Du bør vite hva du gjør når du velger å kutte ut viktige matvarer i kostholdet. Trendkosthold som innebærer å ikke spise kjøtt eller drikke melk kan være mer skadelig enn sunt.
Et variert kosthold gjør at behovet for næringsstoffer dekkes, men det gjør det ikke dersom du i uvitenhet følger trender.
Trendkostholdet står sterkt hos unge mennesker og spesielt hos unge jenter som kanskje synes det er etisk uforsvarlig å spise kjøtt fordi de synes synd på dyrene eller på grunn av klimahensyn.
Men uten kjøtt og melk, og med et kosthold hvor du stort sett ellers spiser det samme som før, kan det i verste fall oppstå mangel på viktige næringsstoffer som skader helsen din.
Spesielt ille er dette for fostre og barn, som kan få uopprettelige utviklingsskader på grunn av mors kosthold under graviditet og amming. Kostholdet foreldrene gir barnet under oppveksten er også avgjørende.
Et kosthold hvor vi må huske å ta tabletter
Mennesket er omnivort, som betyr altetende, og vi er tilpasset og har behov for et variert kosthold med kjøtt, melk, fisk, grønnsaker, frukt og bær. De offisielle kostholdsrådene har bestandig vært tuftet på at maten vi spiser skal dekke behovet for næringsstoffer.
Nå har Nasjonalt råd for ernæring kommet med en uttalelse om at man kan ha et godt kosthold som vegetarianer, under forutsetning av å måtte ta tilskudd fordi kostholdet ikke lenger dekker næringsbehovet.
Ved å gi råd til vegetarianere har Nasjonalt råd for ernæring gått bort fra prinsippet om at kosten skal dekke næringsbehovet. Ved bare vegetabilsk kost er det nødvendig med daglig tilskudd av blant annet jod og B12 vitamin. De som ikke spiser fisk behøver også tilskudd av omega-3 og D-vitamin.
– Jeg mener det ikke er greit å anbefale et kosthold hvor det er nødvendig å ta tilskudd for å unngå å få mangeltilstander, sier professor i ernæringsfysiologi Anna Haug ved NMBU.
Jodmangel gir lavere intelligens
Haug mener det er for lite fokus på konsekvensene av å ikke drikke melk. Melk er vår viktigste kilde til jod og er viktig for hjernens utvikling hos foster og barn. Oppsiktsvekkende resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at så mange som 25 prosent av norske gravide kvinner har et bekymringsfullt lavt inntak av jod.
På verdensbasis er jodmangel et stort problem, og forårsaker hjerneskade som kunne vært forebygget. I områder med jodmangel har barn lavere IQ enn der hvor gravide får i seg nok jod gjennom kostholdet.
Stort inntak av enkelte plantearter fra korsblomstfamilien kan inneholde forbindelser som forverrer situasjonen.
– Jeg lurer på om disse gravide kvinnene er klar over hva de utsetter barnet sitt for, sier Haug.
Melk har fått ufortjent dårlig rykte
Melk har fått et dårlig rykte fordi vi i årtier er blitt fortalt at mettet fett er uheldig og kan forårsake hjerte- og karsykdommer. Men det er mange studier som viser at mettet fett ikke fører til økt dødelighet.
– Veletablerte meninger kan jo ikke bli stående bare fordi de er veletablerte, sier Haug.
Melk gir et godt tilskudd av godt protein, vitaminer og mineraler. Ikke minst jod og kalsium.
– Det at barn skal nektes å drikke melk er helt tragisk. Det å ta bort skolemelken vil være en katastrofe for barn, sier Haug.
– En behøver ikke overdrive, men et par glass vanlig melk, kulturmelk, kefir eller en yoghurt om dagen utgjør ingen risiko, sier Haug.
Haug under seg også over at det er melk som får gjennomgå i diskusjoner i media, mens melkefettet i ost er det få som snakker om.
Er det farlig å spise kjøtt?
Verdens helseorganisasjon WHO har konkludert med at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende og at rødt kjøtt sannsynligvis er kreftfremkallende. Anbefalingene er basert på en sammenslåing av store studier hvor resultatene viser at risikoen for kreft kun er litt større, og gjelder bare for bearbeidet kjøtt.
I følge Haug er store sammenslåtte studier beheftet med så stor usikkerhet at det er en vitenskapelig sett ikke kan si noe sikkert basert på resultatene ved en så lav risiko. WHO vet heller ikke hvorfor rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende.
– Allikevel har WHO konkludert med at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende, og i samme kategori som asbest, røyking og arsenikk. Det er jo helt hinsides all fornuft, sier en oppgitt Haug.
Forskjell på kjøtt
Anbefalingene, som skal gjelde for hele verden, er i stor grad basert på amerikanske studier på amerikansk kjøtt. Det kjøttet vi spiser er ikke nødvendigvis likt det kjøttet som danner bakgrunnen for WHOs anbefalinger.
– Norske storfe spiser mer grovfôr enn amerikanske. Norske husdyr får heller ikke hormontilskudd eller vekststimulerende stoffer. Og i Norge er det lite forskjell på næringsinnhold i vanlig og økologisk melk og kjøtt, sier Haug.
Kjøtt er kategorisert som hvitt eller rødt kjøtt. Det er det røde kjøttet som stemples som helsefarlig. Forskjellen er jerninnholdet. Det er jernet sammen med nitritt som kan danne opphav til nitrittforbindelser som er uheldige i tarmen. Nitritt er også et naturlig stoff og finnes i grønnsaker.
