Hva driver arters utryddelse?

  • Jaguar, Amazonas, Peru
    Foto
    Shutterstock

Et nytt NMBU-ledet prosjekt skal bruke millioner av dyrebilder og statistiske verktøy til å svare på et av økologiens mest grunnleggende spørsmål: hvorfor dør arter ut?

Hva driver arters utryddelse?

Menneskeheten står overfor en kolossal utfordring: mer enn en fjerdedel av verdens pattedyrarter er utrydningstruet. Hvordan møte denne på best mulig vis? Ideelt sett burde vi da vite hvilke arter som er sårbare for hvilken type trusler, og hvordan vi mest effektivt kan redusere tapet av artsmangfoldet. Utfordringen er at mange arter er sjeldne og lite forsket på, og vi mangler en god forståelse av hva som påvirker deres sårbarhet.

Et nytt NMBU-koordinert prosjekt skal fylle dette kunnskapshullet ved å benytte seg av en helt enestående mulighet og banebrytende statistiske analyser.

Millioner av bilder

Den unike muligheten kommer i form av over 3,4 millioner bilder fra viltkameraer. Disse bildene er fra tropiske skoger over hele kloden, og resultatet av et enormt systematisk arbeid over mange år.

Hva kjennetegner sårbarhet?

Resultatene fra disse kameraene er bilder av 244 pattedyrarter, hvorav de fleste er sky og lite forsket på. Disse bildene, sammen med banebrytende statiske analyser og økologisk teori, vil gjøre det mulig for forskerne å dechiffrere eksakt hva som gjør arter sårbare.

– Vårt hovedmål er å forbedre menneskehetens forståelse for hva som gjør arter sårbare for utryddelse, og bedre kunne forutsi hvilke arter som er spesielt utsatt, sier prosjektleder og professor Douglas Sheil.

Massiv systematisering

Ved å bruke nye analytiske tilnærminger skal Sheil sitt team utforske mønsteret av lokale artsutryddelser og re-koloniseringer, samt hvor og når dyrene er aktive.

– Vi skal systematisere hvor dyrene finnes og hvilke aktivitetsmønstre de har på en måte som aldri før har blitt gjort, kommenterer han.

Enklere andre gang?       

Forskerne skal undersøke hvordan arter responderer på lokale forhold og trusler, og bestemme hvilke metoder som er best til å forutsi utryddelser. En sentral hypotese, «the extinction filter hypothesis», er at artenes forhistorie vil hjelpe.

– Enkelt sagt er idéen at arter vil være mer motstandsdyktige mot trusler og dårlige forhold dersom de har overlevd lignende prøvelser før, forklarer Sheil.

Forskerne skal teste denne hypotesen, sammen med flere andre, for å utvikle bedre metoder til å forutsi hvilke arter som er sårbare for hvilke trusler, og under hvilke omstendigheter.

Prosjektet skal ikke bare benytte seg av et stort nettverk av data, men også kompetanse.

– Vi har ambisiøse mål: vi skal øke vår forståelse av og evne til å forutsi arters sårbarhet på banebrytende vis. Prosjektet skal bidra med både vitenskapelig kunnskap og råd til forvaltningen, avslutter han.

 

Published 22. desember 2019 - 20:14 - Updated 23. desember 2019 - 8:49