Innføringskurs i klimagasser fra landbruket

Verden trenger mer klimasmart matproduksjon. Norsk jordbruk ligger allerede i front, og har redusert egne klimagassutslipp over flere tiår. Målsettingen til næringa og myndighetene er ytterligere store utslippskutt i tiden framover. Dette krever høy kompetanse. Hovedhensikten med kurset er å øke kompetansen til klimarådgiverne i jordbruket, kommuner, fylker, skoleverk og direktorater for at de kan gi bøndene god veiledning i spørsmål om tiltak for å redusere klimagassutslippene fra jordbrukssektoren ytterligere.

Kurset vil gi deltakerne grunnleggende kunnskap om de viktigste klimagassene fra jordbruket, hvor de stammer fra og kvantitativ betydning, samt hva som kan gjøres i praksis for å redusere utslippene. Det blir også gitt en innføring i ulik metodikk for beregning av klimagassutslipp, inkludert nasjonalt utslippsregnskap for jordbruket og gårdsmodeller/Klimakalkulatorer. Dagsaktuelle problemstillinger og veien videre for å nå målsettingen om utslippsreduksjoner av klimagasser fra jordbruket vil bli belyst, inkludert metanhemmere og potensielle målkonflikter mellom utslippsreduksjoner, kostholdsråd, bærekraftig matproduksjon og  matsikkerhet.

Dette er et innføringskurs om generelle problemstillinger, men gir en fordypning om  klimagassutslipp og tiltak for å redusere utslippene fra plante- og husdyrproduksjonen. Innføringskurset er grunnlaget for et spesialiseringskurs, "Spesialiseringskurs i klimagasser fra landbruket", med fordypning i bakgrunnen for og bruk av gårdsmodeller for beregning av klimagasser. 

Innføringskurset er delt i to deler: I del 1 / digital del blir deltakerne oppdatert på kunnskapen om de mest aktuelle faglige temaene innen området «Klimagasser fra landbruket» gitt som video-forelesninger supplert med digitale spørretimer med foreleserne. Deltakerne vil ha tilgang til disse forelesningene fram til innleveringsfristen for prosjektoppgaven, og disse kan derfor repeteres etter behov.

I del 2 / fysisk del møtes deltakerne til en samling på NMBU, Ås den 20. november. Dagen blir brukt til forelesninger etterfulgt av spørsmål og diskusjon over temaer innen klima og klimagasser fra landbruket som er av mer politisk- og tverrfaglig karakter, og som peker framover.

Tid og sted

Målgruppe

Primær målgruppe for kurset er rådgivere i landbruket som arbeider med spørsmål relatert til klimatilpasning og utslipp av klimagasser fra landbruket, samt for ansatte i kommuner, fylker, skoleverk og direktorater som arbeider med / er interessert i landbruk og klima. 

Forhåndskunnskap

Det forventes høyere utdanning på bachelornivå eller tilsvarende innen naturvitenskapelige fag. Erfaring fra arbeid med landbruk og miljø er en fordel. Kurset er obligatorisk for de som ønsker å gå spesialiseringskurset seinere. 

Kursets innhold

1. del: Digital (videoforelesninger)

• Generell innføring i problematikken - klimagassutslipp i perspektiv
• Klimagasser og hvordan de virker i atmosfæren
• Fôr- og matplanter: Klimagasser og viktigste tiltak for å redusere utslippene
  • Fôrproduksjon (grovfôr og korn inkludert mathvete)
  • Grøntproduksjon
• Husdyrproduksjon: Klimagasser og viktigste tiltak for å redusere utslippene
  • Drøvtyggere
  • Enmagede dyr
• Det nasjonale utslippsregnskapet for jordbruket og retningslinjer for rapportering
• Utslippsregnskap for arealbruk og arealbruksendringer. Rapporteringsprinsippene.
• Biogass fra jordbruket
• Landbrukets klimakalkulator, Klimasmart landbruk og klimarådgivning på gårdsnivå

2. del: Fysisk samling på NMBU, Ås (forelesninger)

• Er målet om kutt på 5 millioner tonn CO2-ekvivaltenter innen 2030 fortsatt realistisk? Status og veien videre.
• Konflikt mellom selvforsyningsgrad av mat, kostholdsråd og klimamål?
• Karbonbinding på inn- og utmark - et signifikant klimatiltak?
• Metanhemmere - sunn vitenskap eller tukling med naturen?
• Bærekraft er mer enn klima
• Utfordringer knyttet til metodikken for beregning av klimagasser og effekter av tiltak i den offisielle nasjonale rapporteringen, og på gårdsnivå. Tiltak til forbedringer.
• Norsk landbasert matproduksjon i et klimaperspektiv (inkludert klimatilpasning) i 2050

Læringsmål

Det overordna læringsmålet er å kunne bruke den faglig-teoretiske kunnskapen om klimagasser til å bidra direkte eller indirekte i arbeidet med å redusere klimaavtrykket fra jordbruket. Etter kurset skal deltagerne kunne gjøre rede for:

• De viktigste klimagassene fra jordbruket, deres virkemåte, produksjon, kilder og kvantitativ betydning
• Forventet utvikling i klima og konsekvenser på plante- og husdyrproduksjonene, tilpasning av produksjonene til et endret klima
• Hovedtrekkene i oppbyggingen av utslippsregnskaper på ulike nivå
• De viktigste tiltakene for å begrense utslippene av klimagasser fra jordbruket
• Målsettinger for utslippsreduksjoner og strategier for å nå disse målsettingene
• Mulig målsetninger mellom klimamål, bærekraft, matsikkerhet og kostholdsråd

Faglig ansvar

Faglig ansvarlig for kurset er forsker Bente Aspeholen Åby og professor emeritus Odd Magne Harstad. Begge tilhører Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Forelesere og veiledere er forskere fra NMBU, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Universietet i Oslo (UiO), Landbruks- og matdepartementet (LMD), Norges Bondelag, Miljødirektoratet og prosjektet Klimasmart Landbruk.

