En milepæl for bærekraftig akvakultur er nådd

  • En milepæl for bærekraftig akvakultur er nådd
    Foto
    Håkon Sparre, NMBU

Nå er alle laksens gener og dermed også mulighetene til å sikre bærekraftig oppdrett kun ett museklikk unna. Dette kan bety mindre problemer med lus og bedre fiskehelse i fremtiden.

En milepæl for bærekraftig akvakultur er nådd

Arbeidet har gitt verdifull innsikt innen evoulusjonsbiologien. I går ble en artikkel om dette publisert i det presitisjetunge tidsskriftet Nature : Atlantic salmon genome provides insights into rediploidization.

Referanselaksen er klar
Arbeidet med å kartlegge og systematisere laksens arvemateriale har tatt seks intense år. 

– Vi har nå et solid fundament for å kunne sikre bærekraftig akvakultur, sier professor Sigbjørn Lien ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). – Laksens genomsekvens har nå like god kvalitet som menneskegenomet, og en slik referansesekvens for laks er helt nødvendig for å kunne bruke moderne genetikk til videre utvikling av norsk lakseoppdrett og også god forvaltning av villaksen.

Raskere og bedre avl
Selv om Norge har foredlet laks til lakseoppdrett i 45 år er jobben på ingen måte ferdig. Foredling er en kontinuerlig prosess fordi fisk som har de beste egenskaper i dag ikke nødvendigvis er de som er best tilpasset nye sykdommer, miljøforhold eller fôrtyper.

Den nye laksegenomsekvensen er allerede tatt i bruk i avlsarbeid. Et godt eksempel på dette er IPN-viruset, som i mange år var et stort problem i norsk lakseoppdrett. Viruset hadde en dødelighet på 90% og påførte oppdrettsnæringen store kostnader. Løsning på problemet kom ikke før forskere i AquaGen hadde tilgang til genomsekvens til laksen.

– Vi har lenge visst at det var en kopling mellom genetikk og IPN-resistens, men det var ikke før vi hadde tilgang til den nye genomsekvensen at vi kunne identifisere nøyaktig hvilket gen som gjorde noen fisk resistente. I dag kan vi forsikre oss om at det kun er bærere av IPN-resistens som blir brukt i videre foredling, sier Nina Santi, administrerende direktør i AquaGen.

Den nye gentesten har nå redusert antall IPN-påvisninger med 90 % fra 223 (2009) til 19 (2015) og dermed spart norsk lakseoppdrett for milliarder av kroner i tap.

Bevare nasjonalskatten
I tillegg til at laksegenomet blir viktig for å sikre bærekraftig oppdrett i fremtiden, vil denne ressursen også spille en sentral rolle i forvaltning og bevaring av nasjonalskatten – villaksen. I to nye store prosjekter, Aqua Genome Project og QuantEscape, brukes nå laksegenomsekvensen til å kartlegge genetisk variasjon i norske lakseelver. Gjennom dette arbeidet kan forskerne med stor presisjon skille rømt oppdrettslaks fra villlaks og tallfeste hvor mye rømt oppdrettslaks påvirker villaksen.

Lederen for QuantEscape prosjektet, Kjetil Hindar, mener informasjonen fra genomet vil være svært viktig for bevaring av villaksen:

– Vi kan nå for første gang måle med stor nøyaktighet hvilken effekt rømt oppdrettslaks har på villaksens genetikk og eventuelle negative innvirkninger på lokale tilpasninger. Dette er svært viktig informasjon for å kunne sikre bærekraftig sameksistens mellom oppdrettsnæring og villaks.

Sikkerhetskopi av genene
I tillegg til de praktiske anvendelsene har publiseringen av laksens arvemateriale i denne ukens utgave av Nature også gitt ny og viktig innsikt i grunnforskning på evolusjonsbiologi. For 80 millioner år siden fikk alle laksefiskers mor fordoblet sitt arvemateriale – istedenfor 25 hadde den nå plutselig 50 kromosomer. Forsker Simen Rød Sandve ved NMBU, ledet deler av analysene av laksens evolusjon ved NMBU:

– Når urlaksen fikk sikkerhetskopier av alle genene medførte dette at ekstrakopiene kunne muteres og utvikle helt nye måter å brukes på. Mange har spekulert i om noen av laksens spesielle egenskaper har utviklet seg på grunn av disse nye genkopiene, for eksempel laksens røde kjøtt eller evnen til å leve i ferskvann som ungfisk og saltvann som voksne (anadromi). Dette er spennende hypoteser vi nå forsker videre på.

Oppdrettsnæringen er av mange utpekt til å ta over etter oljeeventyret. Nå er i hvert fall den genetiske verktøykassen på plass. 

I Aftenposten Viten: En milepæl for norsk laks
Sveriges Radio P4: Laxgener kartlagda
På Forskningsrådets nettsider: Laksens genom er publisert i Nature
I
nnslag på NRKs radioprogram Ekko: Fremtidens superlaks (klikk på innslag tre og gå tilbake til tidskode 0:57:15 for å høre introduksjonen til innslaget.)

Simen Rød Sandve og Sigbjørn Lien i fiskefjøset.
I fiskefjøset ved tank med smolt. Simen Rød Sandve og Sigbjørn Lien har all grunn til å smile bredt.
Foto
Håkon Sparre

Relaterte blogginnlegg:

Hva er likheten mellom en rosinbolle og en laksekotelett?

Lakselus i direktørstolen

Published 19. April 2016 - 8:00 - Updated 13. desember 2016 - 14:27