Master i Genomvitenskap ─ studer genomet i mikroorganismer, planter, fisk og dyr

Genomforskning har gjennom de siste 30 årene hatt en rivende utvikling og økt kunnskapen om levende organismer. En revolusjon innen sekvenserings-teknologi har endret vår mulighet til å kartlegge arvestoffet raskt og rimelig. Sekvenseringsprosjekter som det tidligere ville ta mange år å fullføre, kan i dag gjøres i løpet av uker.

Genom-undersøkelser har blitt et verktøy som kan brukes på veldig mange områder i samfunnet, og nye effektive teknologier er blitt helt uunnværlig verktøy i biologisk forskning.

─ Tradisjonelt har forskning innen genetikk og genom gjerne vært knyttet til avl- og foredlingsarbeid, men i moderne biologisk forskning brukes nå genomanalyser i veldig mange sammenhenger, sier professor i genetikk ved NMBU, Dag Inge Våge.

Han leder programkomiteen for masterstudiet og har administrert det tverrfaglige NMBU-samarbeidet med etableringen av masteren i Genome Science.

Studiet er bygget på tre hovedpilarer:

  • Genombiologi - hvordan genomet er bygd opp og fungerer.
  • Bioinformatikk og statistikk - genomforskning produserer store mengder data, og bioinformatikk og statistikk er sentrale verktøy for å trekke kunnskap ut av slike data.
  • Laboratorieteknologi - moderne laboratorieteknologi for sekvensering og funksjonelle undersøkelser av genom.

I løpet av studietiden får du som student ferdigheter i å velge metoder og verktøy for både våt-lab og bioinformatiske analyser, og ikke minst erfaring med å tolke resultatene. Det fokuseres også på etiske utfordringer knyttet til bruken av genomteknologier.

Unik profil på masterstudiet

NMBU har flere ulike forskningsmiljø som samarbeider om masteren i Genome Science. Det gjør at studentene kan velge litt ulike retninger når det gjelder selve masteroppgaven. Noen vil kanskje jobbe mest med dataanalyse, mens andre synes det er mer spennende å gjøre forsøk i laboratoriet.

─ Ved NMBU har vi også lang erfaring i å samarbeide med bedrifter som benytter våre forskningsresultater. Det er derfor mulig å velge masteroppgaver hvor man samarbeider med bedrifter, og prosjektet kan ha en ganske anvendt problemstilling, sier Våge.

Studentene er med på forskningsfronten

Den høye forskningsaktiviteten gjør at masteren i Genome Science er koblet opp mot allsidig pågående forskning, og studentene havner midt i et aktivt forskningsmiljø.

Studiet passer for studenter som har lyst til å være med i forskningsfronten. Studenten som skal ta master vil gå inn i pågående prosjekter, som enten er EU-prosjekter, forskningsrådsprosjekter eller prosjekter NMBU har i samarbeid med industrien.

Det at masterstudiet er engelskspråklig gjør det også internasjonalt, og Våge ser et stort potensial i å hente inn studenter fra andre universitet som har liknede fagbakgrunn. Men han vil veldig gjerne også ha studenter med bachelor fra NMBU.

─ Bachelorstudenter innen husdyrvitenskap, plantevitenskap, bioteknologi eller biologi kan med små justeringer av studieplanen kunne ta denne masteren, sier Våge.

Fascinerende å kunne lese arvestoffet til organismer

Etter at Jenny Heyerdahl Bryhni var ferdig med bachelor i genomvitenskap ved Universitetet i Oslo, var hun ikke i tvil om at hun ville gå videre på masterprogrammet i genomvitenskap på NMBU.

Hun har alltid vært interessert i celle- og molekylærbiologi, og etter hvert som hun har lært mer om det er hun blitt stadig mer interessert i og fascinert av genomikk.

─ Studiet er en god blanding av ulike disipliner innenfor genomikk, og det å både få lære mer om genomibiologi, labteknikker og statistikk og bioinformatikk for å kunne analysere biologiske data, tror jeg gir en veldig god bakgrunn for å jobbe videre med genomer.

─ Første semester har vært en god blanding av bioinformatikk, genombiologi og evolusjon. Andre semester har både et sekvenseringsemne og et CRISPR-emne. Begge er emner hvor vi tilbringer mye tid på lab, som alltid er gøy. Både genomredigering ved bruk av CRISPR og sekvensering av arvestoff er felt som er både relativt nye og i rask utvikling, så jeg syns det er veldig bra at vi får en mulighet til å lære om teknologi som er veldig i tiden på en praktisk og ‘hands-on’ måte, sier Jenny.

 

Student Jenny Heyerdahl Bryhni syntes det faglige innholdet i masteren i genomvitenskap er veldig bra, med mange spennende emner som spenner bredt.

Foto
privat

Hun har valgt laboratorieteknologi som retning i studiet, og skal ta masteren på CRISPR (utvikle nye CRISPR-metoder på laks).  CRISPR er en relativt ny genomredigeringsmetode som er i veldig utvikling og som det forskes mye på.

 ─ Jeg syns det er utrolig spennende å kunne være med i denne utviklingen og jobbe med det nyeste innenfor CRISPR. Og jeg tror muligheten for jobb er god. Forhåpentligvis får jeg jobbe med CRISPR-teknologi etter endt studie, og jeg tror dette er noe som kommer til å bli stadig mer vanlig i de fleste laboratorier fremover.

Jobbmulighetene er gode og økende

Siden utdanningen kan spisses i forskjellige retninger, gir den også jobbmuligheter på ganske ulike områder. Det kan være i avlsselskaper for fisk, dyr eller planter, en ph.d.-utdanning og forskerkarriere eller innen offentlig forvaltning. Genomdata brukes eksempelvis til å beregne graden av slektskap (innavl) i ville populasjoner, eller til å undersøke innblanding av gener fra oppdrettslaks til villfisk i norske elver. Med en ettårig tilleggsutdanning i pedagogikk er også læreryrket en mulighet.

Published 18. mai 2020 - 10:24 - Updated 15. januar 2021 - 15:01