NMBU-studenter skaper bedre overvannshåndtering på campus

- Bra med variasjon mellom studier og praksis

  • - I arbeidslivet kommer vi jo til å jobbet blandet. Studentene fra landskapsingeniørstudiet er fornøyd med praksis og samarbeid med andre studieprogram.

    - I arbeidslivet kommer vi jo til å jobbet blandet. Studentene fra landskapsingeniørstudiet er fornøyd med praksis og samarbeid med andre studieprogram.

    Foto
    Nanna Baldersheim

I høst får førsteårsstudentene på studiene landskapsarkitektur og landskapsingeniør en praktisk start. Sammen med ansatte i Universitetsparken skal de bygge nye gangstier, legge heller og anlegge regnbed som skal ta av for overvann på Campus Ås.

- Bra med variasjon mellom studier og praksis

Studentene er i ferd med å samle seg før undervisningen starter. Men denne gangen skjer den verken i en forelesningssal eller på Zoom. I dag har de tatt på seg vernesko og gule vester, for i dag består undervisningen i å bære heller, plante stauder og sette kantstein.

Målet med byggeprosjektet «De grønne vannveiene» er å ta hånd om overflatevann fra parkeringsplassen ved meieriet og regn fra deler av takene på begge meieribygningene.

- Studentene får prøve seg på varierte arbeidsoppgaver med terrengforming, beplantning, regnbed med terskler mellom, vegeterte grøfter, renner, trapper, belegg og kanter, forklarer Ingrid Merete Ødegård fra Institutt fra landskapsarkitektur og leder av Landskapslaboratoriet på NMBU.

I dag går regnvannet gjennom utvendige takrenner og ned i kummer og rør under bakken. Nå skal vannet fraktes bort fra bygningene og parkeringsplassen og samles og brukes som en ressurs i åpne beplantede grøfter og regnbed.

Prosjektet har kommet i stand med infrastrukturmidler fra NMBU og i samarbeid med universitetsparken, og har flere viktige effekter: Å føre vannet bort på denne måten skåner bygningene fra potensielle fuktproblemer. Dernest gir overvannet liv til et helt nytt og vakkert område i universitetsparken. Og sist, men ikke minst brukes både byggeprosjektet og området i undervisning og forskning.

- Dette er et forsøksfelt for håndtering av overvann med naturen som modell. Vi skal teste oppbygging av regnbed med 30 ulike norske ville stauder, samt jord- og grusmassers infiltrasjon- og fordrøyingsevne, forklarer Ødegård.

Jorden som blir brukt i regnbedet er svært drenerende fordi den skal ta unna store mengder vann etter store regnskyll. Det betyr at den blir veldig tørr i perioder uten regn, så plantene må tåle store variasjoner, alt fra å stå opptil 48 timer i vann til langvarig tørke. Det er valgt utelukkende hjemmehørende arter. Noen av staudene som blir plantet, er dyrket fram på NMBU fra frø fra området rundt Årungen.

- Det er veldig bra med variasjon mellom studier og praksis, sier student Isabelle Haakonsen.

- Det er bra for oss å se og ta på plantene i tillegg til å lære om dem i bøker og på forelesninger. I teorien lærer vi om hvilke typer planter man kan bruke til hva, men her lærer vi om planteprosessen, forteller Haakonsen.

Isabelle Haakonsen studerer landskapsingeniør og setter pris på å veksle mellom forelesningssal og praksis i regnbed.

Isabelle Haakonsen studerer landskapsingeniør og setter pris på å veksle mellom forelesningssal og praksis i regnbed.

Photo
Nanna Baldersheim

I dag er landskapsingeniørstudenten plassert i gruppen som skal plante ut de stedegne staudene i den nederste delen av regnbedene. En annen gruppe studenter legger heller, mens en tredje jobber videre med å sette kantstein for å lage en renne for å samle og lede overvannet fra parkeringsplassen mot de grønne vannveiene.

En ny gangbro over regnbedene er satt sammen av gjenbrukte trematerialer.

- Det flerfunksjonelle er avgjørende her. Vi legger til rette for gjenbruk av materialer, for biomangfold, for overvannshåndtering og for estetikk. Vi vil bruke overvannet som en ressurs, ikke som noe vi bare skal bli kvitt nedi rør under bakken. Jeg tror det nye anlegget vil gi dem som ankommer universitetet fra denne kanten en positiv og estetisk opplevelse – samtidig som det har en funksjon, sier Ødegård.

Published 26. august 2020 - 13:03 - Updated 27. august 2020 - 10:54