Regnbed – en nyttig oase i hagen

Det regner mer enn før, og regnet er ofte mer intenst. Det skaper utfordringer for rør og avløpsnett – men med et regnbed som forsinker vannet kan man bidra til å redusere skadevirkningene og samtidig få et vakkert bed.

Regnbed – en nyttig oase i hagen

I Norge er vi i den heldige situasjonen at vi har nok vann – noen ganger for mye vann. Styrtregn fører til flom og skader på hus og annen eiendom. Forsikringspremien går opp mens regnet faller ned. Førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård ved Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU arbeider med regnbed som et enkelt tiltak for å redusere skadevirkningen av et endret klima.

Regnbed fotografert på forsommeren.

Takvann fra Tivoli føres ned i regnbedet og forsinkes på vegen mot avløp og vassdrag.

Foto
Håkon Sparre
Regnbed – forsinker vannet
– Regnbedets oppgave er å forsinke vannet. Forsinkelsen reduserer flomtoppene. Dermed reduseres farene for skader, forteller Ødegård.
– Starter forsinkelsen langt opp i vassdraget, vil alle nedstrøms få glede av tiltaket.

Enkelt konsept
– Konseptet er enkelt. Regnbedet legges i en forsenkning i terrenget som fanger opp regnvannet fra et naturlig avgrenset område – en hage eller et fellesareal i et borettslag. Når det regner fylles bedet med vann, som renner ut igjen i løpet av et døgn eller to. Det er denne lille forsinkelsen som kan bidra til å redusere flomtoppene, sier Ødegård. Takrennene bør kobles fra ledningsnettet og heller lede vannet til regnbed. Pass på at vannet ikke ledes inn mot huset.

Grunnforholdene viktig
Uttappingen skjer gjennom jorda under bedet. Der det er sand og grus (lett drenerbare masser) vil vannet synke (infiltrere) ned i grunnen og bli en del av grunnvannet. I tette masser, som leire (og morene), er det nødvendig med grunnarbeider.

Regnbed på leirjord, med utskiftet filtermedium og drenering.

Regnbed på leirjord, med utskiftet filtermedium og drenering.

Foto
Bent Braskerud, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune og Kim H. Paus, Asplan Viak.


– Jorda under og i bedet byttes med mer vanngjennomtrengelige masser, som sand og kompost blandet med litt av den stedegne jorda, som vannet kan trekke gjennom. Under dette jord og sandblandingslaget legges en dreningsledning som fanger opp vannet. Denne kan enten kobles til et avløpsnettet eller føres til et nærliggende bekk eller vassdrag, forklarer Ødegård. Det er tida vannet bruker fra overflaten og ned til drensrøret som utgjør forsinkelsen – og som bør være fra ett til to døgn.

Hageplanter eller viltvoksende vekster
Plantene som skal brukes i regnbedet må tåle både tørke og fuktighet. Erfaringene så langt er begrensede, men det er høstet erfaringer med regnbed beplantet både med hageplanter og naturlige vekster (se egen faktaboks med forslag til planter).
–På NMBU har vi i hovedsak valgt å prøve med vekster naturlig forekommende i vårt område. Vi har også valgt planter slik at bedet har noe å by på i form av blomstring og bladverk gjennom hele vekstsesongen. Og det kreves ikke mer skjøtsel enn tradisjonelle staudebed, forklarer Ødegård.


Førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård ved Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU ser at vannet fra taknedløpet i bakgrunnen renner mot regnbedet. Vannflaten skjules delvis av plantene.

Førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård ved Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU ser at vannet fra taknedløpet i bakgrunnen renner mot regnbedet. Vannflaten skjules delvis av plantene.

Foto
Kai Tilley

Tette flater en utfordring ved et våtere klima
Flom kan man ikke hindre, men ved å etterlikne naturen er det mulig å redusere skadene og hyppigheten. I bebygde områder med mange tette overflater (tak, belegningsstein og asfalt) får ikke vannet mulighet til å trenge ned i grunnen. Via sluk og bekker i rør har den synlige vannet blitt ført bort. Kapasiteten til rørlagte bekker har sjelden den åpne bekkens kapasitet.

Etterlikner naturen
–Ved styrtregn renner vannet raskt vekk fra de tette overflatene og ned i rørsystem som ikke er dimensjonert for store vannmengder på kort tid. Flomskader er ikke til å unngå. I naturen infiltreres noe av vannet i jorda, noe blir forsinket i myr- og fuktområder og vannet renner ut i vassdraget over tid. Regnbedet kan sammenliknes med myra i naturen – den forsinker vannet, sier Ødegård.

Nyttig tiltak i urbane strøk
Ødegård understreker at regnbed på villaeiendommer isolert sett ikke bidrar stort til forsinkelsen av nedbøren, men er en praktisk og enkel måte å ta hånd om vann fra tak og plasser på egen eiendom. Først når større områder ses under ett, får tiltaket stor effekt.

Mange bekker små….
–Da må regnbed inngå som en del av håndteringen av overflatevann i reguleringsplaner for større områder. Dermed stilles det krav til oppfølging og vedlikehold som for resten av infrastrukturen. Det kommer vi til å se mer av, avslutter Ødegård.

Oslo i bresjen
Allerede i 2000 vedtok Oslo kommune at alt overflatevann skulle håndteres på egen eiendom for å hindre en overbelastning av avløpsnettet. Og ut av det kravet har det kommet en rekke gode løsninger på vannbehandling, blant annet ved SiOs studenthybler på Bjølsen og forbindelse med byutviklingen på Ensjø i Oslo.

Relatert innhold
Regnbed på Campus Ås

Regnbed på Campus Ås

Regnbedet som anlegges på nordsiden av Tivoli er ledd i tiltak for å møte klimaforandringene knyttet til økt nedbør. Dette er et tverrfaglig anlegg for forkningsformål, bygget av tverrforskmidler fra NMBU.

Published 8. august 2016 - 9:35 - Updated 23. mai 2017 - 19:12