Siste samling for første kull av unge forskere i NMBUs talentprogram

  • Her er NMBUs 216-kull av utvalgte talenter, flankert av rektor Mari Sundli Tveit til høyre.

    NMBUs 2016-kull av utvalgte talenter, flankert av rektor Mari Sundli Tveit til høyre.

    Foto
    Håkon Sparre

Talentprogrammet har vært ubetinget velykket, og hjulpet mange unge forskere ved å gi dem økte muligheter til å utvikle seg og bygge kompetanse.

Siste samling for første kull av unge forskere i NMBUs talentprogram

Siste samling for kullet som startet opp i 2016 var i slutten av november 2018.

– De fleste synes programmet har vært helt topp og sier at deres utvikling som forskere hadde vært annerledes uten dette, sier koordinator for programmet, seniorrådgiver Solveig Fossum-Raunehaug i forskningsavdelingen.

Les mer om talentprogrammet.

Se mer utførlig presentasjon av talentene.

Å bli utpekt som en av forskertalentene ved NMBU var og er en stor fjær i hatten for de utvalgte, men det fulgte også noen plikter og rettigheter med. De er oppført i faktarammen til høyre. I tillegg til kravene ble talentene også delt inn i såkalte 'Talentpartnergrupper', fulgt opp av en oppfordring om å møtes jevnlig mellom samlingene.

Professor Siri Fjellheim er en av forskertalentene i dette første kullet. Hun har fått stilling som professor i løpet av programperioden:

Talentpartnergrupper

– Jeg har vært på talentpartnergruppe med to andre fra mitt kull; Marina Aspholm og Asmund Kjenseth, sier professor Siri Fjellheim som er en av de heldig utvalgte.  – Vi har vært ivrige i vår partnergruppe, så vi har også møttes til middag og for å skrive sammen. Under møtene satt vi og skrev på hver våre artikler sammen. På den måten fikk vi satt av tid til å skrive. Dessuten delte vi erfaringer underveis om forskningsgruppene våre, om publisering, om det å få tak i penger, om frustrasjoner.

Mentor-ordningen

– Det har fungert veldig fint for meg. Jeg har valgt professor Colin Osborn ved universitetet i Sheffield, England, som jeg visste om fra før. Han er et veldig 'hot' navn i min fagkrets. Han har vært veldig positiv, og bidratt veldig. Han har vært her og fortalt om nettverksbygging. Han har også vært veldig interessert i talentprogrammet, så da jeg var der sist ville HR-avdelingen ved universitetet i Sheffield møte meg og snakke om talentprogrammet. Så da fortalte jeg om erfaringene herfra. Vi har også snakket om andre ting enn fag, både likestilling, noe både han og jeg er interessert i, og om nye undervisningsmetoder for eksempel. Men fokus har vært på det faglige. Jeg håper og tror at samarbeidet vårt vil fortsette etter dette programmet.

Programpengene

– Jeg har brukt veldig mye av midlene til å bygge nettverk. Jeg følte at det var det jeg manglet mest. For mitt fagfelt var noe jeg startet opp. Det er ingen her som har jobbet med det i noen grad tidligere. Jeg har invitert forskere hit og jeg har reist rundt og presentert mitt felt rundt omkring. Jeg har også deltatt på konferanser,  både aleine og sammen med faggruppa. Da har jeg vært veldig aktiv på å komme i kontakt med forskere og fått tilbud om samarbeid. Det har vært veldig velykket. Jeg har også kommet i kontakt med en engelsk forskningsgruppe til annen veldig god forsker innen vårt fagmiljø,  som Colin Osborn samarbeider med, så jeg har fått en ekstra forskningsgruppe på kjøpet der! I fjor hadde vi en felles workshop for våre tre forskningsgrupper på Kittilsbu.

Hva hvis talentprogrammet ikke hadde eksistert?

– Det hadde nok vært annerledes. Spesielt det med nettverk. Det at jeg har hatt midler til å reise og skape dette nettverket. Det har vært utrolig viktig, både med tanke på samarbeid og bli kjent med dem i mitt fagmiljø som skal reviewe mine artikler og gjøre meg kjent i fagmiljøet. Vi har mange papers i prosess nå, og det å skape meg et navn og bli invitert til konferanser; det har nok vært det viktigste for meg.

– Det er jo ingen andre i Norge som holder på med dette her. – Min nærmeste samarbeidspartner er i Vermont i USA, så jeg har også brukt penger på å besøke henne hvert år.

Siris forskning

Siri Fjellheim forsker på gress. Hun gjør grunnforskning på arter som opprinnelig er tropiske, men som har krøpet lenger og lenger mot nord. Noen er sjeldne, andre er med vanlige; som timotei, raigress og svingel. Når hun får spørsmål om nytten av dette, og det hender titt og ofte fra vanlig folk, er svaret som følger:

– Det meste av maten vi spiser stammer fra gress; vanlige melsorter i brød som hvete, havre, rug og bygg for eksempel. Det er viktig å finne ut hva de ulike sortene tåler av frost, og når de blomstrer. I vårt klima er det viktig for bonden at det ikke skjer for tidlig om våren, slik at de blir utsatt for frost om våren - men heller ikke for sent, for vekstsesongen er kort. Vi må vite hva som passer best her langt mot nord

Hva nå?

– Vi ni har blitt en sammensveiset gjeng. Jeg har blitt kjent med mange spennende kollegaer, så det er jo litt trist at vi ikke skal møtes organisert lenger. Mange av oss kommer nok til å holde kontakten fremover. Faglig sett tenker jeg at det nå at det er greit at andre, kanskje en ny generasjon talenter, kommer inn. Jeg har i hvert fall lært veldig mye som jeg tar med meg, så nå er greit å gå videre fra talentprogrammet.

– Nå vil jeg fortsette å fokusere på forskningen min, og fortsette å skaffe finansiering. Jeg underviser jo også mye, og jobber med populærvitenskapelige publikasjoner. Vi er ikke akkurat arbeidsledige, vi har stipendiater, og flinke master- og bachelorstudenter og masse data å analysere og publisere.

Solveig Fossum-Raunehaug kan ikke love noen fortsettelse av programmet, men håper det blir et nytt kull i 2020.

– Det er ikke tatt noen avgjørelse på det enda, sier hun.

 

Talentene i en kommunikasjonsøvelse under siste samling.

Talentene i en kommunikasjonsøvelse under siste samling.

Foto
Solveig Fossum-Raunehaug
Published 20. november 2018 - 15:09 - Updated 5. desember 2018 - 15:53