Kan veterinærmedisin og kunnskap om koronavirus hos storfe være nyttig i kampen mot den humane versjonen? Godt planlagte systematiske kontrollprogram gir god koronakontroll i dyrebesetninger, forteller professor i infeksjonsmedisin.
Koronavirus er en stor gruppe virus, som gir en lang rekke sykdommer hos forskjellige arter.
Mangler vaksine
Det finnes per i dag ingen vaksine mot respirasjonssykdom på grunn av koronavirus, verken for mennesker eller storfe. Det er en utfordring for veterinærene som bekjemper koronaviruset hos storfe. Da må de forske for å finne ut hvordan de kan stoppe spredningen.
– I Norge, som eneste land i verden, er det valgt et systematisk, nasjonalt bekjempelsesprogram som strategi. Det er ikke basert på vaksine eller medisiner, men på kjennskap til smittestatus i hele storfepopulasjonen kombinert med økt biosikkerhet på hver gård. Det er en helt annen måte å håndtere problemet på enn det som er vanlig i andre land, sier professor i infeksjonsmedisin, Maria Stokstad, ved NMBU Veterinærhøgskolen.
Måten kornaviruset bekjempes hos storfe i Norge har mange likhetstrekk med andre overvåkningsprogrammer og kontrollprogrammer mot dyresjukdommer, som det er lang tradisjon for i Norge.
Dyr vs mennesker
Dyr og mennesker er forskjellige, og tiltak som benyttes på dyr kan ikke overføres direkte på noen måte, men professor i infeksjonsmedisin, Maria Stokstad, ved NMBU Veterinærhøgskolen mener at erfaringen fra storfe både kan gi relevant kunnskap, og kanskje noen ideer til alternative tilnærminger.
– Forekomst at smittsomme sykdommer hos mennesker beregnes tradisjonelt ut ifra antall innmeldte kliniske tilfeller. Det gjøres hos husdyr også, men i tillegg gjøres det mer systematisk overvåkning for å kartlegge utbredelsen av en lang rekke sjukdommer, forklarer Stokstad, og fortsetter:
– De er ikke basert på antall sjuke, men typisk på antistofftesting i et representativt antall dyr for å kartlegge andel som har vært smitta, basert på tilfeldig utplukka individer, ofte analysert i samleprøver. Da kan man beregne forekomst veldig nøyaktig og billig, og følge smitten i populasjonen over tid, sier Stokstad.
Veterinærens verktøykasse
Mange av de vanlige verktøyene som veterinærene benytter innen sykdomskontroll er selvsagt ikke mulige å benytte på mennesker.
– Veterinære verktøy som storstilt testing av friske, streng importkontroll, bevegelsesrestriksjoner og så videre ønsker man jo ikke å bruke på folk. Det kommer i konflikt med personvern, frihet, rettigheter og så videre. Men det er sterke og effektive verktøy som veterinærene bruker fordi de kan, sier Stokstad.
Mange likhetstrekk
Det bovine (altså virus som går på storfe) og det humane koronaviruset er forholdsvis likt. Det gir infeksjon i samme type vev. I tillegg er smitteveiene nokså like ved at det smitter direkte mellom individer og indirekte via miljø og utstyr.
– Mye ser ut til å være ganske likt. Da kan den grunnkunnskapen man får fra kontrollprogrammet hos storfe være overførbar til situasjonen hos mennesker. Og mulighetene for å gjøre forskning kan være litt andre, sier Stokstad.
Fakta
Professor Maria Stokstad arbeider med infeksjonsmedisin ved NMBU Veterinærhøgskolen. I tillegg underviser hun veterinærstudenter i infeksjonsmedisin og om alvorlig smittsomme sjukdommer. Hun arbeider også med:
- Diagnostikk og terapi hos produksjonsdyr
- Klinisk infeksjonsmedisin hos produksjonsdyr
- Alvorlig smittsomme sjukdommer
- Sjukdomskontroll og smittesikkerhet
- Virusinfeksjoner hos storfe