrobielle samfunn fra jord og sediment. Spesielt er jeg interessert i områdene rundt innsjøer hvor det vokser busker og trær, og hvor det samtidig er avrenning fra nærliggende jorder.

Dette skaper unike soner med tilgang på både nitrat fra gjødsel og cellulose fra blader og kvister, som gir god grobunn for mikrobiologiske miljøer som kan bryte ned cellulose og samtidig konvertere nitrat.

Jeg benytter meg av en kombinasjon av moderne ‘omics teknologier (metagenomikk og metaproteomikk) for å studere hvilke mikroorganismer som befinner seg i disse miljøene og hvilke enzymer de benytter seg av. Kanskje har de noen enzymer vi ikke kjenner til fra før?

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg er veldig nysgjerrig av natur og finner stor glede i å finne ut hvordan ting fungerer. Dette innebærer at jeg gjerne kan grave meg dypt inn i et stort datasett i lang tid for å finne intrikate sammenhenger. Men jeg er også veldig glad i å diskutere disse dataene med mine dyktige og ivrige kollegaer og sammen trekke konklusjoner som fører vitenskapen fremover - det inspirerer meg!

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
For tiden jobber jeg med noe som kalles anrikningskulturer. Jeg har hentet sedimentprøver fra ulike eutrofierte vann (vann med økt tilførsel av næringstoffer) i Viken fylke og satt opp vekstflasker der de mikrobielle samfunnene kan få utvikle seg over tid.

Målet er å gi gunstige vekstbetingelser for de mikrobene som kan bryte ned cellulose mens de konverterer nitrat, mens andre mikrober dør ut. Slik skal de altså stå i 6-12 måneder før jeg skal analysere de - da blir det lettere å finne nåla i høystakken.

Hanne Fjerdingby Olsen

Postdoktor
Fakultet for biovitenskap


Jeg er opprinnelig utdannet innen kvantitativ genetikk og tok doktorgraden min innen genetisk variasjon og forvaltning av nasjonale hesteraser. Etter å ha jobbet mange år med forskning innen dette feltet, ble det for tre år siden utlyst en innstegsstilling på fakultetet som skulle utvikle kunnskap om livsløpsanalyser (LCA) innenfor husdyrproduksjon, og jeg grep sjansen til å gjøre noe litt annet.

Etter å ha jobbet med bærekraft i tre år nå, ser jeg hvor viktig det er å ha kunnskap om hele systemet og ha en helhetlig tilnærming til bærekraft. Bærekraft er et litt forslitt begrep som jeg tenker vi må fylle med ny mening for å møte framtidas utfordringer.

Vi på NMBU skal levere kunnskap om hvordan vi kan produsere mat og utnytte ressurser på en best mulig måte, uten at det ødelegger mulighetene i uoverskuelig framtid. Det er et stort ansvar og krever både detaljert og helhetlig kunnskap!

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg er mest kreativ når jeg jobber i team sammen med folk som kan litt andre ting enn meg selv. Det å drive forskning og undervisning innen bærekraft er i seg selv en åpen invitasjon til tverrfaglighet. Jeg har fått mange muligheter til å møte mange spennende folk hvor vi til sammen får til ganske mye bra.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Jeg er med på mye forskjellig, men det som har mest fokus akkurat nå er et fireårig prosjekt jeg leder, hvor vi blant annet utvikler modeller for å dokumentere bærekraft i norske husdyrproduksjonssystemer. Vi vil også se på bruk av ressurser og hvordan utvikling av norsk husdyrproduksjon kan bidra til best mulig bærekraft i matsystemet vårt.

Kristian Berland

Førsteamanuensis 
Fakultet for realfag og teknologi

Jeg leder forskergruppen materialteori og informatikk. Vi er et lite team som prøver å oppdage framtidens avanserte materialer med hjelp av data-eksperimenter.

Nye materialer er helt essensielt for en mer bærekraftig framtid og legger grunnlaget for alt fra  hydrogenproduksjon, batterier og solceller, til mindre energikrevende datamaskiner.  

Vi benytter atomistiske metoder basert på grunnleggende fysikk og kvantemekanikk og på denne måten kan vi studere både kjente og hypotetiske materialer på lik fot. I det siste har vi begynt å benytte maskinlæring og intuitive verktøy for å kunne mer effektivt velge ut lovende materialer.  

