NMBU-forskning gir mer fart i utforløypa

Alpinstjerner suser raskere ned VM-bakkene i Åre med NMBU-hjelp.

NMBU-forskning gir mer fart i utforløypa

Marginene i utfor og slalåm er små. Det er ofte bare hundredeler som skiller mellom medaljene. Hvordan kan forskning få topputøvere til å prestere enda bedre og ikke minst knipe inn én hundredel eller to underveis?

Avansert teknologi er svaret

I et spenstig forskningsprosjekt, som involverer noen av Norges fremste alpinister, har forskerne med hjelp av avansert teknologi forsøkt å gi utøverne i både slalåm- og utforløypene mer fart.

- Det har vært svært interessant siden dette er noe på siden av det vi vanligvis gjør, sier professor Jon Glenn Omholt Gjevestad ved NMBU.

Gjevestad er en fremragende spesialist innen posisjoneringsteknologi i Norge og har deltatt i prosjektet med stor iver.

- Vi har brukt gyro, akselerometer og posisjonering. Dette har gitt oss langt flere og mer detaljerte målinger enn ved bruk av tradisjonell GPS-teknologi, forklarer Gjevestad.

Ved hjelp av GNSS teknologi har han nå så nøyaktige posisjonsbeskrivelser av alpinistene i bakken at en i prinsippet kan analysere hver eneste kjørte dm ned alpinbakken.

 

Forstyrret utøverne

Akkurat nå pågår verdensmesterskapet i alpint i Åre i Sverige. Her får Ragnhild Mowinckel testet ut om hjelpen fra forskerne har hatt effekt. 

- NMBU har vært med i dette prosjektet de siste tre årene. Vi har benyttet GNSS-basert prestasjonsanalyse, forklarer professor Jon Glenn Omholt Gjevestad fra NMBUs kreative teknologimiljø.

I praksis betyr dette at Gjevestad har tilbrakt en del timer i de stupbratte bakkene. Han har vært nødt til å starte utviklingen av nye bruksområder på avansert posisjoneringsutstyr.  Underveis i samarbeidet med alpinistene har Gjevestad vært nødt til å gjøre mange endringer.

- Vi startet med å feste utstyret på hjelmen til alpinistene. Det viste seg at det var en dårlig løsning for utøveren. Da måtte vi tilpasse oss. Nå er utstyret i en sekk på ryggen. Det virker å være en løsning som er så bra at vi nå er i gang med å utvikle en prototype på en sekk med det nødvendige utstyret, sier han.

Prototypen er ikke langt unna, men hardwaren skal fungere optimalt slik at resultatene av målingene kan benyttes på en enkel måte.

- Vi jobber med mennesker og tester utstyret sammen. Det er alltid en utfordring å få en toppidrettsutøver til å ha ekstra forskningsutstyr på seg for våre instrumenter skal ikke forstyrre utøveren samtidig som det skal ha lav vekt. Og det skal heller ikke kunne skade utøveren ved et fall.

I tillegg må resultatene kunne leses av på en slik måte at det både er enkelt og effektivt.

- Vi nærmer oss en løsning som kan brukes samtidig av flere utøvere.

 

Hurtigere og sikrere

Å vinne eller komme raskest ned bakken har ikke vært alt forskerne har vært opptatt av, for alpint er en sport som er svært krevende for topputøverne.

- Vi ville selvsagt øke farten ned løype og knipe hundredeler i svingene og vinne tid i løypa, men samtidig har vi også vært observante på å unngå skader på utøverne ved at løypene tilrettelegges på en slik måte at belastningene ikke blir for store for eksempelvis knærne til alpinistene. La meg legge til at min rolle i dette har vært å koordinere posisjoneringsdelen.

NRK har sett nærmere på denne forskningen i “Vitenskapen bak medaljen» en dokumentar der alpinist Ragnhild Mowinckel har en av hovedrollene.

Kontaktet av NIH

Forskningsprosjektet utenom det helt vanlige for professoren kom i stand etter at førsteamanuensis Mathias Gilgien ved Norges idrettshøgskole tok kontakt.  I begynnelsen benyttet forskerne vanlig GPS, men så at dette ikke ga gode nok målinger. Dermed ble ekspertisen ved NMBU tilkalt i form av NMBU-professoren.

- Ved å bruke GNSS sammen med treghetssensorer oppnår vi nå målinger 200 ganger i sekundet i stedet for 50 ganger i sekundet. I tillegg har vi jobbet med å tilpasse utstyret med gyrometer og akselerometer. Vi har også fjernet problemene med utfall av GNSS-signaler i bakker der trær står tett rundt løypa, forklarer Gjevestad.

Spennende utfordring

Ved NMBU har en et stort fagmiljø innen Geomatikk og GNSS. Ved universitetet har en mange spennende forskningsprosjekter hvor denne typen teknologi spiller en avgjørende rolle. Men å jobbe med alpinstjerner for Olympiatoppen var noe nytt.

- Det er kjent teknologi, men her har vi fått helt nye utfordringer. Heldigvis er fellesnevneren at prosjektene trenger en helt nøyaktig posisjonsangivelse. Enten det er avanserte roboter eller mennesker.

Gjevestad har selv vært i bratte alpinanlegg for å teste både utstyr og ikke minst for å finne gode løsninger.

- Vi har testet ulike prototyper. Vi har kjørt tester eksempelvis på Folgefonna og på ulike alpine treningssamlinger.

 

Gir unike data

Fordelen for alpinistene som bruker systemet er en svært unik og detaljert treningsdagbok.

- Først og fremst klarer vi å knipe inn tid gjennom løypa. Vi får sett og målt hvor utøveren gjør feil eller hvor alpinisten gjør det bra. Vi har laget en treningsdagbok som viser eksakt hvor en kjørte. Hvor fort og i hvilke porter utøveren eksempelvis mistet noen hundredeler.

Fordelen med systemet er at det er helt eksakt.

- En alpinist vet selv når det går bra, men gjennom å bruke forskningen kan vi fortelle detaljert hvor det er kjørt bra.

Stort potensial

Nå ender de digitale forskningsinstrumentene i sekker. Og forskeren leker med tanken på at dette kan brukes til å gjøre for eksempel tv-sendingene mer spennende.

- Det vil være mulig å få ut sanntidsinformasjon. Denne kan sendes som stream til de som ser på mens utøveren raser ned utforløypa. Det kan bli svært publikumsvennlig ved at vi kan få sanntidsinformasjon som viser G-krefter, fart osv, avslutter Gjevestad.

Published 8. February 2019 - 9:13 - Updated 11. February 2019 - 11:16