Rødfargede katter er mer kranglete

  • Katt
    Foto
    Pete Smith - FreeImages

De er litt mer sånn Pusuraktige, fulle av selvtillit. Det har både fordeler og ulemper. Og om du lurer på om du kommer til å bli glad i din rødhårede omplasseringskatt, så gjør du det, i løpet av kort tid.

Rødfargede katter er mer kranglete

Etter sommerferien er det fortsatt mange forlatte katter som venter på et nytt hjem. Og om du lurer på om du kommer til å bli glad i en voksen omplassert katt, så viser forskning at det blir du, og det skjer i løpet av kort tid.

Mest sannsynlig vil du allerede etter tre måneder være omtrent like glad i og ha de samme sosiale båndene til omplasseringskatten som du har til gamlekatten du har hatt i mange år.

Men du må velge din katt med omhu, og være nøye på at katten er godt sosialisert. Det finnes mange omplasseringssentere, og noen er flinkere enn andre til å sosialisere katten og ikke gi den bort for tidlig.

─ Så lenge du er nøye med å sjekke at katten er sosialisert og fungerer godt i et sosialt miljø med andre katter og mennesker, så vil den mest sannsynlig fungere godt i et nytt hjem, sier professor Bjarne O. Braastad.

I den utvidede og oppdaterte utgaven av boken «Katten – atferd og velferd», som ble utgitt tidligere i år, skriver katteeksperten mer om analysen som ligger bak den sosiale bindingen vi har til katten vår.

Boken inneholder også nye og oppdaterte kapitler om alle sider ved kattens atferd. Alt fra domestiseringen og hvordan katten ble tamkatt for 10-12 tusen år siden, til hvordan kattens atferdsutvikling har vært frem til dagens typiske kattehold.

Andre emner er kattens språk, katten som jeger, dens evne til å navigere og finne frem på fremmede steder. Dyrevelferd har selvsagt plass i boken og du kan også lese om hvordan du kan dressere og trene en katt, med klikkertrening.

Har du problemer med atferden til katten din, finnes det gode råd for det, sammen med beskrivelse av typiske atferdsforstyrrelser.

Et godt utgangspunkt for et vellykket kattehold er å velge riktig katt i forhold til hvor du bor og hvor mye du har tenkt å engasjere deg i katten din, for det er litt forskjell på raser.

Raseforskjeller i atferd

Ifølge Braastad er skogkattrasene blitt mer og mer populære.

─ Nordmenn ønsker seg robuste katter som tåler en del.

Og det gjør skogkatter, men de liker også å være ute, og passer best som utekatt. Dette er resultater fra et forskningsprosjekt ved NMBU om raseforskjeller i personlighet, der katten ble karakterisert etter 22 atferdstrekk. Og det var forskjeller mellom raser på 19 av dem.

─ Ingen store forskjeller riktignok, for en katt er jo en katt, men noen fremtredende forskjeller er det mellom rasene. Den største forskjellen var på aktivitetsnivå og på sosiabilitet, altså hvor sosial katten er.

Skogkatter er mer aktive enn andre raser. De liker å være ute, og de er gode jegere. Det at de er mye ute gjør at de kan bli mer anspente i det sosiale livet innendørs.

Utekatter kan være bøllete hjemme

─ Forskning har vist at katter som er mye ute og kommer hjem av og til kan være ganske bøllete mot andre katter i husstanden, sier Braastad og tror at det kan være stress i opplevelsene ute som de tar med seg inn og lar det går ut over andre katter i husstanden.

De aller fleste katter er huskatter, som er betegnelsen på en katt som ikke er renraset. Huskattene avler seg selv mer eller mindre fritt.

─ Sånt kan jo skje når hele 81 prosent av huskattene går fritt ute. I motsetning til rasekattene, hvor bare 17 prosent er utekatter.

Rasekatter av det rolige slaget egner seg bedre som innekatter, og 40 prosent av rasekattene bor i byer, men bare 26 prosent av huskattene gjør det. Og mange av rasekattene bor i blokkleilighet.