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg elsker konsepter, spesielt kraftfulle konsepter, som kan gjøre at vi kan løse problemer på en ny og bedre måte. Aller mest glede finner jeg i samspillet mellom det å diskutere med skarpe og oppvakte samarbeidspartnere og gruppemedlemmer og så få ro til å tenke for meg selv mellom diskusjonene.  

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Akkurat nå leser jeg meg opp på hvordan molekylkrystaller kan oppføre seg, spesielt de som er laget av små molekyler. Dette er krystaller som til forskjell fra "vanlige" materialer hvor byggesteinene er atomer koblet sammen med kjemiske bindinger, er byggesteinene små molekyler holdt sammen av intermolekylære krefter.

Slike molekylkrystaller er mest studert i forbindelse med farmasøytiske produkter, men jeg er mer interessert i hvordan de kan benyttes som smarte aktive materialer i høyteknologi.  

I bakgrunnen regner datamaskinene nå på ulike termoelektriske materialer. Dette er materialer som kan konvertere varmeforskjeller til elektrisitet. Litt mer effektive materialer av denne typen kan gjøre at det lønner seg å bruke de til å konvertere spillvarme til strøm, men det er litt av et puslespill.

Materialene må ha mange sammenfallende og nesten selvmotsigende egenskaper, som å lede minst mulig varme samtidig som det leder strøm effektivt. Perfekt å utforske med storskala dataeksperimenter. 

Heidi S. Nygård

Førsteamanuensis
Fakultet for realfag og teknologi


Jeg er utdannet innen miljøfysikk og fornybar energi, og jeg forsker på framtidens bærekraftige kraftsystem. Kraftsystemet vårt er inne i en enorm omveltning. Vi har et økende energiforbruk, samtidig som vi må ha et økt fokus på miljøet for å nå klimamålene.

Det er nødvendig å fase ut fossile energikilder som kull, olje og gass, med andre ord å avkarbonisere kraftsektoren. En mulig løsning er elektrifisering, der forbruket av fossil energi erstattes av elektrisk energi fra fornybare kilder. På forsyningssiden betyr dette en økt andel uregulerbar elektrisitetsproduksjon som vind- og solkraft. På etterspørselssiden får vi et nytt forbruksmønster, blant annet på grunn av høyintensiv lading av elektriske kjøretøy. Dette fører til et mer komplekst strømnett.

Jeg forsker på nye måter å drifte framtidens strømnett mer optimalt, blant annet ved å undersøke om vi kan ta i bruk fleksibel effekt hos forbrukere.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg har alltid vært fascinert av naturvitenskap, og spesielt fysikk. Jeg ønsker ikke bare å observere hva som skjer, men også forstå hvorfor det skjer. Jeg blir inspirert av å dele og diskutere denne oppriktige nysgjerrigheten med de rundt meg, enten det er familie, venner, studenter eller kollegaer.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
For å imøtekomme utfordringene med endret forsynings- og forbruksmønster kan vi ta i bruk fleksibel effekt hos forbrukere. Både husholdninger og næringsbygg har en rekke fleksible strømkomponenter, som f.eks. solceller, batterier, elektrokjeler for varmtvann og kjølelagre.

I forskningsgruppen min jobber vi med å utvikle datadrevne metoder for å forutsi framtidig produksjon og/eller forbruk for disse basert på historiske data og eksterne parametere som f.eks. temperatur eller bygningsaktivitet. Videre kan dette brukes som input i modeller for å forutsi strømfleksibilitet, det vil si hvordan strømkomponentene kan være fleksible ressurser som kan tas i bruk for å avlaste strømnettet.

Akkurat nå ser vi på hvordan vi kan bruke batterier i parkerte elbiler som midlertidige energilager og styre energikrevende utstyr i bygninger. Da kan vi bruke mer elektrisitet om natten og mindre om morgenen og ettermiddagen, slik at vi får jevnere forbrukskurver og dermed reduserer behovet for kostbare og arealkrevende utbygginger av strømnettet.