-Det er mulig at høyt inntak av bearbeidet kjøtt kan ha en ugunstig virkning, men jeg tror ikke det gjennomsnittlige norsk inntak av rødt kjøtt er kreftfremkallende, sier Haug.
Inntaket av kjøtt i Norge er et av de laveste i Europa, og ligger i gjennomsnitt på 560 gram pr uke. Norske kvinner ligger under dette nivået. 500 gram er anbefalt maksmengde.
Norge er i verdenstoppen når det gjelder forekomsten av tykktarmskreft, og rødt kjøtt er i den forbindelse mistenkeliggjort, uten at sammenhengen er vitenskapelig bevist.
Å ikke spise kjøtt kan få konsekvenser
For å få i seg nok vitamin B12, jern og sink og godt sammensatt protein er kjøtt viktig for kvinner i fertil alder. Det samme gjelder ved aldring og hvis du har vært syk. Da behøver kroppen ekstra næringsstoffer for å bygge seg opp igjen.
B12 er viktig for hele kroppen, og en vanlig tilstand ved mangel på B12 er at det kan oppstå en slags anemi. Mangel på vitamin B12 kan gi irreversible nerveskader og blant annet balanseforstyrrelser.
– Vi har sett det også hos barn som har for lite B12 i kosten. B12 finnes i melk, kjøtt og animalske produkter. Det er veldig lite B12 i grønnsaker, og vegetarianere må ta tilskudd for å unngå mangeltilstand, sier Haug.
Det finnes for lite informasjon om B12 status i Norges befolkning, men det er grunn til å tro at den er for lav, spesielt blant eldre hvor så mange som 50 prosent kan ha for dårlig B12 status. Det kan gi Alzheimer-likende symptomer. Ikke fordi de nødvendigvis spiser for lite B12, men fordi opptaksmekanismen fungerer dårligere i en eldre kropp.
Det er ikke mye jern eller sink i vegetabilske matvarer heller, og det jernet som er tas opp absorberes mye dårligere enn jern fra kjøtt. Absorbsjonen fra kjøtt er rundt 35 prosent, mens det for grønnsaker kan være bare syv prosent. Det gode opptaket i kjøttet skyldes måten jernet er bundet i kjøttet. Det samme gjelder for sink.
– Det er små og veldig aktive proteiner i kjøtt, og de er nesten som antioksidanter, som er viktig for å beskytte DNA og fjerne frie radikaler. Vi tar også opp antioksidantene i kjøtt mye bedre enn antioksidantene i grønnsaker, frukt og bær, sier Haug.
Antioksidanter går tvers igjennom deg
Grønnsaker og bær er bra for oss, og de inneholder mange gode næringsstoffer og fiber. Men mengden antioksidanter som tas opp i kroppen er ikke lik den som finnes i vekstene.
– Det er vanlig å tro at du får i deg mye antioksidanter fra grønnsaker, frukt og bær. Det gjør du for så vidt, men kroppen tar dem opp i liten grad. Likevel kan de ha betydning for tarmhelsen, sier Haug.
Hvis mengden antioksidanter i blåbær måles i et reagensrør viser resultatet at det er masse antioksidanter. Det er blåfargestoffene som er de gode antioksidantene, og de har en positiv effekt på tarmen, men kroppen absorberer dem dårlig.
– Vi blir jo ikke blå når vi spiser blåbær. Antioksidantene virker i tarmen, men de er store kompliserte molekyler som ikke tas opp, sier Haug.
Allsidig kost er best
– Vi er selektert over mange generasjoner til å klare oss på lite mat og til å ha et kosthold som likner på husmannskost og som inneholder melk. For vi er også selektert til å fordøye melkesukker i voksen alder.
En ny studie viser at folkegrupper som har spist vegetarkost over mange generasjoner har andre varianter av enkelte gen enn folkegrupper som har spist animalsk mat som kjøtt og fisk. En forskjell er at genvariantene hos vegetarianerne gjør at kroppen selv bedre klarer å produsere de lange viktige fettsyrene som andre må ha gjennom kosten.
– Det viser at det vi har spist gjennom mange generasjoner kan være det beste kostholdet for oss. Det å legge om kosten radikalt kan by på utfordringer, sier Haug.
Et allsidig og variert kosthold er ifølge Haug helt klart den beste måten å beholde god helse og forsinke aldring og aldringsrelaterte sykdommer. Grønnsaker, frukt og nok proteiner, både animalske og vegetabilske. Godt protein er spesielt viktig når vi blir eldre.
Referanser:
Brantsæter, Anne Lise mfl: Risk of Suboptimal Iodine Intake in Pregnant Norwegian Women. Nutrients, februar 2013, doi: 10.3390/nu5020424
Nasjonalt råd for ernæring - kostholdsråd til vegetarianere
http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/vegetarianere
WHO - IARC Monographs evaluate consumption of red meat and processed meat, press release No 240 oktober 2015
Kothapalli, Kumar S. D. mfl: Positive Selection on a Regulatory Insertion–Deletion Polymorphism in FADS2 Influences Apparent Endogenous Synthesis of Arachidonic Acid, Oxford Journals – Molecular Bology and Evolution, mars 2016, doi: 10.1093/molbev/msw049