PRØVEFORELESNING Tid: Onsdag 11. juni 2014 kl. 09:15 Sted: Veterinærhøgskolens festsal Oppgitt emne: The use of molecular epidemiology in the study of virus transmission in animal populations
 DOKTORANDEN VIL OFFENTLIG FORSVARE SIN AVHANDLING I DISPUTAS Tid: onsdag 11. juni 2014 kl. 11:15 Sted: Veterinærhøgskolens festsal Bedømmelseskomité: 1. opponent: Professor Stefan Alenius, Sveriges Lantbruksuniversitet 2. opponent: Professor Wim van der Poel, Wageningen University, Nederland 3. opponent og koordinator: Førsteamanuensis Mette Myrmel, NMBU Instituttleder Olav Reksen vil lede disputasen.
<div class="factbox"><!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/REC-html40/loose.dtd">

</div>

Drupal 7 link

Disputas Thea Blystad Klem

Norwegian title of the thesis: Effekt av genotype, modningsgrad og klimafaktorer på kvalitet av ferske og prosesserte jordbær og bringebær
Prescribed subject of the trial lecture: Anthocyanins: Natural food colorants with health-promoting effects?
Time and place for the trial lecture and the public defence: 04.June 2014 -12.15 Auditoriet, Senter for klimaregulert planteforskning,
Supervisors: Dr. Anne-Berit Wold, IPV/NMBU (main supervisor) Dr. Siv Fagertun Remberg, IPV/NMBU (co-supervisor) Dr. Kjersti Aaby, Nofima (co-supervisor) Dr. Arnfinn Nes, Bioforsk (co-supervisor) 
Evaluation committee: Professor Lars Porskjær Christensen, Univ. of  Southern Denmark Professor Erika Krüger, Hochschule Geisenheim University Dr. Sissel Torre, IPV/NMBU (coordinator of the committee)
The doctoral thesis is available for public review at the UMB library. Thesis number 2014:41, ISSN 1503-1667, ISBN 978-82-575-1206-4
<div class="factbox"><!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/REC-html40/loose.dtd">

</div>

Disputas – Sebastian Piotr Mazur (IPV)

Norwegian title of the thesis: Regulering av respirasjon i Paracoccus denitrificans og i jord; implikasjoner for emisjon av N2O
Prescribed subject of the trial lecture: Biological sources and sinks for NO and N2O outside denitrification: An ecological and biochemical perspective?
Time and place for the trial lecture and the public defence: 05. June 2014, 12.15,  SKP auditioriet
Supervisors: Prof. Lars Bakken (IMV) Prof. Jingguo Wang (China Agricultural University) Prof. Åsa Frostegård (IKBM) Dr. Linda Bergaust (IKBM)
Evaluation committee: Prof. Leif Klemedtsson (Göteborg Universitet) Dr. Andrew Gates (University of East Anglia) Dr. Peter Dörsch (IMV)
The doctoral thesis is available for public review at the UMB library. Thesis number 2014:56, ISSN 1894-6402, ISBN 978-82-575-1217-0
<div class="factbox"><!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/REC-html40/loose.dtd">

</div>

Disputas – Zhi Qu (IMV)

