Ny dom kan bremse nabokrangler om trær

  • Det er ikke fritt fram for å felle eller beskjære naboens trær.

    Det er ikke fritt fram for å felle eller beskjære naboens trær.

    Foto
    Illustrasjonsfoto: Shutterstock

1 av 3 nordmenn har vært i konflikt med naboen. Våren er høysesong for kranglingen, og det er som oftest trær det dreier seg om. En nylig avsagt dom setter hensynet til naturmangfoldet først.

Ny dom kan bremse nabokrangler om trær

Det startet slik det så ofte gjør. Noen ønsket å felle et tre fordi det sto i veien for utsikten mot fjorden, mens naboen ville la de stå fordi det ga skygge, plass for fugleliv og drenering. I dette tilfellet var det et borettslag i Holmenkollåsen som ville fjerne en del trær som sto på nabotomten. Men naboen sa plent nei, og saken endte i retten. Hittil en tvist som så mange andre. Men det nye med akkurat denne tvisten, er dommen og begrunnelsen for den.

- Det er gjort en endring i grannelova. I paragraf 2 står det nå at det skal «takast omsyn til naturmangfaldet på staden». Det er nytt. Nå er det altså kommet inn en tredje part i tvisten: Naboen som vil felle treet, naboen som vil beholde treet – og naturmangfoldet, forteller Karl Arne Utgård.

Utgård er tidligere advokat og høyesterettsdommer er og nå gjesteforsker ved Institutt for eiendom og juss ved NMBU. Han er en viktig representant for et juridisk forskningsmiljø ved NMBU som er eksperter på blant annet grønne verdier i konflikt med urban fortetting.

Utgård, som har fast eiendom som faglig hovedfelt, forklarer at det eksisterer flere nivåer i en nabokrangel: På det individuelle planet finnes naboene med sine behov og ønsker om sol og utsikt og om skygge og skjerming.

- Naboen sa at trærne stengte for utsikten deres ned mot byen og fjorden. Hun som hadde trærne på tomten sin, sa at det var viktig for henne med skyggen, og at treet drenerte og tok av for overvann når det regnet.

Deretter må de individuelle interessene veies opp mot det større området rundt. Bor du i et strøk med mye trær, kan du gjerne ikke klage på at det er trær der.

- Ser du på Holmenkollåsen på avstand, ser du at den er veldig grønn med mange trær. Det kan bety at trær er noe du må leve med om du bor der. I det aktuelle området gjelder også småhusplanen for Oslo, som krever at kommunen må godkjenne felling av trær med en stammeomkrets på over 90 cm. For enkelte av trærne gjaldt den regelen, sier Utgård.

Naturmangfoldet inn i nabotvister
Så finnes det enda et nivå til å ta hensyn til, og da skal vi opp på samfunnsplan, for dette gjelder miljøinteresser og naturmangfoldet.

- Disse trærne er, som andre trær, habitat for insekter som fuglene spiser. Noen fuglearter kan ha tilhold i trærne. I tillegg var der noen osper, som er en nøkkelart for fugler og insekter. At en dom legger så mye vekt på disse forholdene, er nytt, forteller Utgård.

Kan man hevde at trærnes rettigheter med denne dommen er styrket?

- Dette er en lagmannsrettsdom, ikke en endelig høyesterettsdom, så det kan man kanskje ikke si akkurat slik.  Men dommen har åpnet for en faglig diskusjon både blant planleggere og miljøvernere, og grunnlaget for denne samtalen er blitt mye bedre, mener Utgård.

Ser ikke naboen for bare trær
Olav Brekke Mathisen, forfatter av boken Den jævla naboen, har heller ingen umiddelbar tro på at nabokranglenes tid er over for godt.

- Særlig i byområder har man kanskje mindre forståelse for at planter og trær endrer seg over tid enn man har på landet. Hekken som er plantet midt på grensen til naboens hage er med tiden blitt tre meter bred og tar av hagen hans.

Sånt blir det konflikt av.

- Når krangelen er ordentlig i gang, minner det faktisk litt om krigføring mellom nasjoner. Du er villig til å påføre deg selv noe skade for å påføre naboen din skade. Som han som tagget ned sin egen fasade for at naboen skulle få noe stygt å se på, forteller Mathisen.

Hvorfor er våren høysesong for nabokrangel?

- Det handler nok om aktivitet. Plutselig er alle ute i hagen og gjør noe. De som unngår konflikt, gjør som de landene som bedriver godt diplomati; de gir beskjed på forhånd om at de har tenkt å gjøre noen endringer i hagen, som å sette opp et drivhus, så naboen får vite om det. Du kan egentlig gjøre nesten som du vil på din egen tomt, men det er smart å gi beskjed. Da unngår du kanskje at naboen hisser seg opp fordi han får følelsen av at «nå tar han seg til rette», sier Mathisen.

Og når man ser på tallene, er det mange av oss nordmenn som føler at de andre tar seg til rette. 1 av 3 nordmenn har vært i konflikt med naboen, ifølge en undersøkelse Gjensidige har gjort. 1 av 10 har trengt advokat for å løse problemet. Trær og busker til sjenanse for utsikt eller sol, eller som blir hogd ned av naboen, står øverst på listen over nabotvister som meldes inn til Gjensidige, ifølge forsikringsselskapet selv.

Håp for trærne
- Dommen fra Borgarting lagmannsrett er interessant som et eksempel. Det er likevel viktig å peke på at dette ikke er en høyesterettsavgjørelse. Det er den første saken jeg kjenner til hvor man har lagt så stor vekt på naturmangfoldet i avgjørelsen med en tvist mellom to naboer, sier Fredrik Holth.

Holth er jurist og dosent ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU og ekspert på plan- og bygningsrett, og da blant annet domstolenes plikt i konkrete saker til å vektlegge hensynet til naturmangfoldet.

Selv om dommen selvsagt ikke innebærer at alle trær får stå, er den godt nytt for treelskere. Oslo kommune har i sine arealplaner også har fremhevet behovet for bevaring av trær. Dette gir også mer tyngde i en argumentasjon i et krav bevaring av trær også i rene nabotvister.

- Saken viser at man kan nå fram med en argumentasjon rundt behovet for å ivareta naturmangfoldet også i nabotvister, og det er viktig å være kjent med. Det trenger ikke være en forgjeves kamp å ville bevare et tre, forteller Holth.

 Referanse: Borgarting lagmannsrett - Dom: LB-2018-68050 

Saken er også publisert på forskning.no.

Published 8. juni 2020 - 12:52 - Updated 10. juni 2020 - 8:55