Slik kan du påvirke dyrevelferden

  • Med tilgang til stort og variert uteområde, plaskedam, halm å base i og tak over hodet er denne utegrisen på gården Bakken Øvre i Løten sannsynligvis like fornøyd med tilværelsen som den ser ut til å være.
    Foto
    Janne Karin Brodin

Selv om du sikkert er tilhenger av god dyrevelferd, er det ikke like sikkert at er du villig til å bidra til den. For det er dine valg i matbutikken som avgjør hvor godt husdyrene skal ha det.

Slik kan du påvirke dyrevelferden

De fleste forbrukere er opptatt av at maten skal være billig, og reklamen fra matvarekjedene legger opp til at vi skal velge det. Men har du tenkt over at bak svineribba du kjøpte til 39 kroner pr kilo har det vært en gris som har levd et liv eller så du bare julemiddagen til en god pris?

Størstedelen av befolkningen i Norge velger å spise kjøtt, men billig kjøtt gjør at det blir lite penger igjen som bonden kan bruke på å gjennomføre velferdstiltak for dyrene sine.

─ Hadde forbruker vært oppriktig opptatt av at gris skal ha ekstra god dyrevelferd, og leve i et mer stimulerende og variert innemiljø og ha tilgang til et uteareal, så hadde de vært villige til å betale mer for kjøttet.  Og økt etterspørsel etter kjøtt produsert med ekstra god dyrevelferd hadde fått flere bønder til å gå over til en enda mer dyrevennlig produksjon, sier leder i Rådet for dyreetikk og professor i etologi/husdyratferd ved NMBU, Inger Lise Andersen.

For stor avstand mellom forbruker og dyr

Andersen observerer at folk nå har fått et mer distansert forhold til produksjon av mat enn tidligere. Før var det mer naturlig at vi hadde dyr som skulle avlives og bli mat, og slakting var en naturlig del av det. Hun synes den samfunnsmessige biten er interessant, fordi det er mange kontraster.

─ Enten så er du med på veganerbølgen eller så drar du til Sverige og handler kjøtt uten særlig tanke for hvordan dyrevelferden har vært, så lenge maten er billig.

─ Hvis folk drar til Sverige for å kjøpe billig kjøtt, hva er da incentivene for å produsere høykvalitet mat med en bedre dyrevelferd men til en høyere pris, spør Andersen.

Det er færre som fortsatt har et realistisk forhold til og en aksept for at vi har en husdyrproduksjon, og det ekstreme er mer fremtredende enn det har vært før. Andersen mener at den gylne middelvei ser ut til å ha gått ut på dato.

─ Vi har jo mindre aksept for å avlive dyr og spise kjøtt. Det er enklere å velge å bli veganer i stedet, for da slipper man å ta stilling til lidelse.

Ifølge Andersen er noen av skrekkbildene som legges ut på sosiale media hentet fra andre land.  Hun påpeker hvor viktig det er at forbrukeren får faktainformasjon og ikke en «realitetsorientering» fra sosiale medier. Diskusjonen som foregår bør også være basert på fakta om hva som reelt skjer i Norge.

─ I dyreetisk sammenheng går det an å ha respekt for dyr og ha fokus på å gi dem en god livskvalitet hele livet, selv om man avliver dem.

Dette er dyrevelferd

Kort sagt er dyrevelferd individets mentale og fysiske evne til å mestre miljøet det lever i, og det er ikke en enten/eller egenskap.

─ Det er ikke sånn at enten så har man dyrevelferd eller så har man det ikke. Det er nivåer av dyrevelferd, og veldig god dyrevelferd er dyrere å etterleve enn dårlig dyrevelferd, sier etolog og atferdsforsker Anne Lene Hovland ved NMBU.

Det er dyrevelferdsloven som bestemmer minimumsnivået av dyrevelferd i Norge. Loven sier at dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

─ Vurderingen av husdyras velferd, hvordan dyra faktisk har det, baseres både på faktorer som oppstalling, tilgang til plass, aktivitetsobjekter og observasjoner av dyrets atferd. Til sammen sier det noe om dyrets mentale og fysiske helse, sier Hovland.

Hvordan er nivået av dyrevelferd i Norge?

Forskriftene for dyrehold er litt forskjellig for de ulike dyreslagene, men stort sett ligger Norge på et strengere regelverk enn EU og resten av verden.

På verdensbasis henger ofte gjennomsnittlig inntektsnivå og nivå av dyrevelferd sammen. I en studie om fjørfe og dyrevelferd kommer de nordiske landene Danmark, Finland, Norge og Sverige på annen plass. Sveits, som har gode systemer for å merke produkter «fra jord til bord», topper listen.