<body>
Ingen vet når petroleumsreservene i verden er oppbrukt. Det vi vet er at naturen ikke lager ny olje på flere ti-talls millioner år, så det vi brenner opp nå – blir borte.
Når vi samtidig vet at det vi brenner opp danner klimagassen CO2 som stiger opp i atmosfæren og bidrar til at gjennomsnittstemperaturen på kloden øker faretruende, er det på høy tid å se etter alternativer som kan erstatte den anvendelige oljen.
Oljen som har gitt energi og velstand til deler av verden i over 150 år må erstattes med noe som ikke skader kloden, noe som inngår i et evig kretsløp. For resten av verden vil også ha velstandsøkning med nok sunn mat, strøm og helst bil.  Men 870 millioner mennesker sulter og rundt tre milliarder er feilernærte i dag, samtidig som antall mennesker på jorda er beregnet til å øke fra sju milliarder til ca. ni milliarder i 2050. Utfordringene er formidable.
Forskningsbasert innovasjon Selv om utfordringene vi står overfor kan virke overveldende, lever vi i en tid hvor det hersker stor tro på teknologiske og vitenskapelige løsninger, ikke minst innen biovitenskapene.  
Ved NMBU peker flere av forskningsområdene fram mot spennende innovative løsninger. Fellesnevneren er bærekraftig naturutnyttelse, slik at alt som produseres inngår i et biologisk, kjemisk og fysisk kretsløp – selv om prosjektene som pågår er vidt forskjellige:
<ul>
<li>Utvikling av enzymer for å utvinne drivstoff fra trevirke (cellulose) er et viktig område. Denne teknologien åpner for at andre generasjon biodrivstoff kan fylles på tanken i biler, busser eller fly.</li>
<li>Bioresten fra enzymdrevet biodrivstoff-produksjon kan omdannes til spiselig protein som egner seg til å fôre oppdrettslaks.</li>
<li>Kitinase-enzymer som kan bryte ned krabbe- og rekeskall til soppdrepende plantevernmiddel</li>
<li>Eksperimenter med nye kornsorter kan bidra til et jordbruk som ikke bare tåler klimaendringene bedre, men også bremser uønsket uttørring og utarming.</li>
</ul>
De ultimate målene er å sikre mattrygghet, skåne naturen og å motvirke eller tilpasse oss klimaendringer. NMBU utnytter de nyeste bioteknologiene til fulle for å løse verdens utfordringer på en bærekraftig måte.
Fra oljeøkonomi til bioøkonomi  «I en biobasert økonomi vil landbruks- og bioteknologi sektorene sammen være i stand til å forsyne verden med mat og drivstoff, og produksjonsløpene vil forsterke hverandre heller enn å konkurrere med hverandre,» hevdet ledende forskere ved World Economic Forum i januar i år.
NMBUs professor Vincent Eijsink, som leder forskergruppen innen enzymforskning, tror veien fram dit er lang, men fullt mulig:
– Biomasse vil antagelig ikke erstatte olje fullt og helt, men den vil redusere bruken av olje og skape nye virksomheter og nye jobbmuligheter. Dessuten kan vi resirkulere avfall og skape en mer bærekraftig matproduksjon ved å oppgradere verdien av biomasse. Vi kan lære av naturen, hvordan den hver dag løser problemene vi ønsker å løse.
Essensen i bioøkonomi handler om å gå fra ikke-fornybare råstoffer til fornybare råstoffer, sier han og legger til:
– Jeg viser ofte til en tidslinje som begynte med bioøkonomi, altså en økonomi som var basert på fornybare biologiske ressurser som fulgte årstidene. Den nye bioøkonomien har mye bedre forutsetninger på grunn av den fantastiske utviklingen innen bioteknologi som vi har sett de siste tiårene.
Med det er kanskje ringen sluttet: Fra biobasert landbruksøkonomi via oljeøkonomi og tilbake til bioøkonomi igjen. 
[[{"fid":"3774","view_mode":"media_adaptive","fields":{"format":"media_adaptive","field_file_image_alt_text[und][0][value]":"Skog kan skape nye næringsveier.","field_file_image_title_text[und][0][value]":"Skog kan skape nye næringsveier.","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Skog kan skape nye næringsveier.","field_umb_image_tags[und]":"Skog","field_umb_department[und]":"Felles","field_umb_organization[und]":"Norges miljø- og biovitenskapelige universitet","field_umb_image_credit[und][0][value]":"NMBU","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lat]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lon]":""},"type":"media","link_text":null,"attributes":{"height":650,"width":1000,"class":"adaptive image-style-adaptive media-element file-media-adaptive"}}]]
</body><div class="factbox"><body>
Noen definisjoner på bioøkonomi:
«Norge ser ”grønn økonomi” som et middel til å fremme bærekraftig utvikling. Begrepet peker mot strategier for økonomisk politikk og utvikling som tar mer grunnleggende hensyn til naturens tålegrense og faren for klimaendringer, og som samtidig reduserer fattigdom og bidrar til likhet og anstendig arbeid.» Regjeringen Stoltenberg i forkant av Rio +20-konferansen, desember 2011
«Bioøkonomi = bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter til industrielle produkter og til energi.» EUs definisjon (ref. Forskningsrådet 2011)
«Bioøkonomi er bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til matvarer, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi.» UMBs Vårkonferanse 2012 
</body></div>