Melanie Sommerville

Postdoktor
Fakultet for landskap og samfunn
 

Jeg er en geograf som studerer sosiale og miljømessige endringer i samfunn. Jeg er spesielt interessert i to sektorer som ser ut til å være i hver sin ende av den økonomiske sektoren: jordbruk og finans. Jeg undersøker hvordan aktiviteter i disse sektorene på den ene siden opprettholder eksisterende ulikheter og nedbrytning,og på den andre siden bidrar til positive sosiale og økologiske endringer.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg er sterkt motivert av kamper for sosial og økologisk rettferdighet rundt om i verden og vil gjøre mitt for å fremme disse kampene. Jeg jobbet utenfor akademia i mange år og verdsetter den praktiske kunnskapen og kontaktene jeg fikk gjennom disse erfaringene.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Jeg har nettopp startet et nytt prosjekt der jeg skal se på nyere utvikling i den sørafrikanske viltoppdrettssektoren og dens konsekvenser for ulikhet på landsbygda, rasediskriminering og tap av biologisk mangfold. Fremtidige prosjekter som står på planen er undersøkelser av ressurskonflikter i Sør-Afrikas fellesområder, og norske investeringer i landbruks- og bevaringsprosjekter i Afrika, sør for Sahara.

Aida Cuni-Sanchez

Fakultet for landskap og samfunn

Jeg studerer tropiske skoger fra både økologiske og samfunnsvitenskapelige synspunkter. Forskningen min dreier seg om tropisk skogsdynamikk og karbonlagre, skogøkosystemtjenester, skogbevaring, tradisjonell økologisk kunnskap og lokalsamfunnets tilpasning til klimaendringer. Jeg har vært involvert i flere tverrfaglige forskningsprosjekter som involverte feltarbeid i over ti land i tropisk Afrika.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg inspireres både av natur og urfolk. Jeg vil sørge for at begge fortsetter å eksistere for generasjonene framover. Mine afrikanske studenter er spesielt inspirerende å jobbe med. De er drevet av sitt engasjement for å gjøre deres verden til et bedre sted.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
De siste årene har forskningen min dreid seg om hvordan lokalsamfunn kan bruke tropiske skoger bærekraftig, som for eksempel hvilke arter de kan høste med hvilke volumer og hastigheter. Jeg studerer også hvor mye karbon tropiske skoger lagrer, og hvordan de hjelper til med å dempe - eller bidra til klimaendringene (når de blir avskoget).

Erik Aschehoug

Førsteamanuensis
Fakultet for miljøvitenskap og naturressursforvaltning

Jeg er samfunnsøkolog, og forskningen i labgruppen min utforsker de økologiske konsekvensene av artsinteraksjoner. Dette er et stort tema som spenner fra enkeltpersoner til lokalsamfunn og påvirker økosystemenes funksjon.

Vi gjør dette på alle måter vi kan: drivhuseksperimenter, felles hageeksperimenter, felteksperimenter, store observasjonsstudier, restaureringseksperimenter i sanntid og empirisk baserte modeller. Ofte dreier forskningen seg om planter og organismene de samhandler mest med, for eksempel mikrober og insekter.  Min forskergruppe jobber også med mange forskjellige aspekter av naturen.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Vitenskapens historie har lært oss at de beste ideene og forskningen stammer fra manges arbeid. Derfor er forskning i vår gruppe svært samarbeidsvillig, og vi tar sikte på å danne synergier som presser vårt arbeid til et nivå vi ikke kunne oppnå på egen hånd. Vi fordyper oss også i naturen og omgir oss med nysgjerrige og engasjerte studenter, venner og kolleger. Dette er en inspirasjon for oss alle.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
For tiden utforsker min forskergruppe forholdet mellom planter og mikrober i arktiske alpine områder. En stor ukjent i økologi er måten mikrober kan hjelpe planter i ekstreme miljøer. Etter hvert som det arktiske alpinanlegget gjennomgår raske temperaturendringer, prøver vi å forstå hvordan mikrober kan hjelpe viktige plantearter til å overleve.

Rasmus Bovbjerg Jensen

Postdoktor
Fakultet for biovitenskap
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Rasmus Bovbjerg Jensen
Rasmus Bovbjerg Jensen Foto: Privat

Jeg er ansatt i en innstegsstilling innen komparativ ernæring av husdyr med spesielt ansvar for undervisning, veiledning og forskning innen ernæring av hester. Jeg har en bakgrunn innen husdyrvitenskap fra Københavns Universitet, hvor jeg som stipendiat jobbet med energi og karbohydratomsetning hos hester.

