Fisk som trener, blir smartere

  • Marco Vindas har forsket på hva fysisk trening gjør med hjernen til laks.
    Foto
    Kristine Welde Tranås

Villaks som blir utsatt for fysisk trening i klekkeriet, har en mer utviklet hjerne enn laks som ikke trener. Det kan hjelpe dem med å overleve i naturen. Denne kunnskapen kan også være viktig for oppdrettsnæringa og for forskning på sykdom hos mennesker.

Fisk som trener, blir smartere

Fra tidligere forskning vet man at trening øker fiskens muskelmasse, men fram til nå har det manglet kunnskap om hva som skjer med fiskens hjerne.

- Akkurat som for mennesker, er fysisk trening godt for fiskens hjerne. Det øker kapasiteten for læring og bedrer hukommelsen, sier forsker Marco Vindas ved NMBU Veterinærhøgskolen. Han er del av et forskningsteam fra NMBU, NORCE og Wageningen University & Research i Nederland, som har gjort eksperimenter på laks.

Strømtrening
For å øke eller vedlikeholde antall villaks i naturen, finnes det klekkerier hvor fisk ales opp i store tanker. Senere settes de ut i elver og innsjøer. Forskerne har i denne studien samarbeidet med klekkeriet ved NINA Forskningsstasjon Ims, hvor det blant annet drives forskning på forvaltning av villaks.

Marco Vindas og kollegene har latt laks fra klekkeriet trene ved å svømme i tanker med sterk motstrøm. Resultatene er tydelige.

- De undersøkelsene vi har gjort, viser at det skjer akkurat det samme hos fisk som hos pattedyr. Hvis man trener mer, får man en endring i hjernen. Fiskene som fikk trene, hadde en mer utviklet hjerne enn de som ikke trente i en slik strømtank. Treningen fører til økt dannelse av hjerneceller. Og jo flere hjerneceller, jo bedre mental kapasitet får laksen. Og det gjør at de er bedre rustet til å takle utfordringer de møter, for eksempel når de blir satt ut i elva, forklarer han.

Marco Vindas har forsket på hva fysisk trening gjør med laksens hjerne.

Marco Vindas har forsket på hva fysisk trening gjør med laksens hjerne.

Photo
Kristine Welde Tranås

Som å være på tivoli
Vindas forteller at omtrent 90 % av fisk som settes ut i elver for å øke antallet, dør av ulike årsaker. Problemet er at de ikke takler miljøforandringene de møter etter å ha levd i klekkeriets tanker.

- I slike tanker finnes det ingenting som minner om ei elv. Det er ikke steiner, planter, andre fisker og dyr eller strøm der. Så når fiskene slippes ut i naturen etter å ha levd slik, er det som å gå fra å sitte i et tomt rom til å stå midt i et tivoli, forklarer Vindas.

Disse store forandringene blir ofte en altfor stor utfordring for fisken.

- Klekkerifiskene vet ikke hvordan de skal finne mat, og de vet ikke hvor de skal, så de svømmer feil. De vet heller ikke hva rovfisk er, så de blir lettere fanget og spist enn villaks, sier han.

En mulig måte å bøte på dette på er å sette inn steiner og planter, slik at tankene minner mer om naturen de senere skal ut i.

- I en tidligere studie fant vi at dette kan øke overlevelsen med opptil 51%, men det er lite praktisk for de som driver klekkeriene. Det blir vanskeligere å rense tankene, og det kan oppstå flere sykdommer på grunn av bakterier som samler seg rundt plantene og steinene man innfører, sier Vindas.

Vevsprøver fra laksehjerner: Hvis forskerne får en bedre forståelse av hva som skjer i hjernen når fisken trener, er det naturlig å se på om det har overføringsverdi til mennesker

Vevsprøver fra laksehjerner: Hvis forskerne får en bedre forståelse av hva som skjer i hjernen når fisken trener, er det naturlig å se på om det har overføringsverdi til mennesker

Photo
Kristine Welde Tranås

Lærer mer og husker bedre
Funnene fra treningseksperimentet viser at sterkere strøm i tankene kan være en god erstatning.

- Utviklingen av hjernen gjør at fisken kan lære mer, forstå sammenhengen mellom ting raskere og huske bedre. De blir rett og slett smartere. Det vil kunne føre til at de i større grad tilpasser seg de nye omgivelsene ved at de navigerer bedre, kjenner igjen hva som er mat og forstår hvilke farer de må holde seg unna, sier Vindas.

Han mener at strømtrening er tiltak som er lettere for klekkeriene å gjennomføre enn miljøberikelse.

- Strøm må man jo ha uansett, og hvis man bare øker strømmen i tankene litt, kan det hjelpe mye. Så det burde være ganske enkelt og greit å innføre, mener han.

Den første studien rettet seg mot settefisk i klekkerier. Nå vil Vindas gjøre lignende eksperimenter på oppdrettslaks.

- Vi skal snart i gang med å teste dette i oppdrettsanlegg. Det blir spennende å se hvordan det vil slå ut der og om fisken som får trene, vil mestre oppdrettsmiljøet bedre enn andre fisk, sier han.

Laksen får svømme i tanker med sterk motsrøm.

Laksen får svømme i tanker med sterk motsrøm.

Photo
Marco Vindas

Kan også hjelpe mennesker
I tillegg mener Vindas det vil være naturlig å se om funnene også kan gi ny kunnskap om sykdom hos mennesker.

- Hvis vi får en bedre forståelse av hva som skjer i hjernen når fisken trener, er det naturlig å se på om det har overføringsverdi til mennesker. Vi vil finne ut hvilke mekanismer det er som iverksettes i hjernen; hva slags signaler og systemer som blir aktivert når fisken trener, forklarer han.

Vindas forteller at sammenlignet med pattedyr, har fisk flere områder i hjernen hvor hjernecelledannelse foregår. Denne betydelige evnen til å kunne danne nye celler gjør det også mulig for fisken å kunne reparere skader i hjernen raskere og på flere områder enn det pattedyr kan.

- Det betyr at man kan studere om det er mulig å bruke fysisk trening som terapi for å behandle blant annet skader i fiskens hjerne på grunn av sykdom, stress eller trauma, sier Vindas og forteller at de allerede er i gang med en søknad til en slik studie. Den skal gjøres på sebrafisk.

- En bedre forståelse av effekten av slik trening kan kanskje bidra til å finne nye behandlingsmetoder for sykdommer også hos mennesker, mener han.

 

 

Published 6. April 2020 - 9:58 - Updated 14. April 2020 - 13:05