Kalven har kvalitetstid med mor

Fire kalver ligger med halvlukkede øyne og tygger drøv i det en rautelyd fra andre siden av plankegjerdet river en av dem ut av tyggemodus. Den spisser ører. Var ikke det mor?

Kalven reiser seg, strekker på beina, tisser en skvett og begir seg forventningsfull de få meterne til og igjennom slusa som skiller kalvebingen og bingeområdet ved siden av.

I andre enden høres lyden av en automatisk port som åpnes. Kalvehalen danser når selveste mor viser seg i porten. Gjensynsgleden er stor, akkurat som alle de andre gangene mor kommer på besøk. De koser og slikker hverandre, og kalven får meske seg med mors edle melkedråper.

Situasjonen er ikke hentet fra et eventyr om hvordan melkeku og kalv kan ha det, men fra fjøset på Ås gård på NMBU og forskningsprosjektet SmartCalfCare.

Får resten av melka

Kort fortalt er SmartCalfCare en fleksibel bingeløsning i et moderne løsdriftsfjøs med melkerobot, hvor kua har adgang til å besøke kalven sin, og hvor morsatferd, diing, omsorg og samvær er i fokus.

I fire uker har mor kommet på besøk. Forutsetningen er bare at hun har tatt en sving innom melkeroboten først, hvis det er lenge siden sist, for kalven skal få forsyne seg av det som er igjen.

Forsøkene i SmartCalfCare som ble gjennomført våren 2020 hadde flere runder med kyr og kalver.

Prosjektleder og forsker ved Veterinærinstituttet Julie Føske Johnsen forteller at de tenkte nøye igjennom hvordan innredningen måtte være for å oppnå det de vil. Derfor hadde både kua og kalven fôr, vann og andre goder på utsiden av fellesområdet hvor de møtes. Og det var altså mor som kom på besøk, og kalven ble igjen når mor avslutter besøket. 

─ Det ble gjort sånn fordi vi ville at kua skulle komme inn og kose med kalven, gi den melk og så velge å gå ut igjen etter en tid, sier Føske Johnsen.

Ideen til SmartCalfCare vant innovasjonscamp 2019, med tema dyrevelferd. Campen ble arrangert av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, i samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke. Prosjektet er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, TINE SA, Felleskjøpet Agri, Maurstad Holding, DeLaval, Norsøk og Senter for husdyrforsøk på Ås gård, NMBU.

Mor kom ofte på besøk til kalven sin

Resultatene fra forsøkene viser at mor var veldig motivert til å besøke kalven sin, og at de to hadde det bra sammen.

Mor kom i gjennomsnitt på besøk mellom seks og åtte ganger om dagen, og besøkene varte i gjennomsnitt i 25 minutter, med stor variasjon mellom parene. De bukte ca en time på å die og kose, resten av tiden ble brukt til slikt som sosial lek.

Siden fellesarealet bare ble brukt til samvær så var det uten innredning, med unntak av vann til mor.

─ Hadde de kunnet hvile sammen så hadde de nok brukt mer tid sammen, men kua måtte gå ut for å hvile og kalven hadde sin plass i kalvebingen, sier Johnsen.

Nedtrapping av samværet

Etter uker med fritt besøk, var det en periode med nedtrapping i besøksmuligheten inntil mor ikke lenger fikk komme på besøk. Avvenning i dette systemet hvor kalven mistet både mor og hennes melk samtidig var en utfordring for kalven.

─Da kua ikke lenger fikk komme inn til kalven, så ble det noe stressende for begge. Den utfordringen må løses på en god måte. Selv om det ble noen dager med litt diaré, holdt kalvene seg pigge og i god form, sier forskeren.

Da separasjonen begynte og muligheten for besøk ble innskrenket, prøvde mor seg på smartporten flere ganger uten å komme inn til kalven. Det førte til litt mer rauting, men ikke mye. Ku og kalv holdt kontakten og brukte tid langs spalteveggen som skilte de to.

─Vi opplevde at både ku og kalv kom raskt til ro når de først forsto at kua ikke lenger fikk komme inn.

Kalven fikk bedre helse med fri tilgang på melk

En levedyktig teori om at mye melk kan føre til fordøyelsesbesvær hos kalven har ført til at kalver jevnt over får for lite melk, noe som senere års forskning bekrefter. Konsekvensen kan bli helseproblemer, at kalven ikke vokser optimalt og at den gir mindre melk etter første kalving. Noen fjøs sliter med dårlig kalvehelse i form av luftveislidelser og diaré.

─ Kalvene i SmartCalfCare-prosjektet hadde veldig god tilvekst, de ble robuste, fine og kalvehelsen var veldig god, sier Johnsen.

Det at ku og kalv omgås kan føre til økt smittepress, men Føske Johnsen tror at en sterk tilvekst bidrar til en robust kalv som vil være mer motstandsdyktig mot sykdommer, selv om hun påpeker at det ikke finnes så mye forskning på det enda.

