NMBUs professor emerita Brit Salbu utnevnt til ridder

Av Kristine Løwe

Foto: Håkon Sparre, NMBU

Professor emerita Brit Salbu er fjerde forskergenerasjon etter Madame Curie og har vært en foregangsperson innen sitt fagfelt gjennom flere tiår. I dag ble hun slått til ridder.

Hans Majestet Kongen har utnevnt professor emerita Brit Salbu til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hennes samfunnsnyttige virke.

– Utnevnelsen som ridder er en stor anerkjennelse av Salbus fantastiske innsats i vitenskapens tjeneste gjennom flere tiår. Salbus forskning har vært avgjørende for å kunne foreta bedre risikoanalyser knyttet til radioaktiv stråling og miljøgifter, sier NMBU-rektor Sjur Baardsen, og fortsetter:

– Hun har vært en foregangsperson, både nasjonalt og internasjonalt, innenfor fagfeltet radiokjemi. Vi er veldig stolte av at en av våre forskere får en slik utmerkelse, og det er bare å gratulere Salbu med nok en velfortjent anerkjennelse av fremragende forskning. 

Dekorasjonen ble overrakt under et arrangement i Festsalen, Urbygningen på NMBU, Campus Ås, mandag 5. oktober.

Inntil nylig ledet Salbu NMBU Centre for Environmental Radioactivity (CERAD) – et Senter for fremragende forskning (SFF). Hun har også ledet NATOs miljøsikkerhetspanel (SfS), har ledet forskningsprogram under Det internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) og har hatt mange viktige verv og lederroller knyttet til forskningen sin nasjonalt og internasjonalt.

– Jeg er ganske overveldet over den ære jeg har blitt tildelt, og jeg er også ganske ydmyk for jeg har mange å takke for et givende profesjonelt liv, sier Salbu.

Salbu har tidligere fått flere høythengende utmerkelser for sin forskning.

Blant annet er hun utnevnt til æresprofessor ved National University of Life and Environmental Sciences Ukraine (NUBIP) på bakgrunn av sin pionerrolle og store innsats innen forskning på radioaktiv forurensning, og er tildelt V.I. Vernadsky-prisen for fremragende bidrag til utvikling og formidling av Radioøkologi. 

Salbu er fjerde forskergenerasjon etter Madame Curie. Det er to forskergenerasjoner mellom Marie Curie og Brit Salbu.

Ellen Gleditsch var farmasøyt og jobbet hos Curie (1907-1911) og Alexei Pappas var doktorand hos Gleditsch og senere Brit Salbus doktorgradsveileder. Flere gaver fra Madame Curie, inkludert hennes doktoravhandling og bilder, har gått i arv mellom disse forskergenerasjonene og oppbevares i dag av Salbu på NMBU. Forøvrig ble Gleditsch utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i 1946, Pappas i 1979.

Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, en ulykke som fortsatt regnes som verdens verste kjernekraftulykke, var Brit Salbu en av de første utenlandske forskerne som kom til katastrofesonen.

Da Tsjernobyl-ulykken inntraff tilhørte området Sovjetunionen, og tilgangen til områdene var mildt sagt meget begrenset. Men takket være forskere fra Gomel og Kiev fikk Salbu tidlig tilgang til den såkalte sikkerhetssonen, en sone på 30 kilometer i radius rundt Tsjernobyl, og deltok aktivt i debatten om konsekvensene av ulykken.

Hun har derfor blitt hedret av Ukrainas Organisasjon for de overlevende etter Tsjernobyl-ulykken.

Hun fant radioaktive partikler i fjellområder i Norge, og hevdet at de kom fra ulykken i Tsjernobyl. Det var flere krefter som jobbet mot henne den gangen.Mange mente det ikke var mulig at radioaktive partikler hadde spredd seg så langt.

Men Salbu stod på sitt, og det skulle vise seg at hun fikk rett. På bakgrunn av dette har hun ledet to store internasjonale koordinerte forskningsprogrammer under IAEA vedrørende radioaktive partikler - knyttet til kilder, egenskaper og biologiske effekter.

–  I løpet av min forskerkarriere har jeg deltatt på mer enn 50 ekspedisjoner: i Norge og i mange andre land, fra Tsjernobyl områdene i Ukraina, Hviterussland og Russland og videre til Nordområdene, Kola og Ural til atomprøvesprengninger og urangruvedrift i de fleste land i Sentral Asia, via atombombeulykke i Spania og utarmet uran ammunisjon brukt i krigene i Kosovo og Kuwait, og til ulykken i Fukushima, forteller hun.

– Det viktigste vi har lært fra store atomulykker er at kompetansen må være på plass når vi trenger den. Så videre forskning er viktig både nasjonalt og internasjonalt for å redusere usikkerheten i konsekvensvurderinger. Av samme grunn er utdanning og rekruttering av kompetente unge forskere viktig både i Norge, i Europa og internasjonalt, påpeker hun.

Hun forteller at hun kom til Ås ett år etter Tsjernobyl-ulykken, og at det har vært – og fremdeles er - en spennende reise fra Isotoplaboratoriet via Laboratoriet for analytisk kjemi til CERAD.

– Jeg vil derfor takke alle gode medarbeidere for stor innsats på denne lange og spennende reisen, og jeg vil takke for inspirerende samvær med mer enn 100 utdannede studenter - hvorav fem allerede har blitt professorer, avslutter hun.

Fakta

Brit Salbu
Professor emerita

Publisert - Oppdatert

Del på