Yara-stipend tildelt masterstudenter

Stipendordningen, som ble etablert i 2010, er et samarbeid mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Yara Norge. Gjennom Yara-stipendet kan masterstudenter hvert år søke om støtte.
Årlig fordeles 200 000 kroner på fire masterstudener.

Yara ønsker gjennom stipendet å stimulere til forskning som bidrar til bærekraftig norsk matproduksjon eller tiltak som gir forbedret kvalitet i fôr eller matvarer. Stipendet skal tildeles studenter som arbeider med masteroppgaver innenfor landbruksfaglige studieretninger, men fortrinnsvis Plantevitenskap.

Blant mange gode søkere i 2018 har styrekomiteen valgt ut følgende fire masterstudenter som hver tildeles 50 000 kroner.

____________

Christopher Dane Bjørge Frøiland fra Bergen
MSc Plantevitenskap, Planteproduksjonssystemer.

Christopher Dane Bjørge Frøiland

Foto
Cathrine Strømø

Tittel: Genetisk studie av gulrustresistens i norsk hvete
Hoved-/biveileder: Morten Lillemo (IPV, BIOVIT), Andrea Ficke (biveileder, NIBIO).

 

Etter 25 år hvor soppsykdommen gulrust ikke har vært en viktig sykdom på korn, kom det i 2014 et helt nytt spekter med gulrustarter inn fra Europa, og gjorde at gulrust igjen ble en viktig sykdom på korn i Norge.

Christopher skal undersøke gulrustresistens i avlsmaterialet som benyttes i norsk hveteforedling, og se etter genmateriale som gir god ikke-rasespesifikk/partiell resistens, som er en type resistens som virker mot alle raser av et plantepatogen og normalt også står seg mot genetiske endringer i soppen.

Det var emnet plantepatologi i masterstudiet, og tema resistensforedling som fikk Christopher til å velge gulrustresistens i masteroppgaven sin.

Selv om soppsykdommen er en større trussel i dag enn for få år siden, er det foreløpig ikke noe større norsk forskningsprosjekt på sykdommen.

─ Min oppgave blir derfor et slags forstudie, der målet er å finne ut mer om det genetiske grunnlaget for gulrustresistensen i plantematerialet som benyttes i norsk hveteforedling. Jeg håper at jeg kan finne områder i genomet med potensielt nye resistensgener, sier Christopher.

Med masteroppgaven håper han å kunne bidra til økt kunnskap og danne grunnlag for videre forskning for å utvikle nye norske hvetesorter med bedre resistens.

Og stipendet fra Yara kommer godt med i masteroppgaven til Christopher.

─Ettersom jeg ikke samarbeider med et større prosjekt er det nødvendig å finansiere arbeidet med oppgaven på andre måter. Disse midlene kommer til å komme godt med når jeg skal dra til de ulike forsøksfeltene.

Midlene sikrer også et studieopphold på Global Rust Reference Center i Danmark for å lære om fremstilling av gulrustsmitte. Det er nødvendig kunnskap for å ha kontrollerte planteforsøk og sykdomsmateriale å forske på. 

Det var Christophers interesse for dyr, natur, landbruk og spesielt avl og genetikk som gjorde at NMBU ble et aktuelt utdanningssted. Men det var et oppdrag på jobben i en friluftsbarnehage som førte til spissingen av fagområdet. Med bakgrunn fra Stend og Voss jordbruksskole ble han spurt om å lage en kjøkkenhage til barna.

─ Det var en utrolig spennende oppgave, og ikke minst ble det tydelig for meg hvor viktig bærekraftig matproduksjon faktisk er for alle mennesker, både de som er på kloden, men ikke minst de som kommer etter oss.

Da Christopher bestemte seg for å søke på høyere utdanning ville han ta en utdanning som nettopp kom til å gagne samfunnet, og plantevitenskap ved NMBU ble et naturlig valg.

Veien videre etter endt masterutdanning har Christopher foreløpig ikke bestem seg for, ut over at det viktigste er å finne en jobb som er viktig og trivelig. Og med et globalt perspektiv på arbeidssted kan det være i Norge eller andre steder i verden, bare Christopher og samboerne trives.

 

Kristin Nymoen Paulsen fra Kolbotn
MSc Plantevitenskap, Planteproduksjonssystemer.

Kristin Nymoen Paulsen

Foto
Cathrine Strømø

Tittel: Jordkvalitet i epledyrking
Hoved-/biveileder: Tore Krogstad (MINA og BIOVIT), Siv Fagertun Remberg (IPV, BIOVIT)

 

I Norge importerer vi flere epler enn vi produserer, men potensialet for produksjon av norske epler kan utnyttes bedre, både når det gjelder avling og kvalitet.

Masteroppgaven til Kristin er knyttet opp mot forskningsprosjektet «Presisjonsgjødsling til epletre».  Hun skal undersøke hvordan næringsstoffer og pH påvirker avlingsmengde og fruktkvalitet.   

─ Jeg synes jordkjemi er veldig interessant, og jeg tok faget frukt og bær i høst. Så en oppgave om gjødsling og epleproduksjon var en spennende kombinasjon, sier Kristin.

Det er gjort lite forskning på dette i Norge tidligere, og det mangler endel grunnleggende kunnskap, ifølge Kristin.