Jevnt over er det mindre atferdsproblemer med typiske orientalske katter som siameser og orientaler, eller en perser.

Men uansett rase så er det stor individuell forskjell på kattene innen rasen. Så rådet er å se på gemyttet til kattungen i kullet, og finne den kattungen som passer for deg. Arv og gener har mye å si for hvordan katten er, men også miljøet kattungen vokser opp i er viktig. Et godt forhold til kattemor og menneskene i husstanden former også katten.

Avl på katter har ikke pågått så mange år som på hund, (20-150 år alt etter rase) og forskjellene mellom rasene er derfor foreløpig ikke så store. Hunder som det har vært avlet på i mange tusen år har stor forskjell mellom rasene.

Innekatt krever mer oppmerksomhet

En forutsetning for at en katt kan være innekatt er at den har levd hele livet inne og er vant til innetilværelsen. En utekatt kan ikke gjøres om til en innekatt, og blir katten sperret inne vil den bli veldig frustrert.

Hvis du har en innekatt må du bruke mer tid på katten din. Det å ha katteleker er ikke godt nok, fordi katten ikke alltid leker på eget initiativ, så ofte må eier ta initiativet.

─ Katten kan ignorere en bordtennisball som ligger på gulvet, men hvis den trilles bortover så vil det motivere kattens jaktinstinkt og katten vil leke med ballen, sier Braastad.

En innekatt må også ha et mer tilrettelagt miljø med aktivitetsobjekter og plass til å leke, og det kan være en fordel å ha to katter, foreslår katteeksperten. Gjerne søsken fra samme kull som går bra sammen.

Rødfargede katter er mer kranglete

Svarte katter er generelt sett mer tolerante overfor andre katter enn katter som har en rød/oransje farge, (røde, kremfargede eller skillpaddefargede). Og i strøk med mange katter er det ikke lurt å bruke tiden på å være sjefen i gata og krangle med alle, for i mellomtiden kurtiserer de svarte hannene hunnkattene, og de får paret seg, mens de rødhårede gutta slåss.

På landsbygda derimot, hvor det ikke er så tett kattebestand, lykkes rødhåringene bedre, fordi de kjeppjager de svarte hannene og har tid til å pare seg innimellom slagene.

─ Men rødhårede katter er ikke nødvendigvis mer aggressive, kanskje bare litt mer selvsikre og trygge, slik som Pusur og gatekatten Bob, sier Braastad.

Katter småprater ikke

Når katter snakker seg imellom driver de ikke med «small talk». Alt etter status og rang forteller de om sine hensikter, hvilke følelser de har, hva de ønsker å gjøre og hva de ønsker at andre individer skal gjøre.  På den måten kan en katt få en annen katt til å gjøre det den ønsker. I dyreverdenen er det helt unødvendig å angripe den underlegne. 

Hvis to konkurranselystne katter møtes, vil de først sette seg ned og stirre på hverandre. Hvis ingen gir seg, så er truende signaler neste trekk. Den som etter hvert føler seg underlegen vil gi seg og endre kurs, eller kanskje det aller tryggeste er gå tilbake der den kom fra.

Direkte kamper oppstår mest mellom individer som har omtrent samme evne til å konkurrere og når ingen av partene klarer å true den andre parten bort med trusselsignaler.

Hvordan du kan kommunisere med katten

Når du kommuniserer med katten må du gjøre det på kattens premisser. Du kan si «hei» til en fremmed katt ved å lage en lokkende mjau-lyd som går opp i tonehøyde på slutten. Hei-lyd er en mrrr-lyd i jevn tonehøyde, mens mrrr eller mjau som går opp i tonehøyde på slutten er en lokkelyd. Hvis du ikke synes noe om å mjaue, så går det fint å snakke med en stemme som går opp i toneleie mot slutten av setningen. Og så kan du smile med øynene ved å blunke gjentatte ganger, gjerne litt lange blunk. Hvis katten svarer med samme øyesignal, har den akseptert ditt nærvær. Da kan du strekke ut en hånd og invitere katten til kontakt.

Hvis du vil at katten skal komme til deg, så finnes det knep for det også. Braastad har opplevd at katter reagerer med å reise seg opp og komme mot ham når han plystrer i en tone rundt en langtrukken, enstrøken A.

─ Det ser ut til å fungere som et lokkesignal. Hvis du tester det på katten din, så prøv med litt forskjellige toner, for det er ikke sikkert at alle katter er tunet inn på tonen A, sier Braastad.

Kanskje det er slik at kattungen mjauer for å lokke på moren med dominerende lyder rundt tonen A. Kattemor kommer og svarer kanskje med å berøre kattungen.

Kattemor bruker berøringsspråk

Når kattemor kommer tilbake til kattungene i fødekassa etter å ha vært ut for å spise og drikke, så svarer hun ikke med lyd når kattungene mjauer av sult.

For nyfødte kattunger har verken syn eller hørsel, men de har berørings- og luktesans. Derfor svarer kattemor med å slikke kattungen over ryggen, for det føler ungen. Det er en instinktiv atferd hos kattemor, hun vet ikke at kattungene ikke kan høre.

Katten etablerer skiftordning for bruk av populære uteområder

I tillegg til det du og katten opplever sammen, så har jo katten din et liv som du kanskje ikke vet så mye om. I boken forteller Braastad om det du ikke vet om katten din, for eksempel katteatferd sånn katter imellom.

Kattens språk er et viktig tema i boken. Og katten har flere måter å uttrykke seg på. I tillegg til lyd kommuniserer den også med kroppsspråk, berøringsspråk og duftspråk. En katt kan legge igjen et visittkort ved å urinmarkere, som andre katter så kan snuse på for å sjekke personalia og hvor fersk markeringen er.

Hvis det er flere fremmede katter i et område bruker de duftmarkering for å regulere «trafikken» i området –  ikke for å sette opp gjerdestolper og hindre andre katter i å bruke området. Katter prøver i stor grad å unngå hverandre og de bruker synet og luktesansen for å sjekke terrenget. Duftmarkeringen gjør at forskjellige katter kan bruke samme område, men kanskje til forskjellig tid av døgnet.

Men hunnkatter har også revir, et område som de forsvarer. Det kan være stedet der kattungene er, eller et sted med viktige ressurser for katten. Kommer fremmede katter innenfor reviret blir den forsøkt jaget bort. Det går som regel bra, for den som har mest å forsvare har mest selvtillit.

Om to katter skulle være på kryssende kurs ute er det normalt at den ene setter seg ned og venter til den andre har gått fordi. Det er ikke av høflighetshensyn, men bare tanken på at det ikke er lurt å skape mer trøbbel enn nødvendig.

Blant sosiale katter er det vanlig at de respekterer hverandre innendørs. Det gjelder ved matfatet så vel som på hvilestedet. Den som kommer først har rangen. Kanskje ikke så lett å akseptere for Passopp, når hundekurven er okkupert av pus.

Katten viser deg tillit ved å berøre deg

Ifølge Braastad er berøringsspråket viktig for pattedyr og er ofte koblet til duftspråket.

─ Når katten gnir kinnet inntil buksebenet ditt, eller mot kinnet ditt, er det for å sette av duftstoffer, kinnferomoner. Det er signalstoff som skilles ut fra kinnet på katten, og når katten gnir seg til kinnet, skjorta eller buksebenet ditt, og så lukter du litt som katten din, og katten lukter litt som deg, sier Braastad.

Det er egentlig en tillitserklæring fra katten, fordi det er tegn på sosial tilhørighet. Fellesduft er typisk for sosiale dyr, og når man lukter felles så er det mer naturlig å se på hverandre som sosiale partnere.

 

Published 3. oktober 2019 - 14:18 - Updated 4. oktober 2019 - 10:30