Vannspeil og plaskedammer i byer kan bli kilder til liv

  • Ikke bare til pynt: Selv i grunne vannspeil midt i byen, som her i Middelalderparken i Oslo, kan det legges til rette for økt biomangfold. Foto: Maritza Ilich Mauseth

    Ikke bare til pynt: Selv i grunne vannspeil midt i byen, som her i Middelalderparken i Oslo, kan det legges til rette for økt biomangfold.

    Foto
    Maritza Ilich Mauseth

Med små justeringer kan landskapsarkitekter og utbyggere legge til rette for liv og biomangfold i flere dammer – også der det kanskje ikke var det viktigste målet opprinnelig. Et lite insekt som har overlevd dinosaurene, er nøkkelen.

Vannspeil og plaskedammer i byer kan bli kilder til liv

Vann har en sterk tiltrekningskraft på oss mennesker. Det er bare å observere hvordan barn oppfører seg når de nærmer seg vann, enten det er Spikersuppa, badekulpene i Nydalen eller dammene i Slottsparken.

- De løper rett bort til vannkanten og begynner å leke med pinner og steiner. Vann er så viktig i rekreasjonssammenheng for oss mennesker. Bare det å se på vann gjør noe med oss. Å observere bevegelsen i vannet, speilbilder i vannet, glitringen i vannet, sier Wenche Dramstad, som er landskapsøkolog og professor ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU.

- Du trenger ikke tilbringe mye tid på Instagram for å se hvor viktig vannet er for oss!

Vann er et attraktivt element i design og landskapsforming i parker og i byer. I tillegg kommer det økologiske perspektivet med vann.

Maritza Ilich Mauseth har skrevet en masteroppgave ved det samme fakultet om nettopp dette:

- Det skal så lite til før en dam, et basseng eller et vannspeil, som i utgangspunktet kanskje bare skal være til pynt eller rekreasjon i et bymiljø, kan bli til et sted der flere arter lever og trives, forklarer Mauseth.

Der det er øyenstikkere, er det liv
Mauseth har utviklet et verktøy som landskapsarkitekter og utbyggere kan bruke for å se om vannet de planlegger anlagt kan bli mer enn bare et estetisk element; et sted for yrende liv.

For å måle om det står til liv i vannet, enten det er en nyåpnet bekk, et vakkert parkbasseng eller et flatt vannspeil midt i Oslo sentrum, har Mauseth valgt å ta utgangspunkt i et lite og for mange unnselig vesen, nemlig øyenstikkeren. Det lille insektet har fått et tungt navn å bære. Mens den på engelsk og dansk poetisk kalles dragonfly og gulsmede, har vi gitt det et navn som kan skremme selv den mest vennlig innstilte insektelsker.

Men øyenstikkeren – eller ørsniken, som den gjerne kalles i Nordland - gjør intet menneske fortred verken i øye eller øre. Men den er et rovdyr, livsfarlig for mygg og fluer rundt dammen, så vel som rumpetroll, biller og mygglarver under vannet.

Enda viktigere er det at øyenstikkeren er en såkalt bioindikator. En bioindikator kan si noe om miljøforhold. Om for eksempel en slik art dukker opp i det som før var et forurenset vann, er det sannsynlig at vannkvaliteten er blitt bedre, og at mange andre arter sannsynligvis kan trives der også.

- Biomangfoldet trues, blant annet på grunn av økt urbanisering over tid. Når vi undersøker om det lever øyenstikkere i vannene og dammene i byene våre, får vi samtidig vite om det står til liv og om det finnes andre arter i vannet eller i området, sier Mauseth.

Det finnes 8 øyenstikkerarter som regnes som truet i Norge, men som Mauseth utdyper: - Det blir feil å fokusere kun på dem som regnes som truet i dag. Dagens vanlige arter kommer til å bli morgendagens truede arter hvis ikke vi bevisst legger til rette for biomangfold når vi bygger ut et område.