skoggullhost.jpg

skoggullprofil.jpg

Gull av grønne skoger

<body>
Enzymene gjør en kjempejobb både i våre mager ved å bryte ned maten vi spiser, og ved å løse opp skitt og møkk i klesvasken. Men enzymene klarer ikke alt. I hvert fall ikke fort nok. Celluloseholdig trevirke og kitinholdig sjødyrskall er noe av det som ikke har vært lett å splitte opp. Hardt som bein Trær og krabbeskall er som vi vet hardt som bein. De er utviklet av naturen for å vare lenge og kan ikke løses i vann. Både cellulose og kitin består av lange kjeder med sterke sukkerforbindelser som kan foredles til etanol og for eksempel annen generasjons biodrivstoff, hvis de bare kunne løses opp. 
Denne hardnakkede biomassen utgjør en verdifull ressurs som i dag bare et avfallsproblem; berg av hogstavfall, samt rekeskall som kunne brukes til noe fornuftig.
Biodrivstoffet som produseres i dag bruker dessuten lettoppløselig biomasse som mais og soya som råstoff – og mange har stilt spørsmålstegn ved hvor smart det egentlig er å bruke mat som erstatning for petroleumsbasert drivstoff.
 – Å lage drivstoff av mais, altså førstegenerasjons biofuel, slutt med det! Det er bare tull, sier professor Vincent Eijsink. Han leder forskergruppen ved NMBU, The protein engineering and proteomics group (PEP), som i et drøyt tiår har dykket ned i enzym-problematikken.
[[{"fid":"3770","view_mode":"media_adaptive","fields":{"format":"media_adaptive","field_file_image_alt_text[und][0][value]":"Professor Vincent Eijsink er en av UMBs fremste forskere.","field_file_image_title_text[und][0][value]":"Professor Vincent Eijsink er en av UMBs fremste forskere.","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Professor Vincent Eijsink er en av UMBs fremste forskere.","field_umb_image_tags[und]":"Vincent Eijsink","field_umb_department[und]":"Felles","field_umb_organization[und]":"Norges miljø- og biovitenskapelige universitet","field_umb_image_credit[und][0][value]":"NMBU","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lat]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lon]":""},"type":"media","link_text":null,"attributes":{"height":"667","width":"1000","class":"adaptive image-style-adaptive media-element file-media-adaptive"}}]]
Å skyte med pressluftbor Bioteknologiforskerne fant i 2005 fram til det de trodde var hjelpeproteiner for de kjente enzymene. Hjelpeproteinet hjalp de kjente enzymene til å være mye mer effektive i sin nedbrytningsjobb, forklarer Eijsink.
 – Det som er så fascinerende, og som forskeren Gustav Vaaje-Kolstad fant, var at når dette nye ukjente gikk på overflaten av krystallinske materialer, for eksempel trevirke, så ble overflaten påvirket slik at de kjente nedbrytningsenzymene slapp lettere til.  – Det store gjennombruddet kom i 2010, hvor vi fant at disse hjelpeproteinene faktisk var en helt ny type enzym som verden aldri hadde sett før. De var en helt egen aktør som gjør materialer som kitin og cellulose mye mer tilgjengelig for kjente enzymer. Superenzymene skyter oksygen inn i overflaten som med et pressluftbor og gjør den rufsete. De er da også blitt kalt "natures nuclear warheads". Slik slipper de vanlige nedbrytende cellulose-enzymene mye lettere til.  – Vi kaller det LPMO, (lytic polysaccharide monooxygenases). (Les gjerne mer i artikkelen <a href="http://www.biotechnologyforbiofuels.com/content/5/1/45">Novel enzymes for the degradation of cellulose</a>.) Det som er spesielt, så spesielt at det kan hende at jeg aldri opplever det igjen, er at vi oppdaget en komplett ny enzym-aktivitet, sier en entusiastisk Vincent Eijsink.