─ I SmartCalfCare var det kun utvalgte kyr som fikk besøke kalven sin i et miljø tilpasset kalven, og på den måten kunne vi også begrense smitte.

Melk til kalven er ikke tapt melk

Også kyrne var veldig friske i hele forsøksperioden. Da dieperioden var over var kua tilbake i vanlig produksjonsmengde på mellom 30 og 35 liter i melkeroboten. I forsøksperioden hvor kua fritt fikk besøke kalven så gikk det med ca 15 liter melk til kalven pr dag, mer jo eldre kalven ble. Det er en betydelig større mengde enn de åtte literne som er vanlig å gi kalver.

─ Selv om det gikk med en del melk til kalven, er det er jo viktig å huske på at det ikke er tapt melk, sier Johnsen.

Resultatene viste at kalvene la på seg i gjennomsnitt 1,2 kg pr dag i dieperioden. Ved separasjonen var tilveksten nede i 0,4 kr pr dag.

─ Vi skulle gjerne ha sett at tilveksten var større ved separasjonen. Hvis kalvene går veldig ned i tilvekst som en reaksjon på separasjonen, så kan de få en knekk som gjør dem mindre robuste, sier Føske Johnsen.

Lærer mer sammen

Kalvene var flinke til å spise kraftfôr og høy, så det så ut til at de utviklet drøvtyggerfunksjonen parallelt med at de diet mor, noe Føske Johnsen er veldig fornøyd med.

Mor har positiv påvirkning på læring og sosial kompetanse

Det er vanlig å skille ku og kalv rett etter fødselen. Føske Johnsen tror at hvordan kalven har det i begynnelsen av livet har betydning for hvordan den blir når den blir stor.

─ Det er blitt vist at læringsevnen er bedre for kalver som er parvis oppstallet sammenlignet med de som er oppstallet i enkeltbinger. Likeledes er det blitt vist at læringsevnen er bedre for kalver oppstallet med mor (og andre kyr) sammenlignet med kalver som er oppstallet parvis, sier forskeren. 

Mer eller mindre jobb for bonden?

Siden SmartCalfCare var et pilotprosjekt er det ifølge Føske Johnsen for tidlig å si noe om hvordan det kan bli i en konvensjonell løsning. I løsdriftsfjøset på Ås gård er det vanlig spaltegulv, som ikke passer til kalveklauver. I kalvesonen og i møtearealet ble det derfor lagt matter. Det førte til arbeid med å skrape møkk. Dessuten førte melkedrikkingen til en del tissing. Hvis det skjedde inne i kalvelukket med strø, skulle den også holdes ren.

Forøvrig preges jo systemet av selvbetjening, og ifølge Føske Johnsen var det lite jobb når kalven var inne i systemet. Kraftfôr og høy fant kalvene selv. Men å lære å drikke melk fra automaten, som jo kalven skulle over på når mor ikke lenger kom på besøk, ble ikke prioritert av alle kalvene.

─ Når mor og juret ikke var langt unna så fristet jo ikke melkeautomaten så mye, og kalvene var ikke så flinke til å bruke den som vi hadde håpet på, sier Føske Johnsen.

Gradvis nedtrapping av besøk fra mor er ett tiltak for å få kalvene til å drikke av automaten, men svaret kan også være å få til en løsning hvor kalven blir inspirert til å søke melk også fra automaten.

Må passe bonden

─ Foreløpig vet vi lite om langtidseffekter, på økonomi, fertilitet, management og om det er arbeidsomt eller ikke, for dette forsøket var bare for å se om løsningen fungerer, sier Føske Johnsen.

Hun poengterer at det jo må passe for melkebonden, kvote, økonomi og så videre. Det er om å gjøre at systemet er fleksibelt og at bonden kan vurdere selv hva som passer best. Tilgangen til fellesområdet bestemmes av bonden individuelt for hver ku gjennom øremerket, sånn at mødre med eldre kalver kan få mindre besøkstid enn mødre med yngre kalver.

Føske Johnsen har opplevd at det er stor interesse for SmartCalfCare-løsningen. Både melkebøndenes nysgjerrighet på systemet og forventning hos forbruker om økt dyrevelferd ligger bak interessen.

─ Jeg vet ikke om dette er en prototype på hvordan systemet vil bli i fremtiden, men vi tar med oss elementer herfra i videre forskning, sier Føske Johnsen.

Fjøset på Ås gård fikk til endringen med relativt enkle midler, og Føske Johnsen mener at det vil være mulig å etablere en slik bingeløsning i mange moderne fjøs.

Snart i gang med mer forskning

Om litt er Føske Johnsen i gang med et nytt prosjekt i forlengelse av SmartCalfCare. Det nye prosjektet tar for seg ku og kalv både på beite og i inne i melkekufjøset hvor SmartCalfCare-løsningen skal prøves ut i større målestokk.

─Vi vil se på lenger og kortere dieperioder, bondens økonomi, langtidseffekter samt forbrukere og andre interessenters forventninger, sier Føske Johnsen.