Forsker Grand Prix Oslo 22. september

Sterke prestasjoner i Forsker Grand Prix 2020

  • NMBUs Hannah Harjen og Luna på scenen vant mange hjerter i salen.
    Foto
    Yngve Vogt, UiO
  • Ingrid Marie Håkenåsen og grisen Woody.
    Foto
    Yngve Vogt, UiO
  • Ingrid Marie Håkenåsen forsker på om norsk skog kan redusere importen av grisefòr og gjøre grisen friskere.
    Foto
    Yngve Vogt, UiO
  • Hvor farlig er det egentlig med hoggormbitt? Hva skjer i kroppen til hunden etter at den er bitt? Akkurat det forsker Hannah Hajren ved NMBU Veterinærhøgskolen på.
    Foto
    Yngve Vogt, UiO
  • Øving på Deichman. Ingrid Marie Håkenåsen er konsentrert før hun starter sin presentasjon.
    Foto
    Yngve Vogt, UiO
  • Deltagerene blir utfordret. Her øver Hannah Harjen på sin presentasjon.
    Foto
    Yngve Vogt, UiO

NMBU hadde to deltagere i årets Forsker Grand Prix i Oslo og begge holdt solide presentasjoner fra scenekanten på Latter, men det var UiO som stakk av med det seieren i delfinalen.

Sterke prestasjoner i Forsker Grand Prix 2020

Årets to deltagere fra NMBU gledet seg til fortelle om sin forskning under Forsker Grand Prix. Tirsdag kveld handlet det derfor om hund og hoggormbitt, samt skog som grisefôr. Og begge de to deltagere fra NMBU leverte sterke prestasjoner om sin forskning.

 

NMBUs Hannah Harjen og Luna på scenen vant mange hjerter i salen.
Foto
Yngve Vogt, UiO

 

Ingrid Marie Håkenåsen og Woody.
Foto
Yngve Vogt, UiO

Hvis du ikke fikk sett regionfinalen i Oslo kan du se et opptak via denne lenken.

 

Nasjonal formidlingskonkurranse

Regionfinalen i Forsker Grand Prix er en del av en nasjonal forskningsformidlingskonkurransen. Og for deltagerene betyr det at de skal formidle sin forskning på fire små minutter. I år gikk finalen i Oslo på Latter. Målet for ph.d.-studentene som er å lære forskningsformidling og samtidig finnes det en mulighet til å bli kåret til den beste forskningsformidleren i Norge. Men veien frem er lang og det nasjonale finalen går førstkommende lørdag i Trondheim. En finale som strømmes.

Deltagerne har gjennomgått en rekke praktiske øvinger og opplæring i forskningsformidling før de gikk på scenen på Latter den 22. september.

Sendt videre til nasjonal finale. UiOs Arvid Nikolai Kildahl og Katrine Rolid. Begge fra UiO.
Foto
Yngve Vogt, UiO

 

 

Hvor farlig er det egentlig med huggormbitt? Hva skjer i kroppen til hunden etter at den er bitt? Akkurat det forsker Hannah Hajren ved NMBU Veterinærhøgskolen på.
Foto
Yngve Vogt, UiO

Huggormbitt og hunder

Hva skjer med hjertet til hunden din etter et huggormbitt. Svaret på dette danner grunnlaget for Hannah Harjen sin deltagelse i årets Forsker Grand Prix Oslo.

Harjen, som forsker på nettopp dette ved NMBU Veterinærhøgskolen, undersøker de skjulte farene for at hundeeiere og dyrleger skal kunne gi dem best mulig hjelp.

- Mange hunder blir bitt av huggorm hvert år i Norge. Huggormgift inneholder flere ulike stoffer som kan påvirke kroppen. Mange vet at hunden får en hevelse og smerter etter et huggormbitt, men har du noen gang lurt på om det skjer noe farlig inne i kroppen som ikke er like synlig? Ved hjelp av blodprøver og EKG forsker jeg på effekten av huggormgift på hundens hjerte, forklarer Harjen. 

 

Ingrid Marie Håkenåsen forsker på om norsk skog kan redusere importen av grisefòr og gjøre grisen friskere.
Foto
Yngve Vogt, UiO

Skog som grisefôr

Kan norsk skog bli det nye matkammeret til grisen, og hvordan kan vi lage skikkelig proteinrik mat av trær? Disse spørsmålene fordyper Ingrid Marie Håkenåsen ved Fakultet for biovitenskap seg i.

Håkenåsen forsker på om norsk skog kan bli en viktig proteinkilde i fôr til gris. Hvis hun lykkes kan det endre måten norske produsenter skaffer seg nok protein på. I dag skjer det oftest via import fra utlandet.

- Min forskning går ut på å dokumentere om gjær dyrket på trær er en egnet proteinkilde for grisen, og om det kan være positivt for grisens tarmhelse, forklarer hun.

Så langt ser det ut til at nøkkelen ligger i gjær og at det i tillegg kan gjøre grisen friskere.

- Gjær er ikke avhengig av en lang sommer, mye sol eller nok regn. I store tanker på fabrikker kan trær brukes som næring for å dyrke gjær. Gjær inneholder mye protein og kan brukes i maten til grisen. I tillegg viser forskning at gjær i maten gir grisen god tarmhelse.

 

Published 26. august 2020 - 10:02 - Updated 24. september 2020 - 14:28