Veterinærstudent fant nytt lakseorgan fullt av immunceller

  • Ved siden av de to porene han var på utkikk etter, fant Oskar en tredje, rørformet struktur full av immunceller.
    Foto
    Kristine Welde Tranås

Ved en tilfeldighet fant Oskar et nytt organ i laks. Han lette egentlig etter noe annet, og nå må lærebøkene skrives om.

Veterinærstudent fant nytt lakseorgan fullt av immunceller

Etter to år på veterinærstudiet tok Oskar Mongstad Løken (26) et års permisjon for å gå forskerlinjen som NMBU Veterinærhøgskolen tilbyr studenter som ønsker å fordype seg innen forskning. Høsten 2017 var han godt i gang med sitt forskningsprosjekt innen anatomi, der han skulle undersøke to porer i laksens analregion – abdominalporene som forbinder bukhulen med laksens ytre miljø. De er ikke kjent for å være inngangsport for bakterier og virus, så derfor skulle Oskar undersøke om det fantes immunceller der, noe som kanskje kunne forklare dette forholdet. Han tok snitt av vevet i analregionen og begynte å studere det i mikroskopet.

- Og plutselig satt vi der med en pore for mye, forteller han.

Ubeskrevet organ
Ved siden av de to porene han var på utkikk etter, fant han en tredje, rørformet struktur eller kanal full av immunceller. «Hva er dette?» spurte han sin veileder, professor i veterinærmedisinsk anatomi, Erling Olaf Koppang

-  Jeg ante ikke hva det var. Først var jeg sikker på at det var en av de porene vi var på utkikk etter, men Oskar var fast bestemt på at det ikke kunne stemme. Men hva søren kunne det da være? sier Koppang.

Etter hvert skjønte de at de rett og slett hadde funnet et nytt og hittil ubeskrevet organ hos laks.

- Siden organet er synlig med det blotte øyet og er i nær relasjon til andre godt studerte strukturer, virket det jo først veldig usannsynlig at dette ikke var beskrevet av noen før. Men når vi ikke fant noe i litteraturen, kom etter hvert troen på at vi hadde funnet noe helt nytt, forteller Mongstad Løken.

Oskar Mongstad Løken har funnet et nytt organ i laksens analregion, fullt av immunceller.
Foto
Kristine Welde Tranås

Rørende åpenbart
Den lille sekken, som kan bli så stor som 2 cm i en voksen fisk, viste seg å være en slimpose full av immunceller.

- Jeg tror alle, inkludert meg selv, har observert denne strukturen og bare tenkt at det er en fold bak tarmen. Alle har sett den, men ingen har egentlig sett den. Men når Oskar først så den, er det jo rørende åpenbart at dette er en struktur i seg selv og noe mer enn bare en fold, sier Koppang.

- Hvis alle kan se den, hva var det som gjorde at du stoppet opp og begynte å stille spørsmål, Oskar?

- I starten dreide det seg om at dette var noe jeg aldri selv hadde sett eller hørt om i anatomiundervisningen, og da måtte jeg til bunns i hva det kunne være. Jeg har også sett på dette området før uten å tenke over denne sekken, men da vi gikk inn på mikronivå så vi masse immunceller. Da ble denne strukturen interessant. Målet mitt var jo å finne immunceller, og det fant jeg. Bare ikke der jeg hadde regnet med å finne dem, smiler Mongstad Løken.

Lærebøkene må skrives om
Og nå mener professoren at lærebøkene må skrives om. Oskars funn slår nemlig sprekker i en opplest og vedtatt sannhet.

- Det har vært etablert kunnskap veldig lenge at det kun er fugler som har en slik slimpose med immunceller som del av sitt immunsystem. Den kalles bursa Fabricii. Men den slimposen vi har funnet hos laks tilsvarer denne på et strukturelt plan. Det er en slimpose med immunceller i analregionen, akkurat som bursa Fabricii. Dessuten inneholder den immunceller med en lignende distribusjon som tidlige stadier i utviklingen av fuglens bursa Fabricii, forklarer han.

Forskerne forteller at det er mye man fortsatt ikke vet om immunsystemene hos både fisk og pattedyr. Kunnskapen om bursa Fabricii hos fugl har vært viktig for forskning på immunsystemet hos pattedyr og mennesker

- Studier av bursa Fabricii har vært viktig for hvordan man inndeler immunsystemet. Dette funnet er interessant for studier av utviklingen av immunsystemer og gir en ny dimensjon til hvordan vi ser på immunsystemet hos fisk. Med disse resultatene kan man i hvert fall ikke lenger hevde at en slik slimpose bare finnes hos fugl, mener Mongstad Løken.