Opplegg og arbeidsmåter

Emnet er lagt opp som en kombinasjon av videoforelesninger og andre nettressurser i Canvas, fysisk samling, digitale spørretimer og selvstudium. For å opparbeide 5 studiepoeng, så må deltakeren skrive en prosjektoppgave med karakteren bestått.

Det er mulig å delta på kun den digitale delen av kurset. Deltakerne som velger denne løsningen vil ikke kunne få levere prosjektoppgave og dermed ikke få godskrevet studiepoeng for kurset.

Da det har vært en stor utvikling på temaet de siste årene, så vil vi åpne for at de som tidligere har deltatt på "Innføringskurs i klimagasser fra landbruket" og fått kursbevis eller bevitnelse, vil kunne melde seg på den fysiske samlingen på kurset. Det godskrives ikke studiepoeng for å delta kun på fysisk samling.

Eksamen

Eksamen avholdes i henhold til NMBUs regler. Eksamen består av en prosjektoppgave. Karakter: bestått/ikke bestått.

Opptakskrav

Generelt krav for å delta på kurs med kursavgift

For å melde deg på kurset, må du har to års arbeidserfaring.

Krav for å delta på kurset uten studiepoeng

For å delta på kurset uten å levere prosjektoppgave kreves:

Generell studiekompetanse

eller

Mangler du generell studiekompetanse, kan du søke om å få godkjent din realkompetanse. Du må fylle 25 år eller mer det året du skal søke om opptak. For å dokumentere realkompetansen din må du legge ved kopier av relevante vitnemål for utdannelse og attester for praksis/yrkeserfaring. Dokumentasjonen skal lastes opp sammen med søknaden din. Du må dokumentere yrkespraksis og utdanning for at det skal telle med i vår vurdering av din søknad.

Krav for å delta på kurs og levere prosjektoppgave

For å levere prosjektoppgave og dermed få godskrevet 5 studiepoeng, så kreves det høyere utdanning på bachelornivå eller tilsvarende innen naturvitenskapelige fag.

Krav for å delta kun på den fysiske delen av kurset 20. november

De som har deltatt på innføringskurs i klimagasser fra landbruket tidligere og ønsker en oppdatering, kan velge å delta kun på del 2 / den fysiske samlingen.

Overnatting

Eventuell overnatting reserveres av kursdeltakere.

Overnatting med enkel standard:

• Studentsamskipnaden i Ås, tlf 64 96 63 00
• Bilitt Gård, 920 95 252

Aktuelle hoteller:

• Thon Hotel Ski, tlf 64 85 35 00
• Reenskaug Hotel Drøbak, 64 98 92 00      

Studentsamskipnaden i Ås har noen enkle utleiehybler til leie med gåavstand til undervisningslokalene.

Thon Hotel Ski ligger sentralt i Ski, men kort avstand til tog og buss direkte til Ås.

Reenskaug Hotel ligger i Drøbak sentrum. Det kan benyttes offentlig kommunikasjon mellom Ås og Drøbak. 

Kursavgiften dekker

Kursavgiften inkluderer enkel bevertning og lunsj på den fysiske samlingen. Deltakerne må selv dekke utgifter til reise og opphold. 

Finansiering av kursavgift

Kursavgiften faktureres kort tid etter påmeldingsfristen. Det finnes flere muligheter for å finansiere studieavgiften:

Lånekassen

Du kan få støtte fra Lånekassen basert på hvor mye du skal studere. Hvis du tar et kurs med studiepoeng hos oss kvalifiserer du som deltidsstudent og kan få lån og stipend avhengig av hvor mange studiepoeng du tar og om du tidligere har lån i lånekassen. Mer informasjon finner du her.

Utdanningsfond

Flere fagforeninger har egne utdanningsfond som gir støtte til opplæringstiltak for medlemmer. F.eks.:

• LOs utdanningsfond
• Utdanningsforbundets videreutdanningsstipend
• Legeforeningens utdanningsfond
• Finansforbundets stipend

Noen arbeidsgivere og interesseorganisasjoner har også tilsvarende ordninger. Hvis det er noen opplysninger du trenger for å søke på en slik ordning ta kontakt med kursadministrator.

Bedriftsintern opplæring (BiO)

Et tilskudd som administreres av fylkeskommunen, små og mellomstore bedrifter på inntil 250 ansatte kan søke om tilskudd til kompetanseheving for å gjennomføre omstilling og innovasjon. Mer informasjon om Akershus fylkeskommune sin ordning finnes her. Andre fylker har tilsvarende ordninger og andre frister.

Stipend og legat

Det finnes flere stipend- og legatordninger som støtter kurs og etter- og videreutdanning. Du finner en oversikt her.

Avmelding

Påmelding er bindende. Avmelding etter påmeldingsfristen belastes med en avgift på kr 6 000 hvis du har meldt deg på hele kurset, kr 3 000 hvis du har meldt deg på enten digital eller fysisk del. Ved avmelding senere enn 10 virkedager før kursstart eller ved manglende fremmøte belastes full kursavgift. Vi tar forbehold om at det er tilstrekkelig antall påmeldte til at kurset kan holdes. Vi følger "først til mølla"-prinsippet ved påmelding.

Kontaktpersoner: