Torv i bingen gir glade griser

  • Grisehalen er en god indikator på hvordan grisen har det, og den blir raskt en krøll når den får noe å leke med.
    Foto
    Janne Karin Brodin

At forekomsten av aggresjon, hale- og ørebiting minsker når griser får noe å aktivisere seg med i bingen er ingen nyhet. Ny forskning viser at torv er det gjeveste materialet, helst samme med både halm og pellets.

Torv i bingen gir glade griser

Når grisunger er fem uker gamle forlater de vanligvis bingen til mor og frister tilværelsen i en ny binge, i et nytt miljø sammen med like gamle artsfrender fra andre kull, og overgangen går ikke alltid knirkefritt. Slåssing, hale- og ørebiting er ikke uvanlig i en stimulifattig tilværelse, hvor mattildelingen er dagens høydepunkt.

Men det finnes råd, for forskning viser at hvis smågrisen får fortsette å være i den bingen de er født i helt frem til de er 30 kilo og i tillegg får rotemateriale å aktivisere seg med, så reduseres den negative atferden betydelig.

Ordet rotemateriale kommer fra fagterminologien hvor «grisen roter med trynet i jorda» hvis den for eksempel er ute og leter etter trøfler, eller den får tildelt eksempelvis halm, torv, silo eller pellets på gulvet i grisebingen. Tidligere forsøk og praksis har vist at hvis gris får tildelt rotemateriale som de kan engasjere seg i, bruker de mindre tid på å forsure tilværelsen for hverandre. Men hvilket rotemateriale grisene får i bingen er ikke likegyldig.

I forsøkene til forsker Marko Ocepek ved NMBU viste det seg at torv er det materialet som falt best i smak hos smågrisen, bokstavelig talt, for de spiser den opp.

─ Torv likner jo mest grisens naturlige rotemateriale, så det er kanskje ikke så overraskende, sier Ocepek.

I forsøkene ble halm, silo, torv og Trivsel pellets fra Felleskjøpet testet ut hver for seg og i en miks med tre materialer samtidig. Dyrene fikk ti kilo materiale to ganger daglig, og både atferden og skader på dyrene ble registrert.

I forskningsprosjektet «Positive emosjoner og miljøberikelse for avvente smågris» har Marko Ocepek tilbrakt mange timer med å analysere grisers atferd.

I forskningsprosjektet «Positive emosjoner og miljøberikelse for avvente smågris» har Marko Ocepek tilbrakt mange timer med å analysere grisers atferd.

Photo
Janne Karin Brodin

Glade griser

Krøll på halen er en velferdsindikator som betegner en glad gris. Og det var mange krøller å se både ved vissheten om at rotematerialet var på vei og mens leken holdt på. Det var full fart i bingen, mye gryntelyder og griser i bevegelse, men fart og lyd var i stor grad lek.

─ Når grisene får rotematerialet hopper de rundt og logrer med halen. De viser pur glede. Det ser voldsomt ut og de dunker i hverandre, men de skader ikke hverandre, sier Ocepek.

Aggresjon, slåssing, hale- og ørebiting forsvant ikke som dugg for sola, men det ble mye mindre av den dårlige atferden. Etter en lekeøkt ble grisene dessuten så slitne at de måtte hvile og sove, helst tett inntil hverandre, på grisers vis. 

En miks av materiale ga mest variert atferd

Selv om torv kom best ut som rotemateriale gitt alene, var det mikser av tre materialer sammen som hadde best effekt, uansett hvilke materialer miksen besto av. Pelletsen tok de i munnen og gikk rundt med, torv og silo ble smattet på og spist opp og halmen ble kastet rundt. Miksene ga forskjellige og det bredeste spekter av atferder. Som enkeltstående materiale kom silo dårligst ut i testen. Det ga mindre aggresjon men det skjedde ikke så mye mer enn det.

─Det er tydelig at grisen lærer forskjellige ting av å leke med forskjellig materiale, sier Ocepek.

