Europeisk nettverk for forskning på fjernarbeid og multi-lokalitet - årlig konferanse
Årets konferanse (den 9de i rekken) legger til rette for samarbeid og deling av kunnskap utover akademiske kretser, og inviterer også politikere og praktikere.
Konferansen utforsker flerlokalitet, et fenomen der folk bor og jobber på flere steder. Den vil se på hvordan dette påvirker samfunnet på internasjonale, nasjonale og regionale nivåer. Konferansen søker å fremme samarbeid og innovasjon mellom akademikere og ulike interessenter for å forstå fenomenet bedre, samle data om forskjellige flerlokale trender og identifisere strategier for bærekraftig by- og regionalutvikling. Konferansen inviterer forskere, politikere og praktikere til å diskutere aktuell forskning og relevansen av kunnskap om flerlokalitet for fornyelse av stat, region og kommune, samt for utvikling av rammebetingelser for næringsliv og sivilsamfunn.
Se fullstendig program & sammendrag (pdf)
Konferansen har fått støtte fra Norges forskningsråd
Kontaktpersoner
- Mina Di Marino, Institutt for by- og regionsplanlegging (NMBU), førsteamanuensis
- Maryam Gorgpour, Institutt for by- og regionsplanlegging (NMBU), PhD-student
Om flerlokalitet
Flerlokalitet refererer til fenomenet der folk flytter og bor mellom flere hjem, og jobber på flere steder, som for eksempel kontor, hytte, kafé, bibliotek eller felles arbeidsrom. Dette fenomenet har blitt stadig mer utforsket innen flere fagfelt, som sosiologi, geografi, by- og regionalplanlegging, økonomi og organisasjonsstudier.
Konferansen vil for første gang bli holdt i en nordisk kontekst og vil støtte både innovasjon og samarbeid. Samarbeid mellom forskere, innovatører, offentlig sektor, sivilsamfunnet og næringslivet er relevant for å utforske dette fenomenet. Dette inkluderer å forstå ulike aspekter av flerlokalitet, eksperimentere med nye måter å samle og analysere data ved hjelp av ny teknologi, og utforme bærekraftige by- og regionstrategier for det norske samfunnet og utover.
Flerlokalitet har blitt diskutert i offentlige fora og blant politikere i de nordiske landene, og dette inkluderer interesse for effektene det har på byers attraktivitet og konkurranseevne, samt pågående utvikling av urbane og ikke-urbane områder.
Under og etter Covid-19 har det vært en voksende debatt i Norge og andre nordiske land om både flerlokale bo- og arbeidsforhold. For eksempel har flere forskere undersøkt fremveksten av flerlokalitet i Norge, og bruk av sekundærboliger (hytter og fritidsboliger) for rekreasjonsformål, og de økonomiske og miljømessige effekter på urbane og avsidesliggende regioner.
Til tross for de tydelige flerlokale trendene, finnes det fortsatt få studier på de sosiale, miljømessige og økonomiske konsekvensene av forskjellige former for flerlokalitet, både i norsk og internasjonal sammenheng. Det er derfor økende interesse for mer kunnskap, både om personer som pendler mellom ulike steder, og de sosioøkonomiske, miljømessige og planmessige konsekvensene for lokalsamfunn og samferdsel.