Karbohydratene i trær er de samme som du finner i fiber i korn og bønner og har en særdeles gunstig effekt på tarmfloraen. Dersom vi spiser mer trær, kan dette motvirke tykktarmskreft og irritabel tarm.
Tarmbakteriene skiller ut en mengde signalstoffer og nedbrytningsprodukter som kroppen kan ha nytte av, som organiske syrer og vitaminer. Andre bakterier kan medføre ubehag og sykdom ved at de spiser opp det karbohydratrike beskyttende laget på tarmveggen, mucin. Et tynnere mucin lag kan bidra til at sykdomsfremmende bakterier kan bryte seg igjennom tarmveggen.
– Vi ønsker naturlig nok å stimulere vekst av gode bakterier. Næringsstoffer som fremmer disse kalles prebiotika, og er i all hovedsak karbohydrater, forteller førsteamanuensis Bjørge Westereng ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.
Karbohydrater, langt fra bare sukkerbiter
Det finnes mengder av forskjellige typer karbohydrater i omgivelsene våre, og ikke minst i maten vår.
– De bidrar til søt smak som for eksempel sukrose (bordsukker), laktose (melkesukker), fruktose og glukose eller til tekstur (stivelse i poteter), gjøre syltetøyet vårt stivt (pektin), eller sørge for at isen holder samme konsistens når vi tiner iskremen for andre gang og gjør et nytt forsøk på å tømme boksen (forskjellige stabilisatorer). Mange karbohydrater er gode alternativer til gluten og er dermed mye brukt av glutenintolerante, forklarer Westereng.
Norske trær erstatter kostbare, eksotiske råvarer
Tarmbakterien Roseburia gir bedre tarmhelse. Derfor har Westereng og hans kolleger brukt denne i sin forskning.
– Karbohydratene mannan og xylan hjelper den gode bakterien Roseburia til å etablere seg i tarmen, samtidig som de begrenser vekst av mindre gunstige bakterier. Mannan og xylan finner vi i vanlig mat som korn, nøtter, kakaobønner og iskrem, men det er vanskelig å få i seg tilstrekkelige mengder av disse gode karbohydratene. For oss som drikker kaffe, får vi i oss en jevnlig dose med det gode karbohydratet mannan, sier Westereng og fortsetter:
– Ved å tilsette mer xylan og mannan i kostholdet, kan man oppnå en bedre effekt. Disse karbohydratene kan produseres fra billig råstoff lokalt, som gran og bjørk, istedenfor å bruke eksotiske og importerte råvarer fra palmer, johannesbrødkjernetre og djeveltunge, slik man gjør idag.
Persontilpasset diett
Økt forståelse om hvordan bakteriene bryter ned ulike komplekse karbohydrater og hvilke bakterier som kan nyttiggjøre disse karbohydratene kan brukes til å sette sammen et kosthold som bidrar til en god tarmflora.
– Bakteriesammensetningen i tarmen varierer fra person til person. Derfor vil en bestemt kostfiber kunne "rette" opp en tarmflora som er i ubalanse hos en person, mens for andre vil en annen kostfiber kunne fungere bedre, forklarer Westereng.
Nøysommelig forskningssamarbeid gir matnyttige resultater
Det kreves langvarig forskningsinnsats for å forstå hvordan tarmen, kosthold og bakterier samhandler. Arbeidet med bakterien Roseburia går helt tilbake til 2014.
– Vi ved NMBU startet et samarbeid med professor Maher Abou Hachem sitt laboratorium ved Danmarks Tekniske Universitet, professor Eric C. Martens ved University of Michigan og professor Finn L. Aachmann ved NTNU. Målet var å avsløre hvordan Roseburia intestinalis bryter ned komplekse karbohydrater, og da spesielt xylan og mannan, avslutter Westereng.
Disse studiene viser nedbrytning av Xylan og mannan: