Tenk på tarmen - spis trær!

Karbohydratene i trær er de samme som du finner i fiber i korn og bønner og har en særdeles gunstig effekt på tarmfloraen. Dersom vi spiser mer trær, kan dette motvirke tykktarmskreft og irritabel tarm.

Tenk på tarmen - spis trær!

Ja, trær kan spises, men må først bearbeides.

Ja, trær kan spises, men må først bearbeides.

Foto
Bjørge Westereng
Tarmbakteriene skiller ut en mengde signalstoffer og nedbrytningsprodukter som kroppen kan ha nytte av, som organiske syrer og vitaminer. Andre bakterier kan medføre ubehag og sykdom ved at de spiser opp det karbohydratrike beskyttende laget på tarmveggen, mucin. Et tynnere mucin lag kan bidra til at sykdomsfremmende bakterier kan bryte seg igjennom tarmveggen.

– Vi ønsker naturlig nok å stimulere vekst av gode bakterier. Næringsstoffer som fremmer disse kalles prebiotika, og er i all hovedsak karbohydrater, forteller førsteamanuensis Bjørge Westereng ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.

En blid, mannanknaskende gjeng fra NMBU med god tarmhelse ; Sabina Leanti La Rosa, Magnus Ø Arntzen, Phil Pope, Leszek Michalak, og Bjørge Westereng i analyselaboratoriet ved Kjemi, bioteknologi og matvitenskap på NMBU i laboratoriet hvor har framstilt karbohydratene mannan fra trær.

En blid, mannanknaskende gjeng fra NMBU med god tarmhelse ; Sabina Leanti La Rosa, Magnus Ø Arntzen, Phil Pope, Leszek Michalak, og Bjørge Westereng i analyselaboratoriet ved Kjemi, bioteknologi og matvitenskap på NMBU i laboratoriet hvor har framstilt karbohydratene mannan fra trær.

Foto
Privat

Karbohydrater, langt fra bare sukkerbiter
Det finnes mengder av forskjellige typer karbohydrater i omgivelsene våre, og ikke minst i maten vår.

– De bidrar til søt smak som for eksempel sukrose (bordsukker), laktose (melkesukker), fruktose og glukose eller til tekstur (stivelse i poteter), gjøre syltetøyet vårt stivt (pektin), eller sørge for at isen holder samme konsistens når vi tiner iskremen for andre gang og gjør et nytt forsøk på å tømme boksen (forskjellige stabilisatorer). Mange karbohydrater er gode alternativer til gluten og er dermed mye brukt av glutenintolerante, forklarer Westereng.

Her er en skisse av noen karbohydrater vi stapper i oss. Variasjonen er enorm, fra de enkle sukkerartene glukose og fruktose til lange kjeder av glukose som vi kjenner som cellulose og kompliserte karbohydrater. De siste er sammensatt av en rekke sukkerarter og har også andre molekyler koblet til seg. Disse karbohydratene brukes i en mengde matvarer i dag; som f.eks. pektin i syltetøy og mannan, karragenan og xantan i sjokolademelk og iskrem.

Her er en skisse av noen karbohydrater vi stapper i oss. Variasjonen er enorm, fra de enkle sukkerartene glukose og fruktose til lange kjeder av glukose som vi kjenner som cellulose og kompliserte karbohydrater. De siste er sammensatt av en rekke sukkerarter og har også andre molekyler koblet til seg. Disse karbohydratene brukes i en mengde matvarer i dag; som f.eks. pektin i syltetøy og mannan, karragenan og xantan i sjokolademelk og iskrem.

Foto
Bjørge Westereng

Norske trær erstatter kostbare, eksotiske råvarer

Tarmbakterien Roseburia gir bedre tarmhelse. Derfor har Westereng og hans kolleger brukt denne i sin forskning.

– Karbohydratene mannan og xylan hjelper den gode bakterien Roseburia til å etablere seg i tarmen, samtidig som de begrenser vekst av mindre gunstige bakterier. Mannan og xylan finner vi i vanlig mat som korn, nøtter, kakaobønner og iskrem, men det er vanskelig å få i seg tilstrekkelige mengder av disse gode karbohydratene. For oss som drikker kaffe, får vi i oss en jevnlig dose med det gode karbohydratet mannan, sier Westereng og fortsetter:

– Ved å tilsette mer xylan og mannan i kostholdet, kan man oppnå en bedre effekt. Disse karbohydratene kan produseres fra billig råstoff lokalt, som gran og bjørk, istedenfor å bruke eksotiske og importerte råvarer fra palmer, johannesbrødkjernetre og djeveltunge, slik man gjør idag.

Karbohydratet mannan framstilles fra eksotiske plantekilder som Johannes brødkjerne frukter, djeveltunge (konjac mannan), elfenbensnøtter (ivory nut) og brukes som tilsetningsstoffer i en mengde dagligdagse matvarer.

Karbohydratet mannan framstilles fra eksotiske plantekilder som Johannes brødkjerne frukter, djeveltunge (konjac mannan), elfenbensnøtter (ivory nut) og brukes som tilsetningsstoffer i en mengde dagligdagse matvarer.

Foto
Bjørge Westereng

Persontilpasset diett
Økt forståelse om hvordan bakteriene bryter ned ulike komplekse karbohydrater og hvilke bakterier som kan nyttiggjøre disse karbohydratene kan brukes til å sette sammen et kosthold som bidrar til en god tarmflora.

– Bakteriesammensetningen i tarmen varierer fra person til person. Derfor vil en bestemt kostfiber kunne "rette" opp en tarmflora som er i ubalanse hos en person, mens for andre vil en annen kostfiber kunne fungere bedre, forklarer Westereng.

Nøysommelig forskningssamarbeid gir matnyttige resultater

Veien fra trær i skogen til det helsebringende karbohydratet mannan er spekket med avansert bioraffinering - men likevel billig. For å utvinne de ønskede karbohydratene fra trærne må de bearbeides gjennom høyt trykk og høy temperatur, som i dette dampeksplosjonsanlegget ved NMBU. Og ut kommer den herligste karamell.

Veien fra trær i skogen til det helsebringende karbohydratet mannan er spekket med avansert bioraffinering - men likevel billig. For å utvinne de ønskede karbohydratene fra trærne må de bearbeides gjennom høyt trykk og høy temperatur, som i dette dampeksplosjonsanlegget ved NMBU. Og ut kommer den herligste karamell.

Foto
Privat
Det kreves langvarig forskningsinnsats for å forstå hvordan tarmen, kosthold og bakterier samhandler. Arbeidet med bakterien Roseburia går helt tilbake til 2014.

– Vi ved NMBU startet et samarbeid med professor Maher Abou Hachem sitt laboratorium ved Danmarks Tekniske Universitet, professor Eric C. Martens ved University of Michigan og professor Finn L. Aachmann ved NTNU. Målet var å avsløre hvordan Roseburia intestinalis bryter ned komplekse karbohydrater, og da spesielt xylan og mannan, avslutter Westereng.




Disse studiene viser nedbrytning av Xylan og mannan:

The human gut Firmicute Roseburia intestinalis is a primary degrader of dietary β-mannans. Leanti La Rosa et al. Nature Communications volume 10, Article number: 905 (2019)

Differential bacterial capture and transport preferences facilitate co-growth on dietary xylan in the human gut. Nat. Microbiol. 3, 570–580 (2018).

Wood-Derived Dietary Fibers Promote Beneficial Human Gut Microbiota, mSphere (2018), 10.1128/mSphere.00554-18

Published 27. september 2019 - 10:00 - Updated 2. oktober 2019 - 14:02