HjemFor studenter

Tillatte hjelpemidler ved eksamen, sitere og referere i akademisk tekst og rett bruk av kunstig intelligens (KI)

Det er viktig at du vet hvilke hjelpemidler som er tillatte brukt ved eksamen/prøve og kun bruker disse. Lær deg å skrive akademisk tekst og å sitere og referere korrekt fra kildene du benytter.

Kunstig intelligens (KI) kan være en nyttig læringsstøtte hvis du lærer deg å bruke det riktig.

Les også om hva som regnes som fusk og plagiering.

Referansestiler
Verktøy og ressurser - akademiske tekster
Digitalt plagieringskurs

  • Det er viktig at du vet hvilke hjelpemidler som er tillatte brukt ved din eksamen/prøve og kun bruker disse.

    Hvor finner du informasjon om tillatte hjelpemidler ved eksamen?

    • I emnets emnebeskrivelse på nett skal det stå hvilke hjelpemidler (hjelpemiddelkode) som gjelder ved eksamen.
    • Tillatte hjelpemidler skal opplyses om i eksamensoppgaven. 
    • Husk også å sjekke eksamens informasjon i emnerommet i Canvas, der skal det oppgis detaljer om spesifiserte hjelpemidler f. eks. hvilke skriftlig materiell som er tillatt brukt osv.
    • Det er kun hjelpemidler som har vært i vanlig bruk i det aktuelle emne, og som kan stilles til disposisjon for alle studentene, som tillates.

    Ved en campus eksamen er det ikke tillatt med åpent nett, men det kan gis tilgang til enkelte nettsider eks. Lovdata Pro.

    Hjelpemiddelkoder ved eksamen på campus

    • A1: ingen kalkulator, ingen andre hjelpemidler
    • A2: ingen kalkulator, spesifiserte andre hjelpemidler
    • B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler
    • B2: utdelt kalkulator, spesifiserte andre hjelpemidler
    • C1: alle typer kalkulatorer, spesifiserte andre hjelpemidler

    Kontroll av hjelpemidler

    Ved eksamen der det benyttes eksamensvakter kan medbrakte hjelpemidler enkeltvis eller ved stikkprøver bli kontrollert av inspektørene.

    Studentens ansvar – lovlige og ulovlige hjelpemidler

    Lovlige hjelpemidler

    • Du må selv ta med seg tillatte hjelpemidler til eksamenslokalet. Dette gjelder ikke der det er opplyst at NMBU stiller hjelpemidler (eksempel kalkulator eller formelsamling) til disposisjon. 
    • Du er selv ansvarlig for at medbrakte hjelpemidler til ved campusbasert eksamen ikke inneholder ulovlige notater.
    • Ved campusbasert eksamen betyr hjelpemiddelkoden C1, alle typer kalkulatorer, en kalkulator som ikke inneholder filer, ikke er knyttet til internett, strømnettet eller skriver, ikke kommuniserer med andre enheter, ikke støyer og som bare består av en enkelt gjenstand.

    Ulovlige hjelpemidler

    • Det er ikke lov å ha med eller ha tilgang til andre hjelpemidler enn det som er angitt som tillatt ved den aktuelle eksamenen.
    • Det er ikke tillatt å dele på hjelpemidler med andre studenter under eksamen.
    • All tilgang til og bruk av mobiltelefon under en eksamen på campus betraktes som fusk. Tilsvarende gjelder for digitale hjelpemidler som inneholder kommunikasjonsutstyr.
    • Det er ikke tillatt med kommunikasjon mellom medstudenter eller med andre personer under en eksamen, hvis ikke slik kommunikasjon er presisert som et tillatt hjelpemiddel i eksamensoppgaven eller i emnebeskrivelsen.

  • Du kan alltid ha med enkel tospråklig ordbok hvis eksamen avvikles på et annet språk enn morsmålet ditt. Det vil som oftest bety: fra ditt morsmål til norsk eller fra ditt morsmål til engelsk.

    Du kan ikke ha med en utfyllende ordbok som forklarer ord og uttrykk eller advanced dictionary.

    Ordboka skal være fri for notater, lapper osv.

  • Ved hjemmeeksamen, innleveringer etc. vil alle hjelpemidler være tilgjengelig. Det oppgis derfor ikke hjelpemiddelkode for disse vurderingene.

    Hva er ikke tillatt?

    Det er ikke tillatt med kommunikasjon/samarbeid mellom medstudenter eller andre personer under eksamen, hvis ikke slik kommunikasjon/samarbeid spesifikt er oppgitt som et tillatt i eksamensoppgaven eller i emnerommet i Canvas.

    Ved eksamen skal du vise hva du har lært ved å besvare med dine egne formuleringer. Siterer du tekst skrevet av andre eller viser til andres arbeid må du bruke korrekt referering Du skal ikke testes i din evne til å klippe og lime fra andre kilder. Dette er også viktig å huske på dersom du benytter notater som inneholder direkte avskrift fra forelesningsfoiler etc. eller f. eks fellesnotater med andre studenter o.l.

    Benytt deg av tilgjengelige nettressurser, se lenker, for å lære mer om å skrive akademisk tekst, referere korrekt og å unngå plagiering og fusk. Selv om en hjemmeeksamen er annerledes enn en campus eksamen, så gjelder fortsatt de samme reglene for hva som regnes som plagiering og fusk og konsekvensene av slike handlinger

    Husk!

    • Det er viktig at du lærer deg korrekt bruk av kilder og referanser, se informasjonen om nyttige nettsider med verktøy og ressurser
    • Skriv besvarelsen med egne ord. Ikke "klipp og lim" fra andre.
    • Dersom du ikke har fått opplyst at samarbeid/kommunikasjon med andre er tillatt, så vil slikt samarbeid regnes som forsøk på fusk. 

  • De fleste kjenner til Artificial Intelligence (AI) eller kunstig intelligens (KI). KI er et hjelpemiddel som kan brukes til mye og som en god læringsstøtte. Men før du tar det i bruk må du forstå teknologien bak KI-verktøy og hva det er. Det er også viktig at du sjekker med underviserne dine hva de anser som akseptabel KI bruk i deres emner.  

    Hva er KI?

    Mange KI-verktøy er laget for å behandle større datasett eller løse matematiske og/eller statistiske problemer. Denne type programmer er godt etablert og benyttes flittig i forskning, inkludert ved NMBU.

    Relativt nytt er imidlertid KI som kan etterlikne måten mennesker snakker og skriver på, så kalte Språkmodeller – et statistisk verktøy som kan forutsi neste ord i en gitt sekvens, altså kontekstbestemt sannsynlighetsfordeling av ord.

    Chat GPT og andre språkmodeller

    Den mest kjente Språkmodellen er Chat GPT – Generative Pre-trained Transformer, som er trent på store mengder data (tekst) for å kunne generere tekst på en menneskeliknende måte ved å svare på spørsmål fra brukeren. Den er utelukkende trent på data fra september 2021 og bakover. Den er heller ikke på internett og kan derfor ikke oppdatere seg selv på det som har skjedd etter 2021. Totalt utgjør tekstmengden den er trent på 45 terabyte. De andre Språkmodellene som finnes er trent på samme måte. Det er svært mange å velge mellom blant annet:

    • The new Bing
    • KI-Chat (Sikt)
    • ChatGPT
    • Google Bard
    • YouChat
    • Jasper
    • Socratic
    • Chatsonic

    Flere av disse bruker teknologien til Open AI (GPT), og noen har også tilgang på internett. Et eksempel er The new Bing, der chat funksjonen er basert på ChatGPT 4, men den kan også søke på internett for å generere mest mulig treffsikre svar.

    Språkmodellene kan lage sammendrag og forenklinger av store og vanskelige tekster. Men det er også veldig viktig å lese tekstene selv, og bearbeide innholdet. Det er slik du får en god forståelse av akademisk arbeid i ditt emne og kan vurdere innholdet og hva det betyr. Når du jobber med tekstgenerert innhold kan det være lurt å ha disse spørsmålene i bakhodet

    • Kan jeg stole på svarene jeg får?
    • Har jeg mulighet til å kontrollere innholdet mot originale tekster? 
    • Bør jeg stille spørsmålet på en annen måte for å kunne få et mer utvidet eller spesifikt svar?

    For å bruke KI-generert tekst på en akademisk ansvarlig måte i din skriveprosess, må du aktivt følge akademiske normer for redelighet, etterrettelighet og åpenhet. Det betyr at det er viktig at du 

    • tydelig angir når og hvordan du bruker slike tekster 
    • kritisk vurderer og verifiserer informasjonen fra KI-kilder 
    • ikke stoler på KI som eneste eller primære kilde til informasjon  

    Treffsikkerhet - sannsynlighet og bias

    Det ligger i en språkmodells natur å generere feilaktig informasjon. Den kan ikke skille rett og galt på egenhånd og komponerer dermed setninger basert på sannsynlighet, ikke skjønn. Her er et eksempel:

    ChatGPT ble stilt spørsmålet om hva som er tidenes mest siterte forskningsartikkel i økonomi. Svaret var “A Theory of Economic History” – skrevet av Douglass North i 1969 og publisert i Journal of Economic History. Problemet er bare at denne artikkelen ikke finnes. Ved å søke i egen treningsdata setter den sammen de ordene som oftest opptrer sammen basert på spørsmålet: «A Theory of Economic History” er da svaret vi får servert av ChatGPT. Valg av forfatter er gjort på samme måte. Douglass North er den forfatteren som har publisert mest innen økonomi. Sannsynlighet tilsier derfor at han er forfatteren.

    GPT og de andre språkmodellene har også innprogrammerte etiske retningslinjer. De handler i hovedsak om støtende innhold og personvern, men de er også påvirket av politiske synspunkter dominerende i de amerikanske tech-selskapene. Språkmodellene har derfor en innebygget bias. Dette er med på å påvirke treffsikkerheten.

    Prompting

    Når du bruker en språkmodell, er det viktig å kunne stille konkrete spørsmål som inneholder mye kontekst. Dette kalles prompting. På norsk kan prompting forklares som spørsmålsstillinger, instruksjoner eller ledetekst. Det å prompte er din måte å gi KI verktøyet instrukser om hva du vil at den skal gjøre. 

