Når Crispisalat dyrkes i vann i stedet for i jord har plantene optimal næringstilgang hele tiden. Men plantene blir mindre motstandsdyktige mot stress hvis det oppstår raske variasjoner i miljøet rundt dem.
Hydroponisk produksjon, eller å dyrke i vann, har vært i bruk i kommersiell veksthusproduksjon i mange år. Vanligvis skjer produksjonen i et lukket system hvor vann tilsatt næringsstoff sirkulerer.
Norske produsenter dyrker blant annet Crispisalat på denne måten. I drivhus, og ved bruk av vann som dyrkingsmedium tilsatt plantenæring.
Næringsløsningen blandes og føres ut til plantene som står i lukkede renner. Røttene til plantene vokser som en sammenhengende «rot-matte» i rennene og tar opp den næringen de trenger.
Næringsstoffer som plantene ikke tar opp, går tilbake i store tanker hvor næringsløsningen på nytt tilsettes de næringsstoffene som trengs og hvor mulige skadelige organismer blir renset ut.
Sykdomsfri næringsløsning sirkuleres og går igjen ut til plantene. Den samme prosedyren skjer ca en gang per time slik at vann- og næringsbehov til enhver tid dekkes.
Men denne produksjonsformen kan også lettere føre til skader i bladspissene på eldre blad og i bladkanten på yngre blad. Skaden kalles «blandrandskade».
Nå viser forskning at det kan være en sammenheng mellom stress hos plantene og bladrandskade hos crispisalat.
Stresser det tilbakelente salatlivet
Kalsiummangel har tidligere fått en del av skylden for skaden, men planteprofessor Sissel Torre ved NMBU jobber med en annen teori, og tror at kalsiummangelen bare er en medvirkende faktor.
Hun tror at det optimaliserte vekstmiljøet og det bekymringsløse livet til salaten kan være årsaken. Derfor jobber hun til daglig med å stresse plantene ved hjelp av ulike klimafaktorer for så å forske på reaksjonene.
Salatene er litt bortskjemte
Det som er spesielt er at skaden oppstår oftere når salat dyrkes i vann enn i jord under ellers like forhold.
─ Når plantene vokser i jord, så er det i større grad varierende vann og næringsforhold. Men når vi dyrker i vann er vann og næring lett tilgjengelig for planten hele tiden, så de tåler dårligere klimatiske utfordringer, fordi de er vant til et «easy life», sier Torre.
Det skal så lite til som litt varierende lysforhold på våren når sola skinner men så forsvinner bak en sky. Plantene klarer ikke å beskytte seg mot raske endringer i omgivelsene.
Ifølge professoren er det mest skader på våren og minst på sommeren. Om sommeren er det tøffe forhold hele tiden, selv i et drivhus, med sterk sol helt fra plantene er små.
I norske drivhus dyrkes det Crispisalat i vann om vinteren også, med ved bruk av kunstig lys. Og det er når forholdene er stabile og konstante at skadene blir størst i omfang.
Bladrandskade kan i de verste tilfellene gi opptil 20 prosent svinn i produksjonen, og det kan i perioder føre til leveringsproblemer hos produsentene.
Siden skaden er så omfattende er det stor iver i næringen for å finne mulige løsninger på problemet. Forskningsprosjektet «Kontroll av bladrandskade – for økt bærekraft i produksjonen av Crispisalat» er et samarbeid mellom blant annet NMBU og fem gartnerier, og er finansiert av blant annet av Grofondet (med Bama, Norgesgruppen og Gartnerhallen) og Norges forskningsråd.
Optimal vekst gir mindre stresstoleranse
Produsentene vil at plantene skal vokse fort på grunn av energiforbruk og ande innsatsfaktorer. Ulempen med rask vekst kan imidlertid være redusert stresstoleranse slik at plantene ikke klarer å håndtere små miljøendringer uten å utvikle bladrandskade. Den balansen er en utfordring i hydroponisk produksjon.
─ Vi jobber med å forstå hvordan plantene oppfatter stress og hva vi kan gjøre for å utvikle mer motstandsdyktige planter mot stress når vi dyrker i vannkultur, sier Torre.
Ved Senter for klimaregulert planteforskning på NMBU dyrkes planter av Crispisalat i et system som er en miniutgave av hvordan dyrkingen foregår i et kommersielt gartneri.
Det er her forskere og studenter bruker forskjellige strategier for å stresse plantene og se hvordan de reagerer. Det er mange måter å stresse dem på, som å endre luftfuktighet, temperatur, lyssammensetning eller lysmengde, og gjerne flere faktorer samtidig.
Det å optimalisere forholdene for hurtig og rask vekst bidrar til at plantene bruker lengre tid på å tilpasse seg når noe skjer. Plantene er ikke trent på å respondere på raske endringer.
Ifølge Torre finnes det ingen god løsning på hvordan skaden kan unngås helt, men resultatene viser tegn til at raske endringer i klima gjennom døgnet kan være med på å gjøre plantene mer motstandsdyktige.
Mange fordeler med å dyrke i vann
Vanligvis skjer dyrking i jord ved at gjødsel og vann tilføres jorda, men alle næringsstoffene blir ikke nødvendigvis tilgjengelig for plantene av forskjellig årsaker.
Plantene må jobbe litt for å overleve og vokser kanskje litt saktere. Ved å dyrke i vann vil planten aldri oppleve tørke eller mangel på næring, og planteveksten vil bli optimal.
Vannet i systemet brukes flere ganger fordi det sirkulerer, og det er heller ingen avrenning til omgivelsene. Det går med mindre vann og mindre næringsstoffer per produsert salat enn ved tradisjonell dyrking i jord.
Det er mange typer av vekster som egner seg til dyrking i vann, som salat, tomat, agurk og paprika. Jordbær og bringebær også.
─ Å dyrke i vann blir mer og mer populært både i kommersiell produksjon og ved hjemmedyrking, og det skjer mye på teknologisiden. Det skjer også mye forskning på biologisiden for å tilpasse planter til nye dyrkingssystemer, sier Torre som eksemplifiserer med at dyrking i vann like gjerne kan foregå vertikalt.
Metoden kan egentlig brukes over alt, i ørkenen og i verdensrommet, så lenge plantene får det de behøver av vann, lys og næring. Den har kommet for å bli og kommer mest sannsynlig til å bli tatt mye mer i bruk, spesielt på stedet hvor vann eller dyrkbar jord er en begrenset ressurs.