Urban økologi: Mauseth viser fram deler av Hovindammen i Oslo, hvor kommunen har lagt til rekke for biomangfold med bruk av myke vannkanter og sivvekster.
Foto
Nanna Baldersheim

Alle arter er viktige for økosystemet
Også i byene er biomangfold avgjørende for hele økosystemet, om det er en pytt eller en hel bydel. Mister vi én art i et område, kan vi raskt miste mange flere som følge, fordi de er avhengige av hverandre. Endene med de søte andungene sine, som er en så viktig del av byparken for pensjonister og barn og alle oss imellom, spiser øyenstikkere. Øyenstikkere spiser andre insekter. Og så videre. Arter vi kanskje ikke setter så høyt til hverdags, kan vise seg å være viktige for å stå imot endringer i økosystemet.

Livsviktig planlegging
- Det er visse faktorer som spiller inn når øyenstikkeren skal slå seg ned. Hva slags type kanter vannet er omgitt av, om det er en rett, hard kant av betong, som i Spikersuppa, et lite stykke sandstrand eller vegetasjon, som siv, eller kanskje begge deler. Åpent vann med soleksponering, planter som vannliljer samt pH-verdien i vannet er også med på å utgjøre et miljø som insektet kan trives eller ikke trives i, forklarer Mauseth.

Men det er ikke gitt at utbyggere har mangfold med i tankene når de tegner planene sine.

- Historisk sett har det vært en utfordring å få integrasjonen mellom planlegging, design og økologi til å fungere godt, mener Dramstad.

- Jeg tror det er fordi man jobber på ulike tidsskalaer, og så har man ulike interesser og oppdragsgivere man også skal tilfredsstille. Men den kunnskapen som denne masteroppgaven har bidratt med viser at selv med ganske små grep kan et landskapselement som en planlegger få en ny og viktig rolle i tillegg. Ett og samme landskapselement kan fylle flere funksjoner. Da kan mange flere faktisk bidra aktivt til å ta vare på artsmangfoldet. Og det er godt dokumentert at her er det behov for alle gode krefter.

En utfordring for utbyggere
Dramstad understreker at utviklingen når det gjelder samhandling er positiv.

- Det er en veldig mye større bevissthet rundt dette med økologi og mangfold nå enn for noen tiår siden.  Akkurat vann er imidlertid et litt spesielt vanskelig element å håndtere og å jobbe med. Tenk bare på algevekst, forsøpling, lukt – det vakre vannet kan fort miste tiltrekningen sin. For ikke å snakke om sikkerhetsaspektet. Men vann er også et element med potensial for å fylle mange funksjoner. Jeg håper planleggerne tar også denne utfordringen, sier hun.

Obos er en av landets største utbyggere. De forteller om en økt miljøbevissthet i planleggingsarbeidet de siste årene, men bekrefter samtidig at vann er et vanskelig element å jobbe med. Uteområdene skal holdes ved like etter at beboerne har flyttet inn, og vannelementer kan gi betydelig høyere felleskostnader og ekstraarbeid.

- Vi bygger boliger og uteområder som folk skal trives med i mange år. Vår erfaring er at kundene våre ønsker uterom som gir gode rekreasjonsmuligheter samtidig som det må være enkelt og rimelig å drifte, sier kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen i Obos.

Vakkert rovinsekt fra urtiden
Men det lille insektet vårt bryr seg fint lite om felleskostnader. Øyenstikkeren er en del av et mye større bilde, og har en historie som går tilbake så mye som et sted mellom 280 og 350 millioner år. Den levde altså samtidig med dinosaurene. De opprinnelige øyenstikkerne hadde et vingespenn på 70 cm og var på den tiden et rovdyr verdt å passe seg for.

- Et insekt som er såpass gammelt og som har tilpasset seg i så stor grad, og fortsetter å gjøre det, har kanskje noe å fortelle oss i en verden hvor naturen er truet og vi blir stadig mer urbanisert, sier Mauseth.

- Dessuten er de utrolig vakre!

Øyenstikkern - et vakkert ur-insekt.
Foto
Shutterstock / Subbotina Anna

 

Relatert innhold
Vannets betydning

Vannets betydning

Vann er kilden til vår eksistens. Hvilke muligheter gir vannet oss og hva skjer når vi ikke tar vare på det? 

Published 19. mai 2020 - 9:20 - Updated 11. september 2020 - 15:55