Forsker Beata Sirowy ved NMBU har fått midler til et prosjekt som skal undersøke det sosiale aspektet ved urbant landbruk.  

– Den kompakte bymodellen som er dominerende i Norge og andre europeiske land skaper vanligvis en sterk allianse mellom målene for klimatilpasning med tanke for eksempel på transportknutepunkt og økonomisk utvikling. Men ofte kan slike tette sentra gå på bekostning livskvalitet og sosial rettferdighet.

Sosialt

Hun tror at urbant landbruk kan bidra til en mye bedre livskvalitet i norske byer, og det tverrfaglige prosjektet Cultivating Public Spaces: urban agriculture as a basis for human flourishing and sustainability transition in Norwegian cities skal forske på nettopp dette.

– Å dyrke sin egen mat i felleskap med andre kan styrke både lokalsamfunn og enkeltpersoner ved å gi dem muligheten til å direkte påvirke sine omgivelser, samtidig som de gir tilgang til grønne, inkluderende offentlige rom.

Et eksempel på at urbant landbruk fungerer godt  sosialt er Aarhus i Danmark. Der har kommunen satset stort og forvandlet store deler av grøntarealer og mellomrom i byen til grobunn for spiselige og sanselige vekster gjennom prosjektet Smag på Aarhus. En av innbyggerne sier det slik:

"Det er meget motiverende at dyrke sin egen mad. Så ved man, hvor det kommer fra. Og så er det simpelthen bare super hyggeligt at være her. Det betyder, at man har et sted at gå hen, når man bor i en lille lejlighed i byen."

–  Byen har satset stort på urbant landbruk, og en utilsiktet effekt er – inkludering. Når de startet å dyrke ute, kom det veldig mange flykninger og asylsøkere for å være med, forteller Sirowy.

- En ny arena for inkludering er skapt. Mange av de som kommer her er vant til å dyrke mye av sin mat selv, og savner det når de kommer til Danmark. Så de kommer til parkene hvor det er åpnet for dyrking og blir kjent med danskene gjennom arbeidet og pausene.

Populært

Losæter er det mest kjente urbane landbruket i Oslo som er tilgjengelig for folk flest. Når de skulle lyste ut 100 private parseller, kom det 4000 søkere!

For å velge ut hvem som skulle få tildelt parsell, ble passerspissen satt midt i Losæter på kartet. Så ga de søkere på de ett hundre nærmeste postadressene innenfor sirkelen én parsell hver. – Sirkelen omsluttet en slice av Gamlebyen med det etniske mangfoldet, nedre del av Grünerløkka med mange unge hipstere og Sørenga med det faktiske mangfoldet av mennesker som bor der, opplyser bybonden Andreas Capjon som er ansatt av Norges Bondelag og Foreningen Losæter for å drifte Losæter.  

– Så det kom en del innvandrere med i prosjektet fra starten av i en veldig bred miks. Mange av dem har jordbruk tettere på i tid, og kan det. Her kan de være kunnskapsleverandører i møte med nordmenn.  Folk møtes her, ikke fordi det er et integreringsprosjekt, men på grunn av felles interesse. 

Et grønt Europa – og Kina med

NMBU skal lede et annet stort forskningsprosjekt om urbant landbruk: SiEUGreen. Totalt deltar 19 partnere i prosjektet: 14 i Europa og fem i Kina. Partnerne utgjør en tverrfaglig forsamling av europeiske og kinesiske forskere, teknologileverandører, små og mellomstore bedrifter, finansfolk, lokale og regionale myndigheter og lokalsamfunn.

Professor Trine Hvoslef-Eide og professor Petter Jenssen er prosjektledere. De brenner fra hvert sitt ståsted for innovasjon innen urbant landbruk.

De søker å demonstrere hvordan teknologisk innovasjon og samfunnsinnovasjon i urbant jordbruk kan ha en positiv innvirkning på samfunnet og økonomien gjennom å bruke nye ressurseffektive landbruksteknikker i urbane og halv-urbane områder.

– Urbant landbruk er mye viktigere enn vi er klar over. Det å få nærhet til produksjon av mat i byene er en verdi i seg selv. Å dyrke grønnsaker, frukt og bær selv er dobbelt helsebringende, sier Hvoslef-Eide. Det gir en rekke fordeler.

