Boligblokka hvor ressursene går i kretsløp

  • Cicignon park, Fredrikstad

    I det planlagte Cicignon parkanlegget på den gamle sykehustomta i Fredrikstad skal minst 15 av leilighetene få det nye stystemet.

    Foto
    Niels Torp arkitekter

Den ombygde høyblokken, som er en del av det nye Cicignon Park på det gamle sykehusområdet, skal ha kildesortering av avløpsvann i minimum 15 av leilighetene. Dersom utbygger Kan Cao finner det hensiktsmessig vil hele blokken bli utstyrt med de løsningene som er beskrevet nedenfor.

Boligblokka hvor ressursene går i kretsløp

Høyblokka Cicignon Park, Fredrikstad, som skal få minst 15 av leilighetene knyttet sammen i det nye systemet.

Høyblokka Cicignon Park, Fredrikstad, som skal få minst 15 av leilighetene knyttet sammen i det nye systemet.

Foto
Niels Torp arkitekter
Toalettavfall og kvernet organisk husholdningsavfall (KOH) skal samles via et vakuumsystem og ledes til en biogassreaktor. I biogassreaktoren vil avfallsresurssene bli hygienisert (dvs. antall mikroorganismer redusert til et nivå som er akseptabelt for bruk i planteproduksjon) samtidig som biogass produseres. Se animasjonsvideo som beskriver systemet.

Utløpet fra biogassreaktoren skal behandles videre slik at ikke-nedbrutt organisk materiale filtreres fra og den næringsrike væsken benyttes videre til gjødsling av planter i et veksthus.

I prinsippet skal det meste av næringsstoffene og energien tas ut på stedet slik at eventuell overskuddsvæske vil være hygienisk akseptabel (dvs. badevannskvalitet).

Veksthuset skal bygges nær biogassreaktoren. Det skal og gjøres forsøk med produksjon av Struvit (magnesium-ammonium-fosfat, MAP) fra den næringsrike væsken som kommer ut av biogassreaktoren.

Utfelling av Struvit vil sørge for lavt innhold av nitrogen og fosfor. Prosjektet vil vise om innholdet er så lavt at overskuddsvæsken kan slippes ut på overvannsnettet eller må tilføres eksisterende spillvannssystem.  Mengden overskuddsvæske som eventuelt vil belaste eksisterende avløpssystem vil uansett bli svært liten – mindre enn 10 liter per person og dag.

Biogassen skal brennes av kontinuerlig slik at det ikke lagres gass. Dette vil generere strøm og varme. Varmen skal brukes til å varme veksthuset i den kalde årstiden og brukes til å produsere varmtvann når det er varmt. Strømmen skal brukes til belysning i veksthuset. Veksthuset skal isoleres slik at produksjon hele året er mulig. CO2 fra forbrenningen skal også tilføre veksthuset for å øke planteproduksjonen.

Gråvannet (vann fra bad oppvask og vask) skal renses i et lokalt renseanlegg på bakken utenfor høyblokken. Gråvannet skal renses til god badevannskvalitet som kan slippes til overvannsnettet.

Totalt vil de systemene som skal benyttes føre til en lagt lavere belasting på eksisterende ledningsnett og avløpsrenseanlegg enn et tradisjonelt system. Vann forbruket kan også forventes å bli 20 – 30 % lavere enn det som er vanlig i dag.

Figuren viser innsamling av toalettavløp og organisk husholdningsavfall via vakuumsystem. Dette skal gå direkte til biogassreaktoren. Gassen skal brennes og varme og strøm som genereres utnyttes i et veksthus. Det næringsrike utløpet fra reaktoren skal behandles og bli til gjødsel og vekstmedium.

Figuren viser innsamling av toalettavløp og organisk husholdningsavfall via vakuumsystem. Dette skal gå direkte til biogassreaktoren. Gassen skal brennes og varme og strøm som genereres utnyttes i et veksthus. Det næringsrike utløpet fra reaktoren skal behandles og bli til gjødsel og vekstmedium.

Foto
Ill. Petter D. Jenssen/NMBU
 

Utviklingen av systemene er knyttet til det internasjonale prosjektet SiEUGreen, ledet av forskere ved NMBU.

Published 24. April 2019 - 17:55 - Updated 24. April 2019 - 17:59