Bakgrunn
Avlingsmangfold er uunnværlig for matsikkerhet, bærekraftig utvikling, motstandskraft og tilpasning til klimaendringer. Relevante nivåer av mangfold er: (i) mangfoldet av dyrkede arter i en gitt region, (ii) mangfoldet av arter som dyrkes samtidig (samdyrking), (iii) genetisk mangfold innad i artene når det gjelder egenskaper som kan utnyttes i planteforedling (f.eks. toleranse for spesifikke belastninger), og (iv) mangfoldet av dyrket materiale innad i artene. Belgvekster er svært viktige for økologiske systemer fordi de bidrar med nitrogen og proteinrik mat eller fôr.
Slike fordeler kan oppstå i vekstskifter og ved samdyrking av belgvekstbaserte artsblandinger. Det er kjent at samdyrking gir mange fordeler når det gjelder agronomisk ytelse og økosystemtjenester gjennom større romlig og tidsmessig effektivitet i ressursbruken, tilretteleggingseffekter og begrensning av ugress, skadedyr og sykdommer.
Bruken av denne metoden begrenses imidlertid av mulige tekniske utfordringer i forbindelse med såing eller høsting og bruk av avlingen, som bør løses gjennom deltakende forskning med interessenter, og mulige vanskeligheter med å oppnå balanserte blandinger, hovedsakelig på grunn av dårlig konkurranseevne hos belgvekstartene. Det finnes svært begrenset informasjon om nyttige planteegenskaper som fremmer kompatibiliteten mellom assosierte arter for belgvekster, spesielt varmekjære arter, og blandinger av flere arter er mye mindre utforsket enn binære blandinger.
Planter av innavlede sorter og hybrider er genetisk ensartede. Sortsblandinger har vist seg å ha positive effekter på mangfoldet, særlig når det gjelder sykdomsbekjempelse. Evolusjonære, sammensatte krysningspopulasjoner, som kan utvikles ved naturlig seleksjon alene eller i kombinasjon med masseseleksjon, er et alternativt heterogent materiale som er under regulering i økologisk landbruk.
Den potensielle fordelen med heterogent materiale i forhold til genetisk homogent materiale er imidlertid dårlig dokumentert, og noen undersøkelser er hovedsakelig utført på korn, særlig hvete. Stinkråte, som er den største trusselen mot hvetefrøproduksjon i økologiske systemer, kan være et viktig mål for sykdomsbekjempelse med heterogent materiale.Klimaendringene i Europa fører til økt forekomst av tørke og ekstreme hendelser, inkludert kuldeperioder på dårlig herdede høstsådde planter (noe som kan føre til høy dødelighet av belgvekster selv i middelhavsområder). Det gir også noen muligheter, spesielt i de nordiske områdene, som krever endringer i avlingstyper for å kunne utnyttes. Arbeidet med å forbedre avlingene vil ta hensyn til dette scenariet når det gjelder målarter og egenskaper, og vil basere seg på seleksjon der bøndene deltar (noe som har vist seg å være svært verdifullt også for land med et utviklet landbruk) og innovative markørbaserte verktøy (f.eks. genomisk seleksjon, som har vist seg å være verdifullt for tørketoleranse hos belgvekster).
Mål
- (i) utnytte artenes genetiske mangfold for å forbedre avlingenes motstandskraft og tilpasning til økologisk landbruk, ved å generere ny utvalgt kimplasma og innovative seleksjonsverktøy;
- (ii) produsere nye evolusjonære populasjoner og sortsblandinger og vurdere deres agronomiske verdi i forhold til genetisk homogene avlinger, og optimalisere metoder for å utvikle heterogent materiale;
- (iii) utforme innovative to- og flerartsblandinger av korn- og fôrvekster på en måte som involverer bøndene, og vurdere den agronomiske verdien av disse i forhold til rene bestandsavlinger.
Rapporter
DIVERSILIENCE - Diversifying Organic Crop Production to Increase Resilience
Deliverable D2.2 –Well-performing heterogeneous varieties developed by
DIVERSILIENCE: results and opportunities for introduction into cultivation