-  Det er veldig gøy å få være med på et prosjekt der kunnskapen forhåpentligvis kan komme direkte til nytte. Og bidra til en bedre ressursutnyttelse.

Stipendet fra Yara kommer godt med for til å dekke utgiftene til arbeidet med oppgaven, slik som analyser, litteratur og reiser.

─ Jeg skal blant annet til NIBIO Ullensvang for å besøke noen av gårdene som er med i prosjektet og samarbeide med en av forskerne om litteraturanalyse.

Som Kolbotnjente var NMBU på Ås i første omgang litt for nært hjemme til å bli vurdert da studievalget skulle tas, og valget falt først på en bachelor i samfunnsøkonomi i Bergen før hun vendte hjemover og begynte å studere på NMBU.

─ Jeg er veldig fornøyd med å ha funnet riktig studie. Plantefag er virkelig veldig interessant!

Etter endt masterstudie i desember håper Kristin å få en jobb der hun kan være med på påvirke utviklingen i norsk landbruk.

─ Veien videre blir veldig spennende, kanskje en jobb med noe relatert til masteroppgaven, sier Kristin.

 

 

Martine Kropman fra Nederland
MSc Plantevitenskap, Plantevern.

Martine Kropman

Foto
Cathrine Strømø

Tittel: Effekt av artssammensetning i frøblandinger på ugrasinnhold i eng.
Hoved-/biveileder: Åshild Ergon (IPV, BIOVIT), Marit Jørgensen (NIBIO).

 

Når investeringer i blant annet maskiner og teknisk utstyr tas med i betraktningen er ikke grovfôr et billig fôr, og mange gårdsbruk ender opp med en høyere pris pr fôrenhet for grovfôret enn for kraftfôret. For å se på muligheten til å øke grovfôrproduksjonen er det å se på hvordan lokalt tilpassede artsblandinger kan bidra til både bedre kvalitet og økt avling på grovfôret et viktig forskningsfelt i prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon».

Og det er nettopp det tema masteroppgaven til Martine Kropman omhandler. Hun skal se på hvordan artssammensetningen i frøblandinger påvirker ugrasinnholdet i eng, og med spesielt fokus på effekten av flerårig raigras.

Martine går på masterstudiet i plantevitenskap med studieretning plantevern, og i studiet har hun spesielt fokus på ugras.

─ Forskningsprosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» gir meg muligheten til å knytte masteroppgaven opp mot pågående forskning med en spennende og relevant problemstilling, sier Martine.

I arbeidet med masteroppgaven skal hun på feltarbeid i Tromsø og Stjørdal, og stipendet vil dekke reisekostnadene og overnatting.

Martine er opptatt av hvordan maten vår produseres.
─ Jeg har alltid vært interessert i hvordan naturen fungerer. Plantevitenskap gir meg muligheten til å lære mer om det, og tar samtidig opp samfunnsrelevante spørsmål om hvordan vi produserer maten vår.

Hva hun skal gjøre etter endt masterstudie har ikke Martine helt bestem seg for ennå, men ser ikke bort fra at forskning innen fagfeltet er et alternativ. 

 

Darshan Anthony Young fra Jamaica
MSc Biologi, Molekylærbiologi og evolusjon.

Darshan Anthony Young

Foto
Cathrine Strømø

Tittel: Conservation and diversification of the CONSTANS gene familiy in photoperiod-mediated flowering
Hoved-/biveileder: Siri Fjellheim (IPV,BIOVIT), Marian Schubert (biveileder, IPV, BIOVIT).

 

Å blomstre på riktig tid i løpet av året er viktig for alle planter – både vill og de vi dyrker i åkeren. Spesielt er det viktig i kornartene våre, da det er frøene vi spiser. Planter orienterer seg i sesongen ved å tolke signaler fra miljøet, for eksempel temperatur og lys.

En viktig faktor er daglengde – plantene vet at når dagene blir lenger om våren nærmer det seg blomstring. Det er et komplekst nettverk av gener som registrer signalene og sender beskjed til en «Blomstringssentral» om at det er tid for å blomstre. Ett gen som er helt sentralt for å registrere daglengde er CONSTANS – CO.

─ I masteroppgaven min studerer jeg hvordan CO-genet har evolvert i en underfamilie av gress som blomstrer når dagene blir lengre. CO genet har utviklet seg fra en forfar som helst blomstret når dagen var kort.

Darshan skal bruke sekvenser av en rekke arter og rekonstruere hvordan CO har evolvert. Han skal også undersøke hvordan CO-genet er uttrykt i noen av artene.

Det var hans interesse for fylogeni, eller utviklingen av slektskap mellom arter, og spesielt plantevirus, og interessen for evolusjon generelt som avgjorde valget av tema for masteroppgaven.

Darshan får en del utgifter i forbindelse med labanalyser, og stipendet skal han blant annet bruke til det. Men i forbindelse med masteroppgaven skal han også på en studiereise til University of Vermont og delta på en plantekonferanse.

 ─  Jeg skal også bruke stipendet på å delta på konferansen Plant Biology Europe (PBE 2018) hvor jeg skal holde en presentasjon.

Etter endt masterstudie vil Darshan gjerne fortsette med forskning på klimatilpassing av planter, gjerne som doktorgradsstipendiat.

─ Jeg håper å bidra til nye funn innen planteevolusjon, sier Darshan.

Published 8. mai 2018 - 13:16 - Updated 20. juli 2021 - 12:05