Genomvitenskap - nytt masterstudie ved NMBU

  • Master i Genome Science ved NMBU
    Foto
    Shutterstock

I det nyopprettede masterstudiet i genomvitenskap, Genome Science, vil du som student ta del i et aktivt, internasjonalt forskningsmiljø som studerer genomet i mikroorganismer, planter, fisk og dyr. Gjennom studiet vil du lære å bruke moderne laboratorieteknologier, avansert biodata-analyse og om hvordan genom er satt sammen og virker.

Genomvitenskap - nytt masterstudie ved NMBU

Genomforskning har gjennom de siste 30 årene hatt en rivende utvikling og økt kunnskapen om levende organismer. En revolusjon innen sekvenserings-teknologi har endret vår mulighet til å kartlegge arvestoffet raskt og rimelig. Sekvenseringsprosjekter som det tidligere ville ta mange år å fullføre, kan i dag gjøres i løpet av uker.

Genom-undersøkelser har blitt et verktøy som kan brukes på veldig mange områder i samfunnet, og nye effektive teknologier er blitt helt uunnværlig verktøy i biologisk forskning.

─ Tradisjonelt har forskning innen genetikk og genom gjerne vært knyttet til avl- og foredlingsarbeid, men i moderne biologisk forskning brukes nå genomanalyser i veldig mange sammenhenger, sier professor i genetikk ved NMBU, Dag Inge Våge.

Han leder programkomiteen for masterstudiet og har administrert det tverrfaglige NMBU-samarbeidet med etableringen av masteren i Genome Science.

Studiet er bygget på tre hovedpilarer:

  • Genombiologi - hvordan genomet er bygd opp og fungerer.
  • Bioinformatikk og statistikk - genomforskning produserer store mengder data, og bioinformatikk og statistikk er sentrale verktøy for å trekke kunnskap ut av slike data.
  • Laboratorieteknologi - moderne laboratorieteknologi for sekvensering og funksjonelle undersøkelser av genom.

I løpet av studietiden får du som student ferdigheter i å velge metoder og verktøy for både våt-lab og bioinformatiske analyser, og ikke minst erfaring med å tolke resultatene. Det fokuseres også på etiske utfordringer knyttet til bruken av genomteknologier.

Unik profil på masterstudiet

NMBU har flere ulike forskningsmiljø som samarbeider om masteren i Genome Science. Det gjør at studentene kan velge litt ulike retninger når det gjelder selve masteroppgaven. Noen vil kanskje jobbe mest med dataanalyse, mens andre synes det er mer spennende å gjøre forsøk i laboratoriet.

─ Ved NMBU har vi også lang erfaring i å samarbeide med bedrifter som benytter våre forskningsresultater. Det er derfor mulig å velge masteroppgaver hvor man samarbeider med bedrifter, og prosjektet kan ha en ganske anvendt problemstilling, sier Våge.

Studentene er med på forskningsfronten

Den høye forskningsaktiviteten gjør at masteren i Genome Science er koblet opp mot allsidig pågående forskning, og studentene havner midt i et aktivt forskningsmiljø.

Studiet passer for studenter som har lyst til å være med i forskningsfronten. Studenten som skal ta master vil gå inn i pågående prosjekter, som enten er EU-prosjekter, forskningsrådsprosjekter eller prosjekter NMBU har i samarbeid med industrien.

Det at masterstudiet er engelskspråklig gjør det også internasjonalt, og Våge ser et stort potensial i å hente inn studenter fra andre universitet som har liknede fagbakgrunn. Men han vil veldig gjerne også ha studenter med bachelor fra NMBU.

─ Bachelorstudenter innen husdyrvitenskap, plantevitenskap, bioteknologi eller biologi kan med små justeringer av studieplanen kunne ta denne masteren, sier Våge.

Fascinerende å kunne lese arvestoffet til organismer

Kristina Stenløkk har mastergrad i bioinformatikk fra NMBU, og er nå stipendiat ved Fakultet for Biovitenskap. Fagfeltet er bioinformatikk og genetisk diversitet i laks. Hun er ikke i tvil om at hun ville ha valgt masteren i Genome Science hvis hun skulle velge masterstudie nå.

─ Ja, jeg hadde absolutt valgt Genome Science. Det er for tiden mye ny og spennende teknologi som CRISPR og long read sequencing, som åpner opp store muligheter for biologien, og som gjør dette til et veldig relevant studium. Det er heller ingenting som tyder på at denne utviklingen vil stoppe opp med det første, sier Stenløkk.

Som tidligere student ved NMBU har Stenløkk tatt mange av emnene i studieplanen til masterstudiet i Genome Science, og har bare gode ord å si om foreleserne.

Foto
Håkon Sparre

─ For meg er det en måte å jobbe tettere på biologien på. Selv om det er gammelt nytt nå, slutter jeg ikke å la meg fascinere av at vi faktisk kan lese av arvestoffet til levende organismer. Det å få lov til å jobbe direkte med disse verdifulle sekvensene synes jeg er kjempekult.

I doktorgraden prøver Stenløkk å finne ut hvilke forskjeller man finner mellom genomene til lakse-individer fra ulike deler av verden.

─ Det kan brukes til å si noe om evolusjonen til denne arten. Til dette er jeg så heldig å få bruke data fra den ferske teknologien long read sequencing, som gjør at vi kan se på dette på et helt nytt nivå, sier Stenløkk.

Jobbmulighetene er gode og økende

Siden utdanningen kan spisses i forskjellige retninger, gir den også jobbmuligheter på ganske ulike områder. Det kan være i avlsselskaper for fisk, dyr eller planter, en ph.d.-utdanning og forskerkarriere eller innen offentlig forvaltning. Genomdata brukes eksempelvis til å beregne graden av slektskap (innavl) i ville populasjoner, eller til å undersøke innblanding av gener fra oppdrettslaks til villfisk i norske elver. Med en ettårig tilleggsutdanning i pedagogikk er også læreryrket en mulighet.

Published 18. mai 2020 - 10:24 - Updated 19. mai 2020 - 8:59