Massiv turisme og industrielt fiske langs kysten av Øst-Afrika truer kunnskapen om områdets historie, men moderne teknologi kan bli redningen.
Kystlinjen langs østkysten av Afrika har århundrer med spennende historie. Her har folk bodd tett på havet og vært avhengig av å bruke havet til å skaffe mat, gjennom tradisjonelt fiske og dyrking av røde alger.
Disse menneskene har satt tydelige spor etter seg, for eksempel gjennom ruiner som kan fortelle oss noe om livet på den tiden. Men nå er mye av sporene, historikken og kunnskapen om kystkulturarven i ferd med å forsvinne. Noen av dem har sunket i havet og mange av dem har blitt rasert når det skal bygges nytt.
- Det er masse fascinerende arkeologiske ruiner langs hele kysten rundt det indiske hav, mange av dem er flere århundrer gamle, sier marinbiolog og professor emeritus, Ian Bryceson ved NMBU. Han har studert hvordan turisme, ekskluderende vern, rekeoppdrett og tradisjonelt fiske påvirker hverandre, og har sett hvordan naturen og havbunnen skades og hvordan rester etter historien forsvinner bit for bit når det etableres rekeoppdrettsanlegg og nye hoteller bygges opp.
- Det er en drastisk økning av turisme i området, og hotellene vil selvsagt bygge nærmest mulig vannlinjen. Hvis de oppdager arkeologiske spor der de skal bygge, kan de bare ødelegge disse sporene eller bare bygge over dem. Jeg er bekymret for at disse ruinene skal bli enda mer ruinert, sier Bryceson
Det vil han sammen med Ramzi Hassan og Virtual Reality-labben på NMBU gjøre noe med.
Gjenskaper historien
Her bruker de virtual reality-teknologien til å ta vare på og reskape historie som har gått tapt. Virtual reality er en kunstig virkelighet, skapt med datateknologi eller 360-graders video, som gir brukerne en illusjon av å være tilstede og kunne bevege seg rundt, nesten som i en film eller et dataspill. For å gjøre den illusjonen komplett må du ha på VR-briller som dekker hele synsfeltet.
Det kan gi en ganske virkelighetstro følelse av f. eks å være på fotballkamp, sitte høyt oppe i en heisekran eller å utforske et byrom som enten er en datasimulasjon av foreslått byutvikling. Eller i en gammel fiskerlandsby som nå har sunket i havet.
- Vi kan lage digitale versjoner av bygninger og områder som har gått tapt eller er utilgjengelige. Selv om dette ikke finnes fysisk lengre, kan man oppleve det, nyte det og lære av det ved å ta på seg et sett VR-briller, forteller førsteamanuensis Ramzi Hassan, som leder VR-labben ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU.
Slike digitale verdener kan både brukes til utdanning av fremtidige generasjoner, men kan også brukes til å gi turister opplevelser som ikke skader naturen.
VR kobler sammen et komplisert historisk puslespill
Han har tidligere brukt denne teknologien til å gjenskape historiske bygninger og redde kulturarven i krigsherjede områder som Palestina, for eksempel ved å gjenoppbygge Hisham Palace i Jeriko
Det er viktig at disse digitale gjenskapningene blir historisk korrekte, så VR-labben bruker mye tid på å sette sammen informasjon fra arkeologer, lokale historikere, historiske kilder og tekster, gamle bilder og filmer, oversiktsbilder fra luften og 3D-skanninger av områder før de gjenskaper områdene.
- Målet er å gjenskape området eller bygningen slik det faktisk var, sier Hassan.
Det er snakk om store områder og omfattende mengder historie som kan reddes, og Bryceson og Hassan har ingen ambisjoner om å klare å redde alt dette på egenhånd. Dette krever utstrakt samarbeid med og innsats fra lokale og regionale krefter i området.
Å redde historien krever samarbeid og innsats fra alle
De to NMBU-forskerne har de siste årene jobbet med et prosjekt der de oppretter samarbeid med lokale myndigheter, organisasjoner og ressurspersoner for å få satt i gang prosessen.
- Lokalsamfunn er som oftest veldig interessert i å vite mer og ta vare på lokalhistorien sin, men vi ser at dette ikke er så lett i praksis. Ofte strander det på grunn av mangel på kapasitet, kunnskap eller økonomi. Historien forsvinner raskt nå og ingenting skjer av seg selv, sier Hassan.
De har derfor gjennomført flere møter og workshoper for å skape forståelse, engasjement og kunnskap om hva som kan gjøres og hvilken teknologi som kan brukes.
- Nå haster det. Vi kan finne de fysiske ruinene, men kunnskapen om dem forsvinner når folk dør. Vi må innhente kunnskapen så fort som mulig, sier Hassan.