Snart blomstrer studenthagene i det nye utendørslaboratoriet

Ingrid Josefine Salo Raknes går første året ved landskapsarkitektur og er en av ti studenter som er med på pilotprosjektet "Urbant landbruk i praksis".
Ingrid Josefine Salo Raknes går første året ved landskapsarkitektur og er en av ti studenter som er med på pilotprosjektet "Urbant landbruk i praksis". Foto: Nanna Baldersheim

 - Du må bare sette i gang. Jeg var litt nervøs for å starte først, men så er det bare å prøve, forteller Ingrid Josefine Salo Raknes, som går første året ved landskapsarkitektur. Nå titter de aller første spirene opp og belønner innsatsen.

I de helt ferske studenthagene utenfor bygget til Veterinærhøgskolen, nederst i den nye parken som strekker seg ned fra Ur-bygningen, går studentene og raker, vanner og legger skiferheller pent til rette mellom nyplantede blomster- og grønnsaksrekker i sin tildelte parsell.

- På Landskapslaboratoriet forsker vi på hvordan fremtidens uteområder skal planlegges, etableres og driftes på en bærekraftig måte. Studenthagene er en form for et utendørs laboratorium der studentene kan få teste ut i praksis det de ellers sitter og studerer og planlegger ved skrivebordet, forklarer Ingrid Merete Ødegård, landskapsarkitekt og førsteamanuensis ved Institutt landskapsarkitektur.

Et landskapslaboratorium for studentaktiv læring har ligget i planene for den nye parken i Ur-aksen i flere år. I mai i år kunne det endelig åpnes, og nå kommer de aller første spirene opp av jorda. På grunn av koronabegrensninger ble det satt et tak på ti studenter i denne aller første sesongen, og hver student har fått en egen parsell. I tillegg har studentene sammen med underviserne breisådd to større enger i parken med sommerblomster og solsikker.

- Studentene kommer fra seks ulike studieprogrammer og fire forskjellige fakulteter. Vi har studenter fra landskapsarkitektur, landskapsingeniør, agroøkologi, plantevitenskap, Realtek og KBM.

Når studentene skal ut i arbeidslivet vil de samarbeide på tvers av egen fagbakgrunn. Det å få prøvd seg på tverrfaglig samarbeid i studietiden er veldig viktig for å kunne bygge opp en forståelse for andres og egen kunnskapsbakgrunn, og erfare at vi trenger hverandre for å få gode resultater.

Praksis- og jordnært
Landskapslaboratoriet er altså et ekte tverrfaglig prosjekt. Og det er praksisnært, for ikke å si jordnært:

- De som studerer landskapsarkitektur skal lære å prosjektere og å planlegge anlegg med kontakt med naturen. Men naturligvis har ikke alle med seg praksis eller erfaring om hvordan planter og anlegg oppfører seg i virkeligheten. Det er mye god læring i dette, sier Ødegård, og peker på en sikoriplante som har lagt seg ned litt.

- Akkurat nå er det litt tøft her, for nå har vi en sterk tørke, høye temperaturer, mye vind og foreløpig ingen trær som skygger.

Det er gode stikkord fra professor Trine Hvoslef-Eide ved Institutt for plantevitenskap, som bruker anledningen til å forklare studentene hvordan de skal vanne.

- Det er bedre å vanne sjeldnere og mye enn ofte og lite. Når man gir en sjeldnere, men skikkelig rotbløyte, søker røttene nedover i jorden etter fuktigheten, og ikke opp mot jordoverflaten, der de kan bli svidd.

(Bildet over:) Praksis på tvers av fag: Studenter fra seks ulike studieprogrammer og fire fakulteter får en innføring i bruk av ulike anleggsredskaper av Ragna Berg.
(Bildet over:) Praksis på tvers av fag: Studenter fra seks ulike studieprogrammer og fire fakulteter får en innføring i bruk av ulike anleggsredskaper av Ragna Berg. Foto: Nanna Baldersheim

Nytt anlegg
Parken som nå oppstår i regi av Statsbygg mellom Urbygningen og Veterinærhøgskolen trekker sammen nytt og gammelt, bygninger og natur i en helthetlig plan som også har gitt Urbygningens bakside nytt liv.  Aksen mellom Urbygningen og Veterinærhøgskolen har gitt navn til anlegget: Ur-aksen.

