Bioøkonomien inntar grisebingen

Forskerne ønsker å vite hvordan grisen klarer å utnytte basert på norsk biomasse som raps. Derfor tar de en rekke prøver.

Forskerne ønsker å vite hvordan grisen klarer å utnytte basert på norsk biomasse som raps. Derfor tar de en rekke prøver.

Foto
Espen Solli
 Derfor har Norsk landsvin ved NMBU blitt fôret med to ulike fôr – ett tradisjonelt soyafôr og ett fôr basert på den lokale råvaren raps.

– Vi ønsker å vite mer om hvordan grisen klarer å utnytte et slikt norskprodusert fôr. Derfor tar vi en rekke prøver av blant annet tarm og tarminnhold, lever, lunger, milt, blod, kjøtt og spekk, forklarer NMBU-professor Margareth Øverland.

Hun leder Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Foods of Norway og det store BIONÆR-finansierte forskningsprosjektet FeedMileage. Her jobber forskere og næringsaktører sammen for å utnytte norsk biomasse i den nye bioøkonomien.

Leter etter framtidsgrisen

Fra grisebingen tas én og én gris ut i et mobilt slakteri for avliving og slakt. Deretter står forskerteamet klart for å hente ut prøvene som indikerer hvordan grisen har tålt den nye kosten.

– Det vi ser, er at noen griser klarer å utnytte det norske fôret bra, og andre ikke. Derfor lurer vi på om vi kan finne fram til gener hos grisen som avgjør hvor godt grisen kan utnytte det nye fôret basert på norske fôrråvarer. Målet er å kunne avle videre på disse genene. Da kan vi utvikle framtidas gris. Det vil være en gris som kan produsere kvalitetskjøtt som er basert på norske fôrråvarer, forklarer Øverland.

I jakten på de mest effektive grisene leter forskerne etter såkalte biomarkører, som genuttrykk, enzymer og det økologiske samfunnet av mikroorganismer som finnes i tarmen. Disse biomarkørene forsvinner kort tid etter slakt. Derfor er det viktig at prosessen fra slakt til forskerne har samlet prøver og frosset dem ned, skjer lynraskt.

– I løpet av fire dager henter vi ut prøver fra 84 griser, sier Øverland.

Mat for framtida

Dersom vi i framtiden kan fôre grisene våre med råvarer produsert fra norsk biomasse og dermed erstatte importerte råvarer som soya, vil det kunne gi store samfunnsmessige og miljømessige effekter.

– I 2050 vil vi være ni milliarder mennesker på jorda. Det vil kreve mye mer mat. Samtidig endrer klimaet seg, slik at det blir større utfordringer med å dyrke mer mat. I tillegg er det mer politisk uro, og derfor viktig å øke selvforsyningsgraden. Norge har tilgang på lokale råvarer som raps. I tillegg har vi store mengder fornybare bioressurser som trær, tang og tare. Vi har kalt satsingen Foods of Norway, men denne forskningen vil ha relevans også for global matproduksjon, sier Øverland.

 

 Relaterte personer: Adrijana Skugor 

Published 28. november 2016 - 13:55 - Updated 13. juli 2021 - 11:28