1,3 milliarder indere er beordret til å holde seg hjemme, og kollektivtrafikken gjorde bråstopp over natta. Millioner av indere må gå hundrevis av kilometer for å komme seg innenfor egen dør. Nå frykter NMBU-forskere at også en sultkatastrofe skal ramme landet.
- Jeg merker at folk der hjemme er veldig bekymret over spredningen av koronaviruset i India, selv om antallet smittede fortsatt er langt lavere enn i mange andre land, sier Darley Jose Kjosavik. Hun er opprinnelig fra delstaten Kerala, sør i India. I dag jobber hun som forsker på Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) på NMBU.
India er blant landene som har innført de strengeste tiltakene for å hindre massespredning av COVID-19. Den 24. mars fikk inderne beskjed fra statsminister Narendra Modi om å holde seg hjemme – portforbudet gjelder over hele landet fram til over påske.
- Det er selvfølgelig en kjempeutfordring, og i grunnen en umulighet for alle dem som er hjemløse, eller som bor i trange slumområder, sier Kjosavik. I tillegg har millioner av migrantarbeiderne lang vei hjem. Ofte hundrevis av kilometer. Når det ikke lenger går busser eller annen offentlig transport, er eneste mulighet å gå for egen maskin. Derfor går store migrantstrømmer gjennom India nå – som er den største folkevandringen i landet siden India og Pakistan ble selvstendige stater i 1947.
Kan føre til sultkatastrofe
Når landet stenges ned går det spesielt hardt utover dem som avhenger av daglige lønninger til livets opphold. Indiske myndigheter har innført en krisepakke på 22,5 milliarder dollar som skal hjelpe landet igjennom den vanskelige tiden. Men det er usikkert om pengesekken vil komme alle befolkningslag til gode.
- Som en del av krisepakken har folk med en minstelønn på 5000 rupies i måneden nå rett til 500 rupies i måneden. Det tilsvarer rundt sju dollar, og er slett ikke nok til livets opphold, sier Eva Døgg Davidsdottir, doktorgradsstipendiat på Noragric.
Hun mener det fort kan oppstå en humanitær krise, som ikke har direkte med koronaviruset å gjøre, men som kommer som en følge av de strenge tiltakene. Tiltak som ifølge Davidsdottir er for lite gjennomtenkt.
- Av hva jeg ser, skal disse pengene blant annet kanaliseres gjennom noen eksisterende velferdsordninger, som det for så vidt finnes mange av i India. Men vi vet fra før at byråkratiet tar for lang tid, og vi kan stå ovenfor en sultkatastrofe før pengene og tiltakene faktisk settes i verk, sier hun.
Davidsdottir minner om at det ikke er fremmed i India med hasteavgjørelser som har store økonomiske konsekvenser. I 2017 besluttet statsminister Modi å slette 85 prosent av Indias valuta over natten som et tiltak mot den svarte økonomien. Det førte til krisetilstander hvor spesielt den uformelle økonomien ble berørt. I India jobber 93 prosent av arbeiderne innenfor den uformelle økonomiske sektoren.
Marginaliserte grupper får det vanskelig
Det er store klasseforskjeller i India, og marginaliserte grupper, alt fra muslimer, migrantarbeidere, men også kvinner, vil kjenne denne krisen ekstra godt, istemmer NMBU-forsker ved Institutt for folkehelse, Sheri Bastien.
- Det er også titusenvis av migrantarbeidere, for eksempel fra Nepal, som er står fast ved grensen. Det er jo ofte ikke opp til folk selv om de vil følge tiltakene eller ikke. Mange har slett ikke mulighet til å gjøre det som myndighetene ber dem om å gjøre, sier hun.
Bastien mener situasjonen på sikt kan skape sosial uro og økt vold i landet.
- Folk kan etter hvert bli desperate for å skaffe inntekter, og i enda mindre grad respektere tiltakene for å få det til. Det vet vi ikke enda, men det er en del av risikoen med denne typen lock-down, hevder hun.
Toppen av isfjellet
Samtidig mener Bastien at antallet registrerte smittede i India bare er toppen av isfjellet. Blant annet er det stor mangel på testutstyr. Ifølge statistikken er det per 6. april rundt 3600 registret smittede i landet.