CO2-utslipp ved import og transport av frukt og grønt kan naturligvis reduseres betraktelig hvis vi dyrker mer selv, men også det at alt kan kontrolleres er en fordel:

– Man kan spare vann, spare næring og unngå sprøytemidler av noe slag. Ved NMBU forsker vi blant annet på bruken av lys, og ser hvilke spekter som egner seg best for ulike typer planter. For eksempel er det slik at hvis man øker andelen av blått lys økes innholdet av antioksidanter, utdyper Hvoslef Eide.

Ny teknologi = forurensningsfri 

Det som gjør SiEUgreen-prosjektet spesielt er at byens avfallsressurser brukes for å lage gjødsel og vekstmedium for urbant landbruk samtidig som forurensning elimineres. I tillegg lages det energi i form av biogass.

– Dette er et godt eksempel på sirkulær økonomi, forklarer Petter Jenssen.

SiEUgreen-prosjektet er involvert i utviklingen av det gamle sykehuset i Fredrikstad hvor det skal bli mellom 500 og 1000 leiligheter. Her skal toalettavfall og kvernet organisk husholdningsavfall samles via et vakuumsystem og ledes til en biogassreaktor. Disse avfallsressursene blir omdannet til fast og flytende gjødsel, kompost og energi.

– Strøm, varme og CO2  fra brenning av biogassen skal brukes i et superisolert drivhus og hvor planter skal dyrkes året rundt. Solcellepanel skal også på plass, og løsninger for lagring av energi under bakken skal utredes, sier en engasjert Petter Jenssen.

Prosjektet inkluderer også forberedelse, utvikling og evaluering av ytterligere fire showcaser: de før nevnte kommunale hagene i Aarhus, tidligere ubrukte landbruksarealer i flyktningeleirer i Tyrkia og to store urbane landbruksprosjekter i Beijing og sentral-Kina.

SiEUGreen er et veldig omfattende prosjekt og forskerne vil ta for seg det meste av det som er nevnt her, også de sosioøkonomiske forholdene (eller fordelene) som beskrevet over her.

Vertikal  dyrking

Det som nå er mulig, og som ikke så enkelt lot seg gjøre tidligere, er å dyrke i høyden; altså vertikal dyrking.

Mange forbinder vertikal dyrking med planter oppetter en loddrett vegg, men mer effektivt er det å dyrke i flere etasjer – som når man baker brød i ovnen på flere brett over hverandre.

Muligheten for belysning med dagens LED-lys gjør at hver etasje med planter kan belyses for seg, med et minimum av energiforbruk og med redusert produksjon av varme – i kontrast til de gamle glødetrådlampene.

Mat

Alle må jo ha mat. Trygg, god og næringsrik mat.

I en verden hvor befolkningen vokser og over halvparten bor i byer, er Cuba et godt eksempel på hva som kan og bør skje når oljekranene stenger og import av mat blir umulig. Da Sovjetunionen falt i 1991, mistet Cuba sin viktigste handelspartner og kilde til fossil olje. Landet fikk alvorlige problemer med matforsyningen. Cuba hadde tidligere et industrialisert jordbruk, men nå spratt urbane hager opp som paddehatter.

Cubanerne i byene begynte altså å dyrke maten selv, gjennom en metode for urbant landbruk som har fått navnet organoponi. Ved bruk av organisk avfall og jord som dyrkingsmedium avgrenset med lave gjerder av betong eller treplanker, ble hver tenkelige og utenkelig flekk forvandlet til grønnsakhage. I dag er millionbyen Havanna så godt som selvforsynt med frukt og grønnsaker, mens Cuba som helhet er 60 % selvforsynt. 

Her til lands

Til sammenligning importerte Norge hele 70% av all frukt og grønnsaker vi spiste i 2016. Ofte langveis fra. Men vi bor i et land med litt annet klima enn Cuba. Derfor har initiativtagere i Norge (over 100 bare i Oslo) begynt å drive urbant landbruk innendørs i høyden eller utendørs i drivhus. Energieffektiv belysning med LED-lamper og fornybar, rimelig strøm gjør dette realiserbart og lønnsomt, både miljømessig og økonomisk.