– En gledelig nyhet, sier professor Ruth Haug, ekspert på internasjonal matvaresikkerhet.
I dag ble det klart at Nobels fredspris går til Verdens matvareprogram, forkortet WFP (World Food Programme).
– Jeg støtter begrunnelsen. Vi står foran økende sult i verden og et stort behov for humanitær innsats for matvaresikkerhet. Prisen er også en støtte til multilateralt og internasjonalt samarbeid, sier Ruth Haug.
Ruth Haug er professor ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric, ved Fakultet for landskap og samfunn. Hun er blant Norges fremste eksperter på sammenhengene mellom landbrukspolitikk, -økonomi, matsikkerhet og ernæring.
Ifølge WFP kan koronaviruset føre til at ytterligere 10 millioner av verdens barn vil lide under akutt feilernæring. Både professoren og rektor Sjur Baardsen er svært positiv til årets tildeling.
– Dette er en anerkjent pris i seg selv. Og nå setter den dessuten en viktig problemstilling på agendaen. Prisen kan forhåpentligvis bidra til at WFP kan få mer finansiell støtte, for de har store utfordringer nå. De har ikke fått på langt nær det de har bedt om, og koronaepidemien har gitt økt sult, forklarer Haug, som tror at fredsprisen kan få en positiv effekt for pengestøtten til programmet.
– Jeg er veldig glad for denne tildelingen. Verdens matvareprogram gjør en kjempeinnsats for å utrydde sult, et arbeid som samtidig virker konfliktdempende, er med på å utrydde fattigdom og danner grunnlag for god helse og livskvalitet. Jeg merker meg at dette alene dekker de tre første av FNs bærekraftsmål. Matvareprogrammet er grunnleggende relevant for internasjonal solidaritet og fortjener både fredsprisen og mer ressurser, sier rektor Sjur Baardsen.
Fakta
FNs World Food Programme (WFP) hjelper årlig opp mot 100 millioner mennesker i 83 land, og er med dette den ledende humanitære organisasjonen i arbeidet for å bekjempe sult over hele verden.
Organisasjonen leverer matvareassistanse i katastrofesituasjoner, og arbeider med lokalsamfunn for å forbedre ernæring og bygge motstandskraft.
Det internasjonale samfunnet har forpliktet seg til å utrydde sult og oppnå matvaresikkerhet og forbedret ernæring innen 2030, men på verdensbasis har én av ni personer fortsatt ikke tilstrekkelig mat.