– Det er forholdsvis sjelden at sånt skjer og vi var så heldige at vi fant en enzymaktivitet som er direkte relevant for den store satsingen på bioraffinering og bioøkonomi som foregår. Ut av laboratoriene Dette var i 2010. Hva skjer videre? – Vi tok patent på dette og det har vi solgt til det danske bioteknologiselskapet Novozymes, et stort selskap med over 6000 ansatte i over 30 land. De har over halvparten av verdensmarkedet innen enzymlevereranser. Rettighetene er dermed ute av våre hender.  Verden er nå i en fase hvor de første biofuel-fabrikker bygges. Det skjer i Italia, og i USA. Der skal halm brukes som råstoff, og det er bra – mye bedre enn spiselige oljerike planter. – Her i Norge bygger Borregaard i Sarpsborg et pilotanlegg, og ennå ikke en fullskala-fabrikk, men det er fordi Borregaard gjør noe som er mye vanskeligere enn fabrikkene i USA og Italia: Borregaard vil omdanne trær ved hjelp av våre enzymer til sukker. Akkurat hva de skal bruke sukkeret til, er ikke helt bestemt, men potensialet er veldig stort, forsikrer Eijsink.
[[{"fid":"3771","view_mode":"media_adaptive","fields":{"format":"media_adaptive","field_file_image_alt_text[und][0][value]":"3D-modell av et enzym.","field_file_image_title_text[und][0][value]":"3D-modell av et enzym.","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"3D-modell av et enzym.","field_umb_image_tags[und]":"Enzymer","field_umb_department[und]":"Felles","field_umb_organization[und]":"Norges miljø- og biovitenskapelige universitet","field_umb_image_credit[und][0][value]":"NMBU","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lat]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lon]":""},"type":"media","link_text":null,"attributes":{"height":"667","width":"1000","class":"adaptive image-style-adaptive media-element file-media-adaptive"}}]] Bioteknologi ved NMBU Hvordan kan lille NMBU (i verdenssammenheng), du og PEP-gruppen komme opp med noe slikt? Eijsink smiler og lener seg fremover:
– Dette kan jeg snakke om i timevis, men for det første jobber jeg på et institutt som gir meg fred og ro til å forske. For det andre må de riktige personene være der. Jeg må forholde meg til Forskningsrådet og NMBU, men ikke til alle mulige andre ting. Her har vi en dyktig operasjonell enhet og jeg er sjefen, så det fungerer. NMBU har også hatt en helt klar policy på å la pengene flyte der det beviselig foregår kvalitetsforskning. Når man gjør det bra, så får man gjerne mer. Han vil også gjerne ære den som æres bør:  – Ingolf Nes, som akkurat har gått av med pensjon, skal ha mye av æren for å bygge opp bioteknologi-miljøet her ved NMBU.  Hans forskningsfokus var kitinase, altså enzymer som kan bryte ned kitin. Kitinretningen er parallellen til celluloseretningen og vi har lært veldig mye av arbeidet som har vært gjort der.
Ingolf Nes er en internasjonalt feiret forsker, og en av dem som blir oftest sitert i andres arbeider. Nes kan skilte med over 10,000 siteringer. Kitinase-arbeidet har dessuten resultert i etableringen av en bedrift: Biochos AS som skal teste ut og etter hvert produsere et miljøvennlig plantevernmiddel. Råstoffet? Reke- og krabbeskall!
</body><div class="factbox"></div>

vincenteijsink.jpg

Våre venner enzymene

Norwegian title: Hyperspektral avbildning som et verktøy for karakterisering av multikrystallinske skiver av silisium
Prescribed subject of the trial lecture: Online spectral imaging measurement for process control in industry
Time and place for the trial lecture and the public defence: Monday,  26.05.2014, at the SKP Auditorum, Syverudveien 6, 1430 Ås 12:15     Trial lecture 13:00     Break 13:15     Defense
Supervisors: Professor Knut Kvaal Associate Professor Espen Olsen Dr. Ingunn Burud
Evaluation committee: Professor Paul Geladi, SLU, Sweden Associate Professor Marisa Di Sabatino Lundberg, NTNU Professor Jon Glenn Gjevestad, NMBU (administrator)
The doctoral thesis is available for public review at the UMB library. Thesis number 2014:21, ISSN 1503-1667, ISBN 978-82-575-1151-7.
<div class="factbox"><!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/REC-html40/loose.dtd">

</div>