Phd-student Kamilla analyserer koronaprøver ved Ahus

Av Tonje Lindrup Robertsen

Kamilla Wiull har tatt permisjon fra doktorgraden ved NMBU for å hjelpe til med å analysere koronaprøver på Ahus.
Kamilla Wiull har tatt permisjon fra doktorgraden ved NMBU for å hjelpe til med å analysere koronaprøver på Ahus. Foto: Ahus/privat

Et av de viktigste tiltakene i gjenåpningen av samfunnet etter koronarestriksjonene, har vært å øke kapasiteten på testing av mulig smitte. Kamilla Wiull har tatt permisjon fra doktorgraden ved NMBU for å hjelpe til med å analysere koronaprøver på Ahus.

– I begynnelsen av koronautbruddet satt jeg på hjemmekontor og følte meg litt unyttig. Jeg savnet laboratoriet veldig. Nå kjennes det godt å kunne bidra, forteller Kamilla Wiull (26).

Hun begynte på en doktorgrad i molekylær mikrobiologi ved NMBU 1.mai i år, men fikk rett etterpå permisjon for å kunne bidra i arbeidet med koronatesting ved Akershus universitetssykehus.

Stort behov for kompetansen

Utbruddet av Covid-19 førte til et stort press og behov for ekstra kapasitet på sykehusene, og Kamilla ønsket å bidra.

I dag hjelper hun til ved Genteknologiseksjonen på Ahus, hvor hun tester prøver fra personer hvor man mistenker koronasmitte.

– Jeg hadde jobbet hos denne seksjonen tidligere også, både under og etter studiene, forteller Kamilla. Den gangen hadde hun sommerjobb og tok ekstravakter som avdelingsingeniøringeniør i influensasesongen.

– Koronautbruddet har vært en veldig spesiell situasjon, og det har vært utrolig mye å gjøre. Jeg visste at det var veldig mye å gjør og ville gjerne hjelpe de tidligere kollegaene mine og det har vært godt å kjenne at jeg kunne bidra.

Fra og med 1.juni går hun tilbake til arbeidet med doktorgraden ved NMBU, men vil fortsette med helge- og ekstravakter på sykehuset.

Fortsatt trykk på koronatesting

Selv om graden av koronasmitte i dag er forholdsvis lav ute i det norske samfunnet, er trykket på testing fortsatt høyt.

– Før koronautbruddet ble det som regel kjørt ett testoppsett om dagen. Nå kjører vi flere oppsett hver dag med prøver relatert til Covid-19. Folk jobber på laben fra klokken halv åtte om morgenen til to om natten, forteller hun.

Prøvematerialet de får inn fra mulige koronasmittede personer registreres først på laben, før ingeniørene begynner selve analysejobben.

Det første steget i analysen er å trekke RNAet, virusets genmateriale, ut av prøvematerialet. I motsetning til DNA, som består av to spiralformede tråder, består RNA kun av én tråd.

Ettersom RNA er veldig ustabilt, må Kamilla og kollegaene hennes derfor kopiere den enkelte RNA-tråden slik at den kan kobles opp i spiraler på to og to, og omgjøres til DNA-form.

DNA-prøvene kjøres gjennom en såkalt Real-Time PCR test (polymerase chain reaction). Med denne teknikken kopieres det opp et spesifikt område av virusets genmateriale som er unikt for akkurat SARS-CoV-2 viruset.

– Derfor vil kun prøver fra pasienter smittet av SARS-CoV-2 gi signal og registreres som positive, forteller Kamilla.

Noen virus har RNA som sitt arvemateriale i stedet for DNA. Der DNA består av to spiralformede tråder, består RNA kun av én tråd.
Noen virus har RNA som sitt arvemateriale i stedet for DNA. Der DNA består av to spiralformede tråder, består RNA kun av én tråd. Foto: Shutterstock

Teoretisk grunnlag og godt studiemiljø

Studiene ved NMBU har gitt et viktig grunnlag for den jobben hun gjør i dag.

– Jeg har hatt veldig stor nytte av det varierte, teoretiske innholdet i graden min. Jeg tok en siv.ing.-grad i kjemi og bioteknologi, så jeg hadde også fag som fysikk, informatikk og bioinformatikk. Det hjalp meg å ha vært innom mange ulike fagområder da jeg skulle begynne på Ahus. Da hadde jeg kjennskap til bruk av databaser og lignende systemer som de brukte på sykehuset, forteller Kamilla.

– I tillegg hadde jeg tatt et kurs på NMBU hvor vi utførte den samme type PCR-analysen som denvi bruker på Ahus. Det har vært veldig nyttig, spesielt med tanke på denne jobben.

– Og så er et nesten så man glemmer å si det, for det er så innarbeidet, men studiemiljøet på Ås er utrolig bra. Jeg bodde i kollektiv med andre studenter nesten hele studieløpet på mastergraden og trivdes veldig godt med det.

Godt å kunne bidra

Til andre studenter som ønsker en jobb hvor de kan bidra til samfunnet på samme måten som henne, har hun følgende råd:

– Ta selv ansvar for å finne relevant sommerjobb eller ekstrajobb. Det kan være veldig viktig er faring å ha med seg videre.

Kamilla forteller at hun først hadde problemer med å finne relevant sommerjobb under studiene.

– Jeg endte med å ta direkte kontakt selv. Først sjekket jeg med Ahus hvilke analyser de kjørte og hvilke systemer de brukte. Da fant jeg ut at PCR var en viktig metode der, som jeg hadde lært å bruke i studiene. Jeg sendte en e-post og fortalte hva jeg kunne, så fikk jeg sommerjobb der.

Jeg har følt meg nyttig og at det jeg gjør er veldig viktig. Det kjennes godt å kunne bidra i en krevende situasjon

Koronatestingen ved Ahus i dag er ikke så ulik den typen jobb hun har gjort der tidligere, men omstendighetene er veldig annerledes.

– Selve jobben jeg gjør nå er ikke så ulik som tidligere, men det er en veldig annen situasjon. Jeg har følt meg nyttig og at det jeg gjør er veldig viktig. Det kjennes godt å kunne bidra i en krevende situasjon, sier Kamilla.

Fakta

Kamilla Wiull

Publisert - Oppdatert

Del på