Klimaendringer gjør drikkevannet dårligere

  • Det vakre Jordalsvatnet i Bergen er drikkevannskilde for nesten 50 000 innbyggere. Foto: Gunnhild Riise.

    Det vakre Jordalsvatnet i Bergen er drikkevannskilde for nesten 50 000 innbyggere.

    Foto
    Gunnhild Riise

Over 80 prosent av drikkevannet i Norge kommer fra overflatevann som elver og innsjøer. Endringer i klimaet vil kunne påvirke vannkvaliteten i drikkevannskildene og gi utfordringer til renseanleggene. Dessuten kan det være vanskeligere å definere vannkvalitet enn du kanskje tror.

Klimaendringer gjør drikkevannet dårligere

- Det er spesielt to såkalte drivere som er viktige i forandringen av drikkevannskildene, forklarer førsteamanuensis Ståle Haaland ved NMBU.

- Den ene er temperatur, og den andre er nedbørsmønsteret.

Ståle Haaland forsker på vannkvalitet og har sammen med kolleger ved NMBU, NIBIO og SINTEF gjort forurensningsanalyser av en rekke drikkevannskilder, både i Norge og i utlandet. Spesielt har de undersøkt hvordan dødt organisk materiale, som er nedbrutte planter, løv og gress, påvirker kvaliteten på innsjøer og elver. Et eksempel er Jordalsvatnet, som er drikkevannskilde for nesten 50 000 mennesker i Bergens-området.

Klimaendringene kan medføre endring i temperatur og nedbørsmønster, gjerne i form av mer styrtregn. Det kan påvirke hvordan planter og annet organisk materiale brytes ned i grunnen rundt innsjøene. Det påvirker også hvordan materiale fra nedbørfeltet transporteres til innsjøen og hvordan dette omsettes og påvirker vannmassene.

På illustrasjonen over kan man se nedbørfeltet til Jordalsvatnet.

Foto
Haaland et al. 2015

Vannet i nedbørsfeltet siger ned til innsjøen, slik det alltid har gjort, men nå tar det med seg betydelig mer og annerledes sammensatt organisk materiale enn tidligere. Det endrer i første omgang vannkvaliteten i innsjøen. I neste omgang kan det endre vannet du henter ut av springen hjemme hos deg selv.

- Hvis det ikke blir godt nok renset på veien, kan vannet bli farget, få endret lukt og smak.

Men er det egentlig så farlig? Har vi blitt litt bortskjemte her til lands med nær perfekt vann?
- Vann som ikke er godt nok renset, har med seg organisk materiale. Dette materialet kan binde til seg en rekke stoffer. Sykdomsframkallende bakterier er selvsagt et annet problem. Og så er det jo upraktisk å vaske hvitt tøy i brunt vann, sier Haaland, som samtidig kan berolige:

- Det finnes klare krav til drikkevannskvalitet i Norge, og vi har høy kvalitet på vannet. Vi er heldige, og vi har også veldig mye vann per innbygger. Drikkevannskildene vi bruker er gode nok så lenge renseanleggene blir oppdatert der det trengs. Og jeg opplever at vannverkene er opptatt av å følge med på målinger og forskning og å oppdatere anleggene etter de endringene de ser, særlig økt organisk materiale i drikkevannskilden.

Men utfordringene for forskerne er mange. Alle innsjøer er ulike og har sine egne signaturer. De har sine sedimenter, sitt særegne nedbørsfelt og sine algesamfunn som kjennetegner akkurat den innsjøen. Og enhver innsjø har sine økosystemer.

- Forskere på dette feltet har så klart ikke en komplett forståelse av hvordan klimaet vil kunne påvirke økologi i elver og innsjøer. Vi kan trekke ut enkeltelementer og se på dem, men dette er i sum ofte svært kompliserte biologiske systemer. Endres én ting, kan du være sikker på at det endrer noe annet du ikke var klar over i utgangspunktet. Vi snakker om kaskader av biokjemisk endring her, sier Haaland.

Hvor fort skjer endringene dere har sett?
- Klimaendringer betraktes som en endring over mange år, men det er også naturlige svingninger i klima fra dag til dag og fra år til år. At vannet blir brunere for eksempel, kan vi observere i løpet av en kort periode. Enkelte innsjøer derimot har endret seg over flere år, noe som kan tilskrives klimaendringer.

Forskerne jobber med klimamodeller som de mater med egne data. Data kan samles opp via overvåkning over flere år, men også hentes ut fra innsjøen.

- Vi kan hente opp kjerner, datere lag og undersøke endringer av spesifikke elementer tilbake i tid. Det blir som en databank vi kan bruke. Vi kan videre benytte klimamodeller opp mot blant annet nedbørmengde, nedbørkvalitet og temperatur, og da kan vi bedre forstå hvordan vannkvaliteten i akkurat denne innsjøen responderer på et endret klima. Modeller er derimot befengt med usikkerhet. Det er så mange parametere vi ikke vet sikkert hvordan vil slå ut.

Forskeren er også nøye med å understreke at de ikke vet alt. Han har tro på jevnlig forskning fremover på forholdet mellom klimaendringer og vannbiologi.

