Fjørfehuset Fjørforsk har allerede vært i drift et års tid, og snart flytter nye slaktekyllinger inn for å bidra til fôringsforsøk med utprøving av norsk korn i et fôr med ny og grøvre struktur. Godt for kyllingen og godt for klimaet.
Forskningsaktiviteten i det nye fjørfehuset på Ås gård gjør det mulig å gjennomføre fremtidsrettet forskning med klima og miljø i fokus i både stor og liten skala. Det nye anlegget passer både til forskning og til anvendt utprøving for fôrindustrien.
Professor Birger Svihus ved NMBU er glad for at forskningsfasilitetene endelig er på plass, for det er behov for å få fart på forskningen på fjørfe. Etter at det gamle forskningshuset for fjørfe ble lagt ned i forbindelse med ombyggingene på NMBU har det vært liten aktivitet på forskningssiden de siste årene.
─ Det har vært gjennomført noen forsøk i utlandet og noen i leide lokaler i Norge, men det har ikke vært så velegnet som dette nye fjørfehuset, sier Svihus.
I tillegg til liten aktivitet er det få fjørfeforskere i Norge, men nå som Fjørforsk er på plass håper Svihus at antallet forskere vil øke.
─ Det er forskning på dyrevelferd og på veterinærsiden, men det er behov for forskere på andre fagområder på fjørfe, sier professoren.
Næringen ble med på etableringen av Fjørforsk
Da Ås gård ble bygget i 2015, var ikke forskningsfasiliteter for fjørfe med i Kunnskapsdepartementets budsjett. Men fjørfenæringen og NMBU ønsket å samle førsøksvirksomheten på slaktekylling, kalkun og konsumegg i nye felles forsøksfasiliteter på NMBU Campus Ås. Målet var at det nye forsøkshuset skal være tilgjengelig for hele bransjen. Fjørforsk egner seg for både for forsøksvirksomhet og næringsrettet forskning og utviklingsarbeid. Det er Senter for husdyrforsøk, NMBU som drifter Fjørforsk.
NMBU bidro med byggeklar tomt og forskutterte byggekostnadene, som senere ble finansiert av næringen.
En forutsetning for å drive fjørfeforskning
Fjørforsk dekker behovet både for forsknings -og utdanningsaktiviteter knyttet til blant annet fôr og fôring, dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet og ressursutnyttelse, og er ifølge Svihus omtrent en forutsetning for forskningen på fjørfe.
Nye prosjekt i kø
Det er først og fremst kjøttproduksjon og kylling det kommer til å forskes på i fjørfehuset, men det er også lagt opp til fasiliteter blant annet for verpehønsforsøk og unghøns.
Og at villigheten til forskningsfinansiering og behovet for forskning er til stede hos næringen ble bevist da Svihus nylig fikk innvilget to nye forskningsprosjekt med en totalramme på til sammen nærmere 30 millioner kroner. Midlene kom gjennom Fondet for forskningsavgift og forskingsmidler over jordbruksavtalen.
─ Det viser at det er et stort potensial, sier professoren.
Forbrukerne er opptatt av dyrevelferd, og slaktekylling har fått mye oppmerksomhet. Det har ført til at mer saktevoksende slaktekyllinger har fått plass i butikkhyllene. Men Svihus håper at det ikke er saktevoksende kyllinger som er fremtidens slaktekyllinger, fordi de er dårligere til å utnytte fôret.
─ Det fører til mindre matproduksjon og bærekraft, sier Svihus.
Det finnes en annen måte å bedre dyrevelferden på.
Det er fôret som må endres
Ifølge Svihus vil det beste være å fortsette med de hurtigvoksende slaktekyllingene vi har, fordi de har et stort vekstpotensial og en ekstrem fôrutnyttelse som må utnyttes. Han mener at det er fôret som må endres.
─ Ved å se på hva som kan gjøres med fôret og fôringen og på den måten senke tilveksthastigheten noe, kan dagens kyllinger bli enda bedre til å utnytte fôret, sier Svihus.
Han håper fremtidens produksjon av slaktekylling kommer til å foregå på fôr med en litt annen struktur og sammensetning enn i dag, slik at kyllingene spiser litt mindre og at tilveksten justeres gjennom fôring til en optimal tilvekst.
Grøvre struktur og annen sammensetning
Kyllingfôr består av finmalte ingredienser i pelletform som er lette å spise, men pelleten går lett i oppløsning, og ifølge Svihus er fjørfe egentlig ikke er så begeistret for pulveret i pelleten når det blir melete.
Dessuten vil ikke fordøyelseskanalen utvikle seg optimalt når kyllingen bare spiser det finmalte fôret.
Det er et problem i kyllingproduksjonen at fôret går så raskt igjennom fordøyelsessystemet at kyllingen ikke rekker å fordøye alt fôret ordentlig. Det gjør at kyllinger har tarmproblemer og får diare.
─ Så hypotesen er at når kyllingen får fôr med en litt annen struktur og sammensetning vil den utnytte fôret enda bedre, fordi fordøyelseskanalen får tid til å fordøye all næringen i fôret, sier Svihus,
Ifølge professoren behøver ikke kyllingen vokse så raskt når de fôres riktig, fordi det er kostnadsbesparende når de utnytter fôret bedre.
Mer klimavennlig fôrproduksjon
En annen fordel er at fôret som skal utprøves blir enklere og mer klimavennlig å produsere.
─ Hvis vi får det til vil det redusere energiforbruket i produksjonen betydelig, sier Svihus.
Håpet er også at kyllingen vil like fôret bedre enn bare pellet, at forutnyttelsen vil øke fordi kyllingen får tid til å fordøye fôret og tarmhelsen bedres slik at dyrevelferden av den grunn vil bli bedre.
─ Pelletering har mange fordeler og det gjør det lettere for kyllingen å spise fôret. Så det er om å gjøre å sørge for fôret har en form som kyllingen kan spise mye av og som samtidig har en struktur, sier Svihus.
Mer norsk korn i fôret
Slaktekylling har lavere norskandel i fôret enn andre husdyr, og forskningen som skal starte opp går også ut på å se på muligheten til å øke andelen norske fiber i fôret, som ved bruk av bygg og havre.
─ Vi ser på muligheten for å fjerne fiberfraksjoner i bygg og havre, slik at fôret blir mer konsentrert, samtidig som det påvirker strukturen i fôret. Det vil gjøre at utnyttingen av næringsstoffene i fôret maksimeres.
Muligheten kom med det nye fjørfehuset
Svihus er prosjektleder for begge forskningprosjektene "Grovpellets" og "Susbroil", og samarbeidspartnere er Veterinærinstituttet, industrien med Fiskå Mølle, Felleskjøpet og Nortura.
Sammen vil de to forskningsprosjektene på endret fôrstruktur og mer norske ingredienser i fôret utgjøre en ny satsing på fjørfeforskning som det nå er mulig å gjennomføre med det nye forskningssenteret for fjørfe på Ås gård.