─ Men dyrevelferden styres også av holdninger og kultur. Japan, som også er et land med et høyt inntektsnivå, ligger langt nede på listen, fordi dyrevelferd ikke er prioritert og fordi holdningene tilsier at dyr ikke har så stor egenverdi, sier Hovland.

Det distanserte forholdet til produksjonen av mat er ikke bra for dyrevelferden, mener professor Inger Lise Andersen og forsker Anne Lene Hovland.

Det distanserte forholdet til produksjonen av mat er ikke bra for dyrevelferden, mener professor Inger Lise Andersen og forsker Anne Lene Hovland.

Foto
Janne Karin Brodin

Dyrevelferdsloven endrer måten produksjonen skjer på

De fleste EU-land har dyrene ute på beite, slik som Irland, hvor det ikke er nødvendig med konkrete beitekrav, fordi beiteperioden er klimatisk lang, og beite er en billig driftsform. I Norge er det derimot et krav at kyr skal være på beite i minimum åtte uker i året. Før kravet ble innført var det mange kyr som ikke var ute, eller var ute i en kortere periode. Det er også innført krav som fører til at bonden må bygge om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs for ku, noe som gir kua større plass og mer frihet til å bevege seg. Kravene har også ført til mer frittgående høner og til innredning av grisebingen slik at grisepurka skal kunne gå rundt i bingen sammen med ungene sine og ikke lenger være innesperret på et lite område.

─ Likevel er selv det norske regelverket bare et minimum av krav som stilles til hvordan husdyra skal ha det, og det er ikke tilstrekkelig for å skape et optimalt husdyrmiljø. Da kreves det bruk av mer fagkompetanse og rådgivning basert på forskning, sier Andersen.

Dyreholdet krever tilsyn

I Norge er det Mattilsynets oppgave å sørge for at regelverket etterleves.

─ Mitt inntrykk er at reglene i stor grad etterleves, og at de fleste bøndene prøver å følge regelverket så godt de kan. Det finnes unntak, og det er de tilfellene vi hører om i media, sier Andersen.

Selv om vi har et strengt regelverk og strengere kontroll i Norge enn i ande skjer det overgrep mot dyr også her til lands. Enkelte hendelser er klare brudd på regelverket og eksempler på menneskelig svikt i ansvaret som dyreeier.

─ Men stort sett er bønder som folk flest, mer eller mindre empatiske mennesker. De fleste viser omsorg for dyrene sine og legger sin stolthet i det selv om de har effektivitetskrav og økonomiske krav som må etterleves. Men de gode eksemplene hører vi ingenting om, sier Andersen.

Helsetjenesten for dyr

I Norge har vi også en godt utbygd rådgivningstjeneste for husdyrprodusentene gjennom samvirkeorganisasjonene og helsetjenesten for husdyr.

 ─ Det er ganske unikt hvordan samvirkeorganisasjonene er organisert og hvordan de har tatt ansvar for en rådgivingstjeneste for bøndene. Helsetjenesten for de forskjellige dyreslagene har registrert sykdom i mange år og har gjort at vi har en helsetilstand hos dyrene som er vesentlig bedre enn i andre land. Alt dette er det mange som ikke er klar over, sier Andersen.

Hun har inntrykk av at det er mange som tror at vi bruker mye antibiotika i husdyrholdet. Det er ikke tilfelle, heller ikke når det gjelder fisk. I enkelte kretser er det også en oppfatning at dyr blir pumpet full av veksthormoner. Det er ikke tillatt i Norge.  Det er ikke tillatt i EU heller, men der er det et illegalt marked, fordi tilsynet hos bøndene er veldig begrenset, og det varierer om regelverk blir fulgt i praksis.

Vi har behov for dyrevernorganisasjonene

─ Dyrevernorganisasjonene har en agenda om å ta tak i dyrevelferdsproblemer. De vil at noe effektivt skal skje, og det klarer de også ofte, for de bruker jo media ganske aktivt. De fleste av oss reagerer på bilder av dyr som ikke har det bra, sier Hovland.

Hun synes det er bra at vi har dyrevernorganisasjonene, selv om hun poengterer at de jo har litt spesielle arbeidsmetoder innimellom.

─ De hjelper dyreeiere og bønder til å være litt på tå hev i forhold til viktigheten av god dyrevelferd.

Ikke de som roper høyest som vet best

Selv om dyrevernorganisasjonene markerer sine synspunkt såpass høyt at politikerne må på banen mener Hovland at den beste fagkunnskapen om dyrevelferd ikke finnes hos dem. Den finnes i fagmiljøer med spisskompetanse innen husdyrbiologi, husdyrmiljø og dyrevelferd

─ Kompetanse i etologi er spesielt viktig fordi dyrets atferd er en umiddelbar respons på om tilstanden det er i er god eller ikke. Fagkompetanse i dyreatferd gjør det mulig for oss å jobbe forebyggende. Vi ønsker å komme inn før skader og sykdom oppstår, og det blir oppslag i media, sier Andersen.

Å etterleve regelverket

For en tid tilbake leste vi om enkelte grisebønder i Rogaland som vanskjøttet dyrene sine på det groveste. Andersen mener det er holdninger og ikke regelverket som er årsaken, og at det derfor er viktig å luke vekk de som bryter regelverket og stimulere de som driver godt med å gi god veiledning og positiv oppmerksomhet.

─Bondeyrket er ofte et ensomt yrke, og det å gå i fjøset hver dag uten å få tilbakemelding utenfra på dyreholdet, kan føre til at mennesker etter hvert slutter å reagere på ting som de bør forbedre, sier Andersen.   

Dårlige holdninger kan utvikle seg over tid, og det er derfor viktig at bøndene også får god rådgivning og tilbakemeldinger og at god dyrevelferd faktisk skal lønne seg.  

Griseløftet – dyrevelferd ut over det lovpålagte

Dyrevelferdsloven og regelverk er minimumskrav for at dyrene skal ha det bra, men det går godt an å legge seg over det. Hovland mener at det er mulig å få til med et holdningsskapende arbeid.

─ Det er viktig for å få med seg bøndene, sånn at de ser betydningen av å gjøre velferdstiltak.

Norturas initiativ kalt «Griseløftet», er et eksempel på det. Det er et dyrevelferdsprogram på gris som baserer seg på frivillighet fra bonden. Kontroll av produksjonsforholdene i svinebesetningen, tettere oppfølging av produksjonen og dokumentasjon fra bonden kreves av de som er med. Dyrene har mer plass, har aktivitets- og rotemateriale i bingen, og rikelig med strø. 

Ved å informere forbrukeren om forskjellige nivå av dyrevelferd, går det an å ha en prisdifferensiering så kundene kan gjøre bevisst valg om de vil ha kjøtt fra dyr som har hatt det litt bedre. Griseløftet har lagt seg over gjeldende regelverk. Ved å gjøre forbruker oppmerksom på tiltakene for dyrevelferden kan bøndene få noen kroner mer for produktene sine.

─ Det er dit vi må, sier Hovland.

Vil ha merking slik som i Sveits

Sveits har et strengt regelverk i forhold til dyrevelferd, og de bruker det aktivt i markedsføringen av kjøtt. Landet ligger ofte på toppen av listen når det gjelder god dyrevelferd, og de er gode på å merke matvarene «fra jord til bord». Forbruker kan følge produktet helt tilbake til produsent og få et bevisst forhold til hvordan dyret har hatt det i livet.

─ Det er ikke noe i veien for at vi skal få til det samme som Sveits har klart med den vellykkede varemerkingen. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor vi ikke gjør det, sier Andersen.

For norske produsenter av mat har det ikke lønt seg å legge seg over regelverket for dyrevelferd, gjøre den ekstra innsatsen, for det blir jo bare mer jobb og utgifter uten at de får betalt for innsatsen.

─ Hvis det er politisk vilje til å endre kjøpemønsteret til folk, så må det etableres et apparat for å få det til gjennom informasjon til forbruker. Dessuten må matvarekjedene på banen og engasjere seg mer i hvordan vi produserer kjøtt og melk, sier Andersen.

Forbrukermakt kan bidra til god dyrevelferd

Det er viktig at forbruker skjønner hvilken makt han og hun har i forhold til å påvirke dyrevelferden.

─ Men problemet er at det ikke er noen som informerer dem. I Norge finnes det ikke stillinger rettet mot markedsføring av dyrevelferd. Butikkjedene tar ikke det ansvaret, så det har blitt til at det er samvirkeorganisasjonene som henvender seg til forbruker ved markedsføringen av produktene, sier Andersen.

Hovland har inntrykk av at det er bare en liten andel av befolkningen som er villig til å betale mer for kjøtt fra dyr som har hatt bedre dyrevelferd. Hadde folk vært mer bevisst sine valg i forhold til dyrevelferd, så hadde det kanskje vært annerledes.

─ Er du opptatt av dyrevelferd må du som forbruker være villig til å gjøre et valg, kanskje gå ned på mengden kjøtt, og heller etterspørre og kjøpe kjøtt som er produsert under andre betingelser, og som koster mer, sier Hovland.

Referanse:
Peter van Horne and Thom Achterbosch: Animal welfare in poultry production systems: Impact of EU standards on world trade, World's Poultry Science Journal, March 2008 (Sammendrag)

Published 1. April 2019 - 9:19 - Updated 2. April 2019 - 9:32