- Man begynner å forstå bedre enkelte elementer og sammenhenger, hvordan endring i biologisk sammensetning (som for eksempel algemengde og -sammensetning) påvirker kvaliteten på vannet. Slike biologiske endringer kan være ganske dramatiske og raskt få konsekvenser for vannkvaliteten.

Figuren over viser variasjon i råvannsfarge og vanntemperatur. Når Jordalsvatnet sirkulerer om høsten, faller dette ofte sammen med de mest fargede råvannsprøvene.

Foto
Haaland et al.


Trenger vi å senke standarden vår for fremtidens drikkevann?
- Jeg tror ikke det, sier Haaland.

… men hva er egentlig vannkvalitet?
Kanskje finnes det rom for litt mer fleksibilitet i hvordan vi tenker rundt vannkvalitet? Ifølge phd-student ved NMBU, Elizabeth MacAfee, er ikke vannkvalitet nødvendigvis noe fullstendig objektivt som bare kan gjengis i standarder, krav og tall.

- Vi har en tendens til å gå ut fra at drikkevannskvalitet er lett å definere; den er enten god eller dårlig. Når kvaliteten er god, kan vi drikke vannet og ingen blir syke. Når den er dårlig, blir vi syke. Men det finnes mange flere aspekter ved vann som kan være mer subjektive, forklarer MacAfee.
Denne nyanseringen av vannkvalitet er særlig aktuell i land som har problemer med vannkvalitet og distribusjon av vannet.

MacAfee forsker på WHOs standarder for drikkevann og bruker byen Kaolack i Senegal som case. I motsetning til mange andre som forsker på vannkvalitet, har MacAfee ikke tatt vannprøver, men har intervjuet både myndighetene i byen som er ansvarlige for drikkevannet og ikke minst innbyggerne, som til syvende og sist er dem som mottar og skal bruke drikkevannet.

Mac Afee forsker på hvordan defineringen og standardisering av vannkvalitet kan ende opp med å bli brukt til politiske formål og gi misvisende statistikk over et områdes tilgang på drikkevann.

- Det kan gi en urettferdig fordeling av drikkevann, og det går ofte ut over de svakeste i samfunnet. Om myndighetene for eksempel tillater at innbyggere som har drikkevann i springen et par timer om dagen blir definert som å ha tilgang, er det et samfunnsproblem, forteller MacAfee.

Når for eksempel Senegal rapporterer over 90 prosents vannforsyning, så høres det veldig bra ut. Men når forskere som MacAfee rister i statistikkene, er det ikke alltid at de gjenspeiler realiteten.

MacAfee mener at vi er avhengige av å ha visse krav som er standardiserte. For eksempel har WHO en grenseverdi på 1 mg fluor per liter vann.
For mye fluor i drikkevannet kan gi helseskader. Det må reguleres. Men kravene tar ofte ikke hensyn til aspekter som smak, lukt, hva slags forandringer som oppstår, tillit til kilden, hvordan innbyggerne selv oppfatter vannet, om det er godt nok eller ikke, eller altså hva slags tilgang de har på drikkevannet. Byråkratene forteller noe annet enn det brukerne sier.

Endringer i drikkevann, eller lite tilfredsstillende smak, kan få folk til å gå til en annen vannkilde – uten at den nødvendigvis er sikkert for helsa.
- Derfor må myndighetene høre på dem som bruker vannet. I dag eier ekspertene definisjonsmakten og bestemmer hva vannkvalitet er. Men begrepet er mye videre og mangfoldig enn det gjøres rom for i dag, forteller MacAfee.

Høy tillit til drikkevannet
I Norge har befolkningen svært god tilgang på drikkevann av høy kvalitet, i alle fall mener vi forbrukere det selv. En undersøkelse gjennomført tidligere i år viste at 84 prosent av de spurte har tillit til at kommunen eller vannverket leverer trygt drikkevann.
Det er likefullt sju prosentpoeng lavere enn ett år tidligere. For også her til lands har vi hatt våre drikkevannsproblemer. E. coli i en drikkevannskilde i Askøy kommune i 2019 hvor flere innbyggere ble innlagt på sykehus, og et giardia-utbrudd i Bergen i 2004 var blant de utbruddene som ble kjent på grunn av størrelsen.

Sedimentprøvetaking fra en innsjø i forbindelse med en masteroppgave ved NMBU. Sedimentkjerner kan gi viktig informasjon om innsjøens respons på endringer i klima.

Foto
Leif Ståle Haaland


Er tiden for overflatevann som drikkevannskilde forbi i Norge?
- Nei, slår Haaland fast.

- Vannverkene er gode på vannbehandling og de takler som regel endringer av vannkvalitet i drikkevannskilden. Men, blir det store endringer i vannkvalitet over en kort periode kan det bli utfordrende.

 

Relatert innhold
Vannets betydning

Vannets betydning

Vann er kilden til vår eksistens. Hvilke muligheter gir vannet oss og hva skjer når vi ikke tar vare på det? 

Published 7. september 2020 - 10:57 - Updated 11. september 2020 - 15:22