- Vi har bare sett på laks foreløpig, men er i gang med å undersøke om denne strukturen også finnes hos andre fiskearter. Den finnes i hvert fall hos ørret, for det har jeg sett på fisketur i sommer, slår Koppang fast.

Oskar Mongstad Bjørgen (t.v.), Håvard Bjørgen og Erling Olaf Koppang har samarbeidet om å identifisere det nye organet.
Foto
Kristine Welde Tranås

Ikke for moro skyld
Men selv om det nyoppdagede organet ligner på fuglens immunorgan, er det for tidlig å si om det har samme funksjon.

- Nei, foreløpig kan vi bare spekulere. Det faktum at det er immunceller der, forteller oss jo noe, men hvilke immunologiske reaksjoner det er snakk om, vet vi ikke, sier Mongstad Løken.

- Men den er jo ikke der for moro skyld! Hos fugl behandler cellene i denne slimposen blant annet ting som kommer fra både miljøet og fra tarmen. Og hos laksen ligger den også strategisk plassert i så måte, så man må kunne anta den har en lignende funksjon, påpeker Koppang.

De håper nå å få midler til å kunne starte opp studier av funksjonen til organet.

- Det er jo rasende enkelt å tenke seg at dette funnet kan ha noe å si for utvikling av vaksiner for fisk. Kanskje er dette et område som kan brukes til å trigge immunsystemet med vaksiner, sier Koppang.

Mongstad Løken forteller at prosessen har vært svært givende.

- Det å utforske nytt terreng er selvfølgelig svært spennende. Enda gøyere er det når noe man oppdager kanskje kan utfordre etablert kunnskap, slik som i dette tilfellet, sier han.

Han mener at det kanskje ikke er så unaturlig at det er en ung forsker som oppdaget dette.

- Det kan jo tenkes at en student ikke like fullt stoler på det som har vært konsensus over tid, sier han.

Ny teknikk
Stipendiat og veterinær Håvard Bjørgen ved Faggruppe for anatomi har vært en sentral mann i studiet, også som biveileder i Oskars forskerlinjeprosjekt. Han har, i samarbeid med Faggruppe for virologi ved Veterinærhøgskolen og professor Ivar Hordvik ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen, tilpasset til fisk en ny metode for å påvise uttrykte gen som er spesifikke for ulike typer immunceller hos fisk.

- Dette vil med andre ord si at vi kan skille mellom de ulike komponentene i fiskens immunsystem, forklarer Bjørgen.

- Denne delen av studiet har vært helt essensiell for å kunne karakterisere sentrale egenskaper ved slimposen vi har funnet, sier Koppang.

Ved siden av de to porene han var på utkikk etter, fant Oskar en tredje, rørformet struktur full av immunceller.
Foto
Kristine Welde Tranås

Internasjonal oppmerksomhet
Funnet og den nye teknikken har de beskrevet i en fagartikkel som ble publisert i det internasjonale forskningstidsskriftet Journal of Anatomy i slutten av desember.

- Vi har allerede fått respons fra flere i det internasjonale fagmiljøet som sier at dette er et totalt overraskende og meget viktig funn, så dette er veldig morsomt, sier Koppang.

Han er opptatt av at NMBU Veterinærhøgskolens forskerlinje er et godt og viktig tiltak.

- Det er ikke så lett å få penger til grunnforskning. Det vi forsker på skal være samfunnsmessig relevant, men det utelukker ikke at vi også skal drive med ting som kan virke samfunnsmessig irrelevant, slik som grunnforskning. På sikt kan nemlig også det ha store implikasjoner. Det viser jo Oskars funn. Derfor er vi takknemlige overfor universitetet som har vært generøse med driftsmidler til dette prosjektet, sier han.

Livsfarlig å følge en plan
Nå håper han å få lokket Mongstad Løken til en forskerkarriere.

- Det er helt opp til ham, for gode folk vokser ikke på trær, slår Koppang fast.

- Jo, det er absolutt en mulighet, smiler Mongstad Løken.

Professor Koppang kommer avslutningsvis med en munter advarsel til forskerkollegaer:

- Dette funnet er et godt eksempel på at det er veldig vanskelig å planlegge forskning. Vi hadde jo en idé om at det skulle komme noe ut av dette da vi begynte å studere fisken baki der, men at det var dette vi skulle finne, det hadde jeg aldri kunne forestille meg. Det viser nok en gang at det er livsfarlig for utviklingen å følge en plan! Da har du tapt, ler han.

Published 29. januar 2020 - 12:59 - Updated 18. september 2020 - 10:28