Utvikler ny teknologi for arealplanlegging i verdensarvområder

Verdensarvområdene i Geiranger er case i forskningsprosjektet Twin Fjord.
Verdensarvområdene i Geiranger er case i forskningsprosjektet Twin Fjord.Foto: Shutterstock

I prosjektet Twin Fjord, hvor NMBU deltar, skal forskerne utvikle ny teknologi som gjør det lettere å legge til rette for bærekraftig arealplanlegging. 

- Med dette prosjektet ender vi ikke bare opp med en rapport, men med ny teknologi. Det blir et nytt digitalt støttesystem for medvirkning og konflikthåndtering i planlegging av arealer under press, sier Marius Grønning, førsteamanuensis ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU.

Teknologien skal utvikles i samarbeid med de som trenger den. Derfor er blant andre Stranda og Fjord kommune, som skal ta i bruk de nye verktøyene, med som partnere. Verdensarvområdene i Geiranger er case.

- Det er en prosjekttype som legger vekt på kompetanseheving, noe Norges forskningsråd nå satser mye på. Det blir spennende å få erfaring med denne måten å forske på. Prosjektets store styrke er den unike faglige sammensetningen i prosjektgruppa, legger Grønning til.

Digitale tvillinger skal støtte utøverne
-  Jeg har lenge studert og vært interessert i verdensarv og bevaring, forteller Ramzi Hassan som driver VR-laben på NMBU. Han har blant annet laget et digitalt arkiv av verdens kulturarv.

- I prosjektet Twin Fjord skal vi utvikle og ta i bruk såkalt tvillingteknologi, som er en teknologi som utfyller det vi fram til nå har jobbet med i VR-laben, sier Hassan.

Med tvillingteknologi brukes digitale tvillinger, det vil si nøyaktige digitale kopier av virkeligheten, som kan inkludere både et sted og prosesser. I disse kopiene blir det mulig å teste ut ulike løsninger på reelle problemstillinger. Fram til nå er teknologien mye brukt innen olje og gass-, luftfart- og bilindustrien, blant annet for å simulere arbeidsmodeller. Nå håper forskerne å bruke teknologien for å legge til rette for gode og velinformerte beslutninger i arealplanlegging.

Unik kompetanse på NMBU
Forskerne på NTNU, som leder prosjektet, var lenge på utkikk etter norsk kompetanse for å knytte de tekniske løsningene sammen med de komplekse problemstillingene som planleggere, politikere, utbyggere og offentlige etater står ovenfor.

- Det finnes mange forskningsmiljøer med teknisk kompetanse til å utvikle digitale verktøy. Men vi må også klare å forstå hvordan verktøyene kan gi verdi for brukerne. Hvordan kan vi gjøre det nyttig for planleggere, politikere og innbyggerne? Hvilke behov, krav og muligheter finnes? Her er NMBUs kompetanse innenfor arealplanlegging unik i Norge, sier prosjektleder ved NTNU, Dina Margrethe Aspen.

- Alle kan lage et verktøy, men det er ikke verdt noe hvis det ikke kan brukes, legger hun til. 

Håpet er at det nye verktøyet skal skape dialog og samhandling for alle involverte. NMBU er ansvarlig for den delen av prosjektet som ser på brukerperspektivet i arealplanleggingen (arbeidspakke 3). Det innebærer kunnskapsutveskling, dialog og samarbeid med bruk av den digitale tvillingen.

Områder under press
Fjord og Stranda kommune står overfor en rekke problemstillinger knyttet til turisme, næringsliv, verdensarv, naturvern, ras og flodbølge. Utvikling innen transport, energi og bygg kan skape behov for arealendringer. Da er det viktig å forstå hvilke konsekvenser arealendringer medfører med hensyn på bærekraft.

- Med det nye verktøyet skal vi gjøre det enklere for offentlige myndigheter, utviklere, innbyggere og andre aktører å avveie alle typer interesser. Det er på den måten snakk om et demokratisk digitalt verktøy som kan bidra til å ivareta for eksempel naturområder som er under stort press med økt trykk fra turisme og næringsliv, sier Ramzi Hassan.

- Verktøyet vil gjøre informasjonen mindre fragmentert og lettere tilgjengelig for å ta gode og velinformerte beslutninger, forklarer han.

Et resultat av ordinær undervisning
Det var en masteroppgave i by- og regionplanlegging som satte NTNU på sporet av et mulig partnerskap med NMBU.

- Jeg synes det er veldig gledelig at vi får oppmerksomhet som resultat av helt ordinær undervisning. Ramzi og jeg var veiledere for oppgaven «Planlegging som visuell tjenestedesign» skrevet av Ørjan Olsen Furnes i 2018. Oppgaven ble plukket opp av samarbeidsgruppa som utviklet prosjektsøknaden. På det første møtet med oss falt brikkene på plass for dem. Over natta er vi med på et prosjekt som har fått en tildeling på 15 millioner kroner, sier Grønning.

Stort samarbeidsprosjekt
Blant samarbeidspartnerne fra offentlig og privat sektor er Fjord og Stranda kommune, Stranda Hamnevensen, Stiftelsen Geirangerfjorden Verdsarv, Fjordhagen, Offshore Simulator Centre, Ålesund Kunnskapspark, Møre og Romsdal Fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. I tillegg er Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Norges Universitet for Miljø- og Biovitenskap (NMBU) og Universitetet i Bonn med som forskningspartnere.

Twin Fjord har sitt utspring i forskningsprosjektet SUSTRANS, som har utviklet nye modeller for å analysere transportsystemer ved naturbaserte turistdestinasjoner. Twin Fjord skal bygge videre på dette arbeidet og sikre at forskning både skapes og brukes i samarbeid med sentrale samfunnsaktører som sitter tett på problemstillingene. 

Se også pressemeldingen fra NTNU.

Publisert - Oppdatert

Del på