Øst-afrikanske bønder er positive til GMO

  • Her er Ida Tarjem (til høyre) ammen med to av de ansatte hun jobbet med på laben ved the International Institute of Tropical Agriculture.
    Foto
    Temitope Jekayinoluwa.

Fortvilelsen du føler når avlingen din blir ødelagt. Kanskje skyldes det tørke, en aggressiv plantesykdom eller skadeinsekter, eller er jorda tappet for næring? Og hjemme sitter mange sultne munner som skal mettes.

Øst-afrikanske bønder er positive til GMO

Men så hører du om nye typer genmodifiserte frø som kan gi større produksjon og avlinger som er motstandsdyktige mot tørken som herjer, resistens mot sykdom og som ikke trenger å sprøytes så ofte med dyre sprøytemidler. Det sies at frøene også kan gi matplanter med høyere innhold av livsviktige mineraler og vitaminer.  Det er klart at dette virker forlokkende.

Selv norske bønder utfordres av uvær, endringer i klima og aggressive sykdommer. Undersøkelser viser at nordmenn er mer positive til genmodifisert mat. Nå vurderer myke opp genteknologiloven. Men det er også undersøkelser som viser det motsatte. En av de siste utført av OsloMet i 2017. Den viser at rundt 50 % av de spurte er negative til genmodifiserte organismer (GMO), mens 15 % var positive.

Men hvordan er situasjonen og holdningen i afrikanske land der klimaendringene og sulten er mange ganger større?

Dro til Kenya for å finne ut

I skyggen av et tre i en liten landsby noen timers kjøring fra Nairobi traff Ida Tarjem en gruppe bønder. Over en kopp te snakket hun med både kvinner og menn om erfaringene og synspunktene deres.

Det gjorde hun som en del av masteroppgaven ved NMBU og "The International Institute of Tropical Agriculture" (IITA) i Nairobi, Kenya. I prosjektet utførte hun en rekke holdningsundersøkelser blant bønder i Kenya, Uganda og Tanzania. Hun snakket også med forskere, organisasjoner og beslutningstakere i alle de tre landene. Målet var å få svar på i hvilken grad de var kjent med GMO og hvilke holdninger de hadde til teknologien.

– Majoriteten av bøndene fra disse landene mente at GMO kan bidra til å øke livskvaliteten til bønder. De svarte at de ville dyrket slike avlinger hvis de var tilgjengelige, og støttet kommersialiseringen av teknologien, forteller Tarjem.

Det var imidlertid liten grad av bevissthet og kunnskap om GMO blant de spurte bøndene i Uganda og Tanzania, mens brorparten av de kenyanske var kjent med begrepet. Noe av årsaken kan være at det har vært en omfattende GMO-debatt over lengre tid i Kenya.

 Fra holdningsundersøkelsen blant bønder i Tanzania.

Fra holdningsundersøkelsen blant bønder i Tanzania.

Foto
Julius Nyalusi

Bekymring

Til tross for interessen for genmodifisert plantemateriale, er bøndene i de tre afrikanske landene også skeptiske.

– De var bekymret for at GMO-materiale kan være skadelig for naturen og folks helse. Noen hadde hørt gjennom media, fra politikere og ulike organisasjoner, at GMO kunne føre til infertilitet, kreft, aldring, ja, til og med død. Andre var bekymret for at GMO-produktene ikke fant veien til et marked, både lokalt og internasjonalt, hvor forbrukere var villig til å betale samme pris som for konvensjonelle produkter. Det er viktig å ta disse innspillene og bekymringene på alvor, sier Tarjem.

Økt politisk vilje, bevissthet og kompetanse

På landsbygda i Øst-Afrika så Tarjem hvordan avlinger lett kan gå til spille på grunn av tørke og skadedyr. Hun mener tilgang til genmodifisert materiale vil kunne bidra til å bekjempe sult og fattigdom i Afrika. Men hvis dette skal være et reelt bidrag må det være ett av flere tiltak og det må tilrettelegges.

Ida Tarjem understreker at GMO alene ikke løser problemene som mange land i Afrika står overfor. Det er mye som må være på plass for å få til en god produksjon: infrastruktur, som gode veier for å frakte varer, lagringsforhold som sikrer at varene ikke råtner, og tilgang til vann og gjødsel, er bare noe av det som må komme på plass.

– Det trengs økt politisk vilje, bevissthet blant bønder og forbrukere og forskningsmessig kompetanse. I undersøkelsen blant forskere, organisasjoner og representanter fra myndighetene, svarte mange av de spurte også at det internasjonale samfunnet må bistå med å utvikle bevisstgjøringskampanjer, forskningsprogrammer og lovgivninger, samt initiere partnerskap mellom det offentlig og private bioteknologiske selskaper, sier Ida Tarjem.

Forretningsfokus

Prisen og tilgang på frøene vil også være avgjørende for om GMO-materiale blir brukt. Bøndene som ble spurt uttrykte at de var bekymret for å måtte kjøpe nye frø av god kvalitet fra frøselskap hver sesong. Det kan gå utover muligheten deres til å ta vare på og bruke såvare til neste års avling, noe de er vant til å gjøre, men som ikke er lov med såvare som er lovbeskyttet.

– Mange har en romantisk forestilling om den afrikanske bonden; at hun eller han er fornøyd med å dyrke i småskala, fra hånd til munn, og med gammeldagse metoder slik som forfedrene deres gjorde. Bøndene jeg møtte på min reise hadde derimot enorm forretningsteft. De er opptatt av å lære og i å ta i bruk ny teknologi i håp om at dette kan få dem ut av fattigdom, bidra til bedre helse, og gi dem mulighet til å sende barna sine på skolen, sier Tarjem.

Sammendrag fra masteroppgaven

Published 9. April 2018 - 8:52 - Updated 25. April 2018 - 13:55