- Jeg har snakket med våre partnere i India som foreløpig er noe avventende. Men jeg tror nok vi vil se større bekymring også blant dem vi kjenner der, etter hvert som tallene går oppover. Jeg tror vi bare har sett begynnelsen.
Bastien er en del av et såkalt aksjonsbasert forskningsprosjekt som sprer kunnskap blant studenter, lærere og sykepleiere om god håndhygiene. Gjennom et partnerskap med Rocky Mountain Soap Company i Canada lærer lokalbefolkningen blant annet å lage såpe som de selv selger. Hennes kollega på Institutt for folkehelse, Anise Gold-Watts, er i ferd med å avslutte sin doktorgradsavhandling om hvordan sanitær og helsepraksiser kan forbedres i rurale områder i India, som en del av prosjektet SHINE (Sanitation and Hygiene INnovation in Education).
- I området hvor jeg har gjennomført mine studier, Vellore i sør-øst India, er folk svært avhengig av monsunregnet for å fylle opp vannreservoarene. I fjor stod folk her overfor en vannkrise – det regnet ikke som tidligere år, og situasjonen med vannmangel var ganske ekstrem. Nå er ikke situasjonen like ille, men på grunn av klimaendringer og at folkene her er så avhengig av regnet, er det fortsatt ganske skummelt. Også for å vaske hendene er de avhengige av regnvannet, som jo er vesentlig for å stoppe spredningen av koronaviruset, forteller Gold-Watts.
Hun peker på at private helsetilbud har blitt styrket de siste årene i India. Men de mer sårbare gruppene og folk i rurale områder har ikke råd til slike tjenester. Investeringene i offentlige helsetjenester har vært lave. Mange steder er det eneste sykehuset i området privat.
Muslimer utpekt som syndebukker
Eva Døgg Davidsdottir har på sin side fulgt situasjonen for en av Indias mest pressede marginaliserte grupper – muslimene. Statsminister Narendra Modi har over lengre tid ført en diskriminerende politikk ovenfor denne befolkningsgruppen. I desember 2019 innførte det indiske parlamentet en ny lov som ga ulovlige immigranter mulighet til å bli indiske statsborgere. Men loven gjaldt ikke muslimer.
- Det førte til enorme demonstrasjoner blant i Shaheen-Bagh, en muslimsk bydel i Delhi. I februar i år eskalerte opptøyene, som resulterte i flere titalls døde og hundrevis av skadde. Portforbudet har satt en stopper for demonstrasjonene, forteller Davidsdottir.
Myndighetenes diskriminerende tone ovenfor muslimer har også fått gjenklang i virussituasjonen som landet nå står ovenfor. Hashtaggen #CoronaJihads har blitt populær på Twitter, og brukes blant annet av hindunasjonalister for å beskylde muslimene for å spre viruset, ifølge TIME. – Islamofobien har blitt overført til saken om koronaviruset, kommenterer assisterende professor Amir Ali fra Jawaharlal Nehru University i Dehli, i samme avis.
Store forskjeller
I Kerala, delstaten hvor professor Darley Jose Kjosavik kommer fra, er forholdene en god del bedre. Denne delstaten sør i India har blant de høyest utdannede befolkningene i India, og helsetjenestene er relativt gode.
- Vi ser også at både myndighetene og frivillige stiller opp med gratis måltider og annen hjelp til de som trenger det. Folk her er i en litt annen situasjon enn andre stater, spesielt i forhold til nord-India, sier hun. Samtidig er Kerala blant delstatene som har flest smittetilfeller i India. Mange bor i utlandet, eller reiser mer enn det som er vanlig i mange andre deler av landet.
- Men Kerala har et strengt system for å holde oversikt over hvem som har vært i kontakt med smittede personer. Disse isoleres, så spredningen er kontrollert, hevder Kjosavik.
I India, som mange andre land, gjorde koronaviruset sitt inntog som blindpassasjer på en reise fra Italia.
Fakta
Les mer om prosjektet SHINE (Sanitation and Hygiene INnovation in Education)
Andre nyheter fra Fakultet for landskap og samfunn:
Forskere er bekymret for spredningen av koronaviruset i Afrika
Naturen viker for plast og gummi på lekeplassene i skoler og barnehager