Åpnet Barentshavet sørøst for oljeleting med regnefeil på over 100 milliarder i konsekvensutredningen

  • Oljefelt i Barentshavet

    Sommeren 2017 utforsker Statoil fem lisenser som er tildelt av Olje og Energidepartementet. Leteboringen finner sted i tidsrommet mai til september.

    Foto
    Statoil

NMBUs forsker Knut Einar Rosendahl oppdaget i samarbeid med SSBs forsker Mads Greaker regnefeilen i konsekvensutredningen som lå til grunn da Stortinget vedtok åpningen.

Åpnet Barentshavet sørøst for oljeleting med regnefeil på over 100 milliarder i konsekvensutredningen

Da inntekter fra nesten 20 år med potensiell oljevirksomhet i Barentshavet sørøst skulle summeres opp, tastet Oljedirektoratet en grov feil i et Excel-dokument, skriver Teknisk Ukeblad i artikkelen:

Oljemyndighetenes Excel-feil ble ikke oppdaget: Stortinget åpnet Barentshavet sørøst med regnefeil på over 100 milliarder

Tastefeilen ga over 130 milliarder kroner mer i anslåtte inntekter fra området - en dobling av de egentlige anslagene. Deretter presenterte Olje- og energidepartementet de feilkalkulerte tallene for norske politikere, som endte opp med å åpne det kontroversielle området.

Artikkelen refererer til en rapport: Petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst – om klima, økonomi og sysselsetting, som er skrevet av professor Knut Einar Rosendahl og seniorforsker i Statistisk Sentralbyrå Mads Greaker på oppdrag fra Greenpeace og Natur og Ungdom i forbindelse med disse organisasjonenes søksmål mot staten.

Konklusjoner i rapporten:
- Regnefeil på bruttoinntekt  i lavt scenario gir dobbelt så høyt anslag som fasit. 270 milliarder kroner er oppgitt i konsekvensutredningen, 135 milliarder kroner er det riktige beløpet.

- Kun bruttoinntekter er tatt med i sammendraget, nettoinntekter er med i teksten – men hvor mange leser mer enn sammendraget?

- Diskontering (4%), dvs nåverdi, er ikke beregnet

- Fratrekk av kostnader ved CO₂-utslipp i Norge er utelatt

- Andre miljøkostnader er utelatt

Konklusjonen er en negativ nåverdi i lavt scenario.

Dagens Næringsliv har tidligere omtalt Greaker og Rosendahls kritikk mot statens kalkyler, men ikke tallblemmen som sådan. Saken ble også omtalt i august på Energi og Klima sine nettsider.

Statoil foretar oljeleting i Barentshavet nå.

Riggen West Hercules borer brønn nummer 100 i Nunatak-prospektet i Barentshavet.

Riggen West Hercules borer brønn nummer 100 i Nunatak-prospektet i Barentshavet.

Foto
Ole Jørgen Bratland/Statoil
Published 8. september 2017 - 12:53 - Updated 13. september 2017 - 16:39