Ved å måle tiden det tok før grisene kom bort og tok kontakt med et fremmed menneske i bingen ble også frykt for ukjente mennesker testet. Også her kom griser som fikk kombinasjon av flere materialer best ut, ved at de raskere kom bort og snuste på besøket i bingen.

Variert lek førte til samarbeid

Det viste seg i forsøket at det å leke med flere forskjellige materialer også gjorde noe med evnen til å løse oppgaver og å samarbeide.

I hver binge ble det montert bokser med rotemateriale, og i enkelte binger fikk grisene også en vedpinne i en snor i tillegg. For å få tak i materialet inne i boksen måtte grisene samarbeide. En løftet lokket og en annen tok ut materialet. Også her kom de som over tid hadde fått kombinasjonen av tre materialer godt ut, men de som i tillegg hadde vedpinnen å leke med samarbeidet best og de var raskest til å åpne boksen.

Griser er intelligente og nysgjerrige dyr, og de skjønte raskt hva som måtte til for å få tak i rotematerialet.

Griser er intelligente og nysgjerrige dyr, og de skjønte raskt hva som måtte til for å få tak i rotematerialet.

Photo
Marko Ocepek

Førsøkene ble gjennomført på gris fra avvenning og frem til tre måneders alder. Nå er Ocepek også i gang med å teste ut preferanser for rotemateriale hos eldre griser i alderen tre til seks måneder.

Grisens velferd måles i forskningsprosjektet DigiPig

For å kunne analysere atferden til grisene ble alt som skjedde i grisebingene tatt opp på video. Men i tillegg til å være råmateriale til forskningen er videoene også blitt tatt i bruk i forskningsprosjektet DigiPig hvor atferden til hver enkelt gris registreres og analyseres ved å digitalisere og maskinelt gjenkjenne atferd på videobildene.

Skjermdump fra video hvor hver gris sin gjøren og laden bli kontinuerlig registrert. Et maskinlæringsprogram registrerer og gjenkjenner slikt som øre- eller halebiting, passivitet, rett eller krøll på halen, slåssing, lek og utforsking.

Skjermdump fra video hvor hver gris sin gjøren og laden bli kontinuerlig registrert. Et maskinlæringsprogram registrerer og gjenkjenner slikt som øre- eller halebiting, passivitet, rett eller krøll på halen, slåssing, lek og utforsking.

Photo
Skjermdump

Digital overvåkning av grisebingen

Målet er å lage et digitalt overvåkingssystem på gris for å kontinuerlig kunne følge med på atferd på individnivå. Bonden vil få beskjed fra systemet hvis en gris viser avvikende atferd.

Professor Inger Lise Andersen ved NMBU er prosjektleder for forskningsprosjekt «Positive emosjoner og miljøberikelse for avvente smågris». Hun er også med i prosjektteamet for «DigiPig», og sammen vil resultatene fra de to forskningsprosjektene kunne gjøre tilværelsen for norske griser mer innholdsrik og transparent.

Professor Inger Lise Andersen ved NMBU er prosjektleder for forskningsprosjekt «Positive emosjoner og miljøberikelse for avvente smågris». Hun er også med i prosjektteamet for «DigiPig», og sammen vil resultatene fra de to forskningsprosjektene kunne gjøre tilværelsen for norske griser mer innholdsrik og transparent.

Photo
Janne Karin Brodin

Data fra DigiPig skal også gi objektive målinger av dyrevelferd til bruk for aktører innenfor produsent- og leverandørleddet. Målingene av dyrevelferden i grisebingene vil være et nyttig verktøy for bonden og bidra til at tilliten til griseproduksjonen får et stort løft.

 

Referanse:

Marko Ocepek mfl.: Which rooting materials make a weaner most happy? ISAE 2019, Proceedings of the 53rd Congress of the ISAE, International Society for Applied Ethology. (Sammendrag av presentasjon fra etologenes verdenskongress «Applied ethology», august 2019, Bergen.)

Published 3. januar 2020 - 10:12 - Updated 7. januar 2020 - 10:58