Hvordan kan reindrifta tilpasse seg klimaendringene?

—  For min del skal jeg ta utgangspunkt i synet samiske reindriftutøvere i Finnmark har på miljøendringer. Jeg er interessert i hva de selv ser på som viktig for å gjøre reindrifta bærekraftig, sier Andrei Florin Marin, forsker ved NMBUs Institutt for miljø- og utviklingsstudier, Noragric.  

Han deltar i et ambisiøst, internasjonalt forskningsprosjekt hvor målet er å bidra til at folkegrupper i Arktis på best mulig måte kan tilpasse seg endringer i klima og biodiversitet i framtiden.

Rein, mennesker og økosystemer 
Marin har tidligere forsket på gjetersamfunn i Mongolia og Etiopia om lignende temaer. Han ser noen felles trekk:

— Den offentlige debatten og forvaltningsmodellene rundt slike samfunn er ofte unyanserte. I Norge, Sverige, Finland og Russland snakkes det mye om problemer rundt antall rein, at for mange rein kan skade miljøet, og den type spørsmål. Min erfaring er at dette en for grovmasket og forenklet historie om hva som er viktig for den komplekse dynamikken mellom rein, mennesker og økosystemer.

Marin ønsker derfor å avdekke et mer mangfoldig bilde av hva reindriftsutøvere selv synes er viktig for at de skal klare å tilpasse seg klimaendringene. Hvilke landskapsformer og plantesamfunn har størst betydning? Hvilke endringer i klimaet påvirker rein og økosystemer mest? Denne typen lokal kunnskap skal innlemmes i det som forskerne omtaler som utviklingsmodeller for regionen:

— Det blir for eksempel interessant å se hvordan reineiernes prioriteringer passer sammen med den nasjonale politikken rundt det grønne skiftet. CHARTER har en hel arbeidspakke som jobber for å gi innspill til politiske prosesser og alternative veier for utvikling, opplyser han.  

Å inkludere urfolk, alternative ideer og prioriteringer i slike utviklingsmodeller utgjør for øyeblikket et paradigmeskifte i utviklingsstudier, ifølge forskeren.

—  Det er nå en del av pensumet for studentene på Noragric. Det vil være bra å legge til ny empirisk forskning i dette arbeidet, sier han.

Jobber sammen med reindrifta
Urbefolkningsgrupper som samene i Norge, Sverige og Finland, og nenetsene i Sibir, er med som prosjektpartnere i CHARTER. De fleste av forskerne i prosjektet har flere tiår lange forhold til disse samfunnene, noen av dem er sámi eller nenets selv.

— Enda viktigere er at vi har en transdisiplinær tilnærming til forskningen vår. Det vil si at vi tar sikte på å forene vitenskap fra forskjellige fagområder med lokal kunnskap i alle ledd av vår forskning, forteller Marin, og legger til:

— For eksempel vil jeg snart starte feltarbeidet mitt i Finnmark med noen forskningsspørsmål i tankene. Men jeg vil møte reindriftsutøverne for å diskutere disse spørsmålene og be dem om forslag til justeringer og endringer av hva vi skal legge vekt på.  

Ulike verdenssyn
Det han ønsker, er å finne ut hvor skoen trykker mest for dem det gjelder. Marin understreker at denne typen felles kunnskapsutvikling er en viktig del av prosjektet.

— Vi ser i vårt felt at mange av problemene, som dårlige resultater i miljøforvaltning eller klimatilpasning, skyldes manglende relevant kunnskap fra lokalbefolkningen. Lokalbefolkningen selv tar ofte utgangspunkt i andre slags verdenssyn og ambisjoner enn en vestlig generell modell for det som vil si å leve et godt liv. I løpet av de neste fire årene vil vi jobbe hardt for å lukke dette gapet og vise til alternative måter å tenke på bærekraft for reindriftsnæringa.

Etterlengtet samarbeid mellom natur— og samfunnsvitere
CHARTER—prosjektet er finansiert av et program fra EU—kommisjonen som ser på endringer i klima, miljø og sosiale samfunn i det som kalles kryosfæren, det vil si i regioner i verden der vann er i fast form. Is i forskjellige former, fra havis til permafrost, med andre ord.

Marin mener det er uvanlig for en prosjektutlysning som tar utgangspunkt i naturfag at den ikke bare oppmuntrer til å 'legge til det sosiale', som han sier, men at den faktisk legger mye vekt på de sosiale aspektene både når det gjelder å forårsake miljø- og klimaendringer og hvem som lider av dem.

— Enda mer overraskende er det at kommisjonen oppfordrer eksplisitt til å få med seg synspunkter fra folk med levebrød som er direkte berørt av endringer i klima, miljø og biologisk mangfold. Så dette er en perfekt mulighet for forskere som er interessert i å forene miljø- og samfunnsvitenskap.

I prosjektet er det for eksempel folk som har jobbet med hvordan endringer i havis, permafrost, isbreer har foregått i de siste tiårene eller årtusener. Det er også klimatologer som har studert nylige klimaendringer, men også arkeologer og paleo-økologer som studerer eldgamle klima- og miljøforhold. De skal jobbe med antropologer, arkeologer og samfunnsgeografer som studerer endringer i de lokale samfunnene både når det gjelder språk, sosiale relasjoner og praksiser.

 

 

Relatert innhold
– Mediene stiller for få kritiske spørsmål i reindriftssaker

– Mediene stiller for få kritiske spørsmål i reindriftssaker

Forsker mener norske journalister ikke gjør nok for å ettergå statens påstander om bærekraftig reindrift. 

Vil gi reindrift status som verdensarv

Vil gi reindrift status som verdensarv

NMBU-forskere har bidratt til ny bok om reindrift som foreslår å føre den samiske reindriften på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Published 4. February 2021 - 9:08 - Updated 6. February 2021 - 20:40