- Uraksen får vist fram begge sider av bygningen og utvider campuset vårt. Det som var en bakside, er blitt en ny forside. Den ene forsiden – den tradisjonelle forsiden – er vendt mot den historiske parken vår, som er nydelig, og denne nye forsiden er vendt mot denne nye parken, som blir en helt annen type park, sier Ødegård.

En dam i bunnen av strekket ned mot Veterinærhøgskolen samler overvann og regnvann fra planteskolen oppe på åsen, og sender det ned i dalbunnen via Andedammen og så i forskjellige terskler og åpne grøfter til den nye dammen, Lille Årungen, for deretter å gå videre til selve Årungen til slutt.

- Dammen håndterer overvann på grunn av økt nedbør, så det er også en klimatilpasning. I tillegg har vi et stykke kulturhistorie her i denne parken – den lille røde bua som har blitt redskapsbu for studenthagene, har stått her fra gårdsdrift da det fortsatt het Norges landbrukshøgskole, forteller Ødegård.

Og den sentrale plasseringen forplikter, sier landskapsarkitekten.

- Og beliggenheten til studenthagene er rett foran hovedinngangen til de nye veterinærbyggene. Det er skjerpende for hvordan det kan se ut.

Urbant landbruk

Å dyrke opp funksjonelt land i urbane områder, enten det er i en by eller på et campus, er høyst relevant i dag.

- Urbant landbruk er veldig i tiden, og det handler om så mye: Grønn struktur, biologisk mangfold, god folkehelse, det sosiale, estetiske opplevelser, selvforsyning - eller bare det å lære om selvforsyning. Det er praktisk kunnskap som var på vei ut, sier Ødegård.

- Men det blir jo bare mer aktuelt, legger hun til.

Synneve Øien Frøyen tar en mastergrad i agroøkologi. Hun har meldt seg på pilotprosjektet Urbant landbruk i praksis fordi hun ønsket å få mer praksis. Hun setter også pris på tverrfagligheten i prosjektet:

- Jeg følte at jeg manglet litt praktisk erfaring utendørs. Og så er det gøy å jobbe med studenter fra andre fag. Vi kan lære av hverandre. Og vi kommer til å jobbe sammen i framtiden, etter at vi er ferdige som studenter her. Man ser mer og mer urban matproduksjon i bymiljøer, for eksempel, der fagene våre krysser hverandre.

Visste du at det ikke er lov å sette en hvilken som helst potet i jorda? Trine Hvoslef Eide forklarer studentene at man bare kan bruke sertifiserte settepoteter for å unngå å spre uønsket sykdom i jorda.
Visste du at det ikke er lov å sette en hvilken som helst potet i jorda? Trine Hvoslef Eide forklarer studentene at man bare kan bruke sertifiserte settepoteter for å unngå å spre uønsket sykdom i jorda. Foto: Nanna Baldersheim

I bakgrunnen på bildet over synes Urbygningen og den slake bakken ned mot Veterinærhøgskolen som blir Uraksen og nytt parkanlegg.

Fakta

Urbant landbruk i praksis
- Deler av Uraksen (den nye parken ned mot veterinærbyggene) er satt av til studenthager som et landskapslaboratorium for studentaktiv læring.

- Landskapslaboratoriet, LANDSAM ved koordinator Ragna Berg og leder Ingrid Merete Ødegård har ansvaret for aktiviteten og samarbeider med Trine Hvoslef-Eide og Gry Skjeseth hos BIOVIT for å gjennomføre prosjektet i år.

- Dette er et pilotprosjekt. Ti studenter fra fire forskjellige fakulteter og seks studieprogrammer er med.

Publisert - Oppdatert

Del på