Ved NMBU er et forskerteam i gang med å studere melk fra norske kyr for å se om den skiller seg fra melk fra andre raser. Er det slik at den norske melka er unik, og hva skyldes det?
Forskere ved NMBU vil finne ut om målrettet avlsarbeid i Norge kan ha påvirket innholdet og sammensetningen av ulike stoffer i melka fra norske kyr.
- En studie fra Irland fra 2016 fanget vår nysgjerrighet. Den viste at melka fra rasen Norsk rødt fe (NRF) har høyere innhold av immunkomponenter, altså stoffer som bidrar til motstandsdyktighet mot bakterier og infeksjoner, sammenlignet med melk fra andre raser, forteller førsteamanuensis ved Veterinærhøgskolen, Ingrid Olsaker.
I tillegg viste den irske studien at enkelte sykdomsfremkallende bakterier vokste dårligere i NRF-melka. Sammenlignet med andre melkekuraser, har NFR-kua lavere forekomst av jurbetennelse.
- Denne studien fikk oss til å lure på om den norske melka har unike kvaliteter og egenskaper, og om dette kan skyldes avlsarbeidet i Norge, sier Olsaker.
God jurhelse
Pilotprosjektet som Olsaker er prosjektleder for, er finansiert av interne såkornmidler fra NMBU. Det har gitt muligheten til å starte opp med undersøkelser om hvorvidt god jurhelse har gitt den norske melka en unik sammensetning. Prosjektet samler sju forskere fra tre ulike fakulteter ved NMBU
- Storfebøndenes samvirkeforetak, GENO, har bidratt med kompetanse som har gjort at norske bønder i mange år har avlet kyr med god jurhelse. Det har ført til at vi har fått friske dyr, men ikke bare det: Det har sannsynligvis også gitt melka unike egenskaper, sier stipendiat ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Tora Asledottir.
- I Norge har vi god tradisjon for å produsere melk. Å være et av verdens beste land når det gjelder dyrevelferd, gir også god kvalitet på melka vi drikker, sier Olsaker.
Hva består melk av?
I 2015 skrev Kristine Blans ved Aarhus Universitet en doktorgradsavhandling om melk fra både mennesker og kyr, og en spesiell type partikler som finnes i melka. Hun studerte små blærer som kommer fra cellene i brystet eller juret som lager melken, såkalte ekstracellulære vesikler. Disse blærene frakter beskjeder fra en celle til en annen. Hun fant ut at genmaterialet som finnes inne i disse blærene kan overføres direkte fra mor til barn og bidrar til å påvirke barnets helse, immunforsvar og utvikling.
Dette fanget interessen til forskerne.
- Er det slik at de genetiske materialene som styrker barnets immunforsvar, også finnes i kumelk? lurer Asledottir på.
- Melk har en kompleks sammensetning. Vi vet mye om melkekvalitet og sammensetning av de komponentene i melk som har betydning for produktkvalitet og utbytte, men det finnes flere hundre ulike proteiner og andre komponenter i melk. De fleste av disse finnes bare i små mengder, og funksjonen deres er foreløpig ukjent, forklarer hun.
Effekt på menneskers helse
Nå vil forskerne finne ut om det er slik at stoffene som melka består av henger sammen med kyrenes genetiske forutsetninger og helse. Da kikker de på de ulike proteinene og immunkomponentene i melka.
- Vi studerer det genmaterialet og de proteinene som bidrar til motstandsdyktighet mot bakterier og infeksjoner, forklarer Ingrid Olsaker.
I tillegg til å finne ut hva melka har å si for kua, lurer forskerne på om den også kan påvirke menneskers immunsystem.
- Vi vet fra før at melka inneholder flere komponenter som har betydning for jurhelse og kalvhelse, men vi vil vite om de også kan ha en positiv effekt på folk som drikker melka, sier Tora Asledottir.
- Gjennom å studere alle bestanddelene i melka, kan vi få et bilde av om norsk melk er unik og hvilken funksjon den kan ha, sier Olsaker.
Fakta
Referanser:
Blans KIM 2015, Isolation and Characterisation of Extracellular Vesicles in Human and Bovine Milk. PhD Thesis, Aarhus University
Maye, S. 2016. Investigation of the presence and activity of the innate immune component, Complement, in bovine milk. PhD Thesis, University College Cork.