Karbohydrater er komplekse og utgjør mesteparten av det fôr hesten spiser. Det er derfor viktig å forstå hvordan forskjellige karbohydrater omsettes i hestens mage-tarmsystem.

Målet med min forskning og undervisning er å øke kunnskapen om korrekt foring av hester (og andre husdyr) så de kan prestere best mulig og unngå at de blir syke. Den grunnleggende forståelse for ernæring er også viktig for å kunne utnytte våre ressurser på en bærekraftig måte, og ivareta nasjonale og globale utfordringer i relasjon til fremtidens matproduksjon.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Jeg henter inspirasjon fra mange forskjellige plasser, men nysgjerrigheten for å forstå hestens fysiologi og prestasjon er en viktig kilde til inspirasjon. Vi er et lite, men veldig fint team av studenter, stipendiater, teknikker og forskere som jobber sammen, noe som er meget inspirerende.

Jeg underviser på en del forskjellige emner, hvor jeg møter nysgjerrige og engasjerte studenter og stipendiater med forskjellig bakgrunn. Diskusjoner og spørsmål fra undervisningen gjør at man ser tingene fra forskjellige vinkler.

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Akkurat nå jobber jeg på forskjellige prosjekter. I mange år har NMBU hatt unike forskningsfasiliteter innen ernæringsforskning på hester, fasiliteter man ikke finner andre steder i verden.

Sammen med studenter, stipendiater og andre NMBU-forskere og internasjonale kollegaer jobber vi blant annet med å forstå hvordan de forskjellige karbohydrater i gress omsettes i fordøyelseskanalen hos hester.

Vi jobber sammen med kollegaer med spesialkompetanse innen mikrobiologi, plante-, veterinær- og husdyrvitenskap, noe som er med på å gi prosjektene en tverrfaglig profil.  I denne video får man et lite innblikk i et av prosjektene.

Sabrina Rodriguez-Campos

Førsteamanuensis
Veterinærhøgskolen


Jeg er veterinær med spesialisering innen bakteriologi
og jeg jobber med bakterier som forårsaker zoonotiske neglisjerte sykdommer. Zoonotisk betyr at disse sykdommene kan smitte mellom dyr og mennesker. Neglisjert refererer til sykdommer som er vanlig blant verdens fattige befolkning og som man har i liten grad prioritert å bekjempe.

Min forskning fokuserer på interaksjoner mellom vert og bakteriene og mellom vert og mikrobiom ved infeksjon. Jeg er spesielt interessert i de sjukdomsfremkallende bakteriene som fører til reproduksjonssykdommer hos produksjonsdyr, deres tilstedeværelse i miljøet og den mulige trussel de kan utgjøre mot folkehelsen.

Hvor henter du inspirasjon fra?
Å jobbe med forskning betyr å være i konstant utveksling med andre forskere - nasjonalt og internasjonalt, og jeg synes dette er veldig spennende og motiverende.

Videre gjør muligheten til å overføre kunnskapen og entusiasmen min til studenter på ulike utdanningsnivåer denne jobben veldig morsom. Som forsker må du jobbe hardt for å komme deg videre. Du må konkurrere om finansiering og publisere resultatene, og du lykkes ikke alltid, men når du gjør det, er det veldig givende. 

Hva jobber du med i forskningen din akkurat nå?
Akkurat nå jobber jeg med å identifisere hvordan den zoonotiske bakterien Leptospira interagerer med morkaken hos kuer og forårsaker reproduksjonsproblemer, og hvis Leptospira er relevant i Norge. Jeg er også involvert i forskergruppen som studerer hundesykdomsutbruddet som fikk mye medieoppmerksomhet det siste året. To ph.d.-stipendiater jobber med meg om disse spennende temaer.

Fakta

Satsing på forskertalenter

Forskertalenter for bærekraft» er et to-årig program for 21 vitenskapelig ansatte ved NMBU. Programmet har til hensikt å gi vitenskapelig ansatte økte muligheter til å utvikle seg som forskere, veiledere og innovatører, og samtidig bygge kompetanse slik at de stiller sterkere i konkurransen om finansiering fra toppforskningsprogrammer i bl.a. EU og Forskningsrådet.

Publisert - Oppdatert

Del på