    Det kan være vanskelig å lage prompts som gir deg ønsket respons. Det kan derfor ofte være behov for justeringer, korrigeringer og oppfølgingsspørsmål underveis i samtalen.  Det betyr at jo bedre forståelse du har av tematikken, desto større er sannsynligheten for at du kan lage nyttige prompts. I noen tilfeller kan du få mer nøyaktige treff dersom du prompter på engelsk. For at slike KI-verktøy skal oppleves nyttig for deg, er det viktig å se på interaksjonen som en dialog.

    Kildekritikk

    KI verktøy kan ikke refereres til som en kilde. Du kan heller ikke benyttet deg av kilder som verktøyet oppgir da disse kan være kilder som ikke er reelle. Dette fordi språkmodellene svarer ved å lete i og kombinere elementer fra egen treningsdata. Dersom du bruker tekst generert av KI, til hjelp i skriveprosessen med egen tekst, må du være bevisst på:

    • KI-generert tekst kan inneholde feil, unøyaktigheter eller være misvisende. Kontroller derfor alltid tekstene med flere andre kilder. 
    • KI-generert tekster er ikke din egen. Om du bruker den i eget arbeid må du være åpen om at teksten er KI-generert og på hvilken måte den er generert og brukt i din tekst.  
    • Dersom KI-generert tekst viser til kilder er de ikke nødvendigvis reelle eller relevante. Du må alltid oppsøke, utforske og kontrollere kildene du oppgir. Oppgitte kilder kan være basert på skjønn og ikke reelle kilder.
    • Generert tekst kan reflektere bias eller fordommer fra treningsdataene. Ved å bygge videre på biasene eller fordommene kan disse forsterkes. 
    • Ikke bruk KI til å skrive teksten for deg, men som en støtte i skriveprosessen, for eksempel til å få ideer og forbedre egen tekst. 

    Datalagring og personopplysninger

    Majoriteten av selskapene som eier og utvikler de store språkmodellene lagrer brukerdata i USA. De krever innlogging ved oppretting av passord, registrering av telefonnummer og/eller epost (alternativ via Facebook eller en Microsoft-konto), men lagrer også metadata som din internetthistorikk, browser-type og hvilke innhold du søker etter og eksponeres for ved bruk av programmet. I tillegg vil enkelte av språkmodellene trenes ytterligere ved at du interagerer med dem. Alt du skriver, og alle svar du får blir brukt for å utvikle teknologien ytterligere. På grunnlag av reguleringer vedrørende datalagring utenfor EU (GDPR), kan ikke NMBU eller ansatte ved NMBU pålegge studentene å benytte slike verktøy som del av undervisningen. Dette er imidlertid noe tech-selskapene er klar over og ønsker å imøtekomme ved å endre egen datalagringspraksis.

    Hvilke konsekvenser kan feil bruk medføre

    Som student er det viktig at du er klar over hvilke følger feil bruk av verktøyet kan få for deg både i videre studier og arbeidsliv. Du kan lese mer under kapitlet om fusk og palgiering.

    • Fusk er å oppnå et resultat på ulovlig vis og NMBU ser svært alvorlig på fusk og plagiering da dette er et tillitsbrudd fra studenten overfor både medelever og institusjonen NMBU.
    • Det sees like strengt på fusk på skole- og hjemmeeksamen, obligatoriske innleveringer som andre oppgaver og arbeid som skal leveres inn i løpet av studietiden ved NMBU.
    • Husk at feil bruk av kunstig intelligens (KI)/artificial intelligence (AI) som eks. ChatGPT eller andre kan medføre mistanke om forsøk på fusk og/eller plagiering. Dette kan få alvorlige konsekvenser for deg.
    • NMBU definerer fusk som «enhver handling som sikter mot å gi studenten et uberettiget studieresultat eller et uberettiget fortrinn ved evaluering av studieprestasjon». Alle former for plagiering er å betrakte som en uberettiget fordel.
    • Å plagiere er å etterlikne eller kopiere andres arbeid (åndsverk), enten delvis eller i sin helhet, for deretter å fremstille det som sitt eget. Den vanligste formen for plagiering skjer ved bruk av andres ideer uten å informere om opphav. Ved bruk av informasjon hentet fra andre steder er det derfor viktig å inkludere kilder og referanser i teksten din. Korrekt kildebruk og referanseteknikk kan læres på bibliotekets side Referansestiler – sitering og litteraturliste 
    • Gjenbruk av egenprodusert tekst fra tidligere oppgaver og eksamener kvalifiserer også som plagiering. Hvis du har skrevet om det samme temaet før unngås selvplagiat ved å basere seg på andre kilder og gjenskape ideene deretter. Dersom du gjenbruker noe av din egen tekst må du huske å henvise til ditt eget verk. 

    • Fusk er enhver handling som sikter mot å gi studenten et uberettiget studieresultat eller et uberettiget fortrinn ved evaluering av studieprestasjon.

      • Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr under eksamen
      • Å bruke av eller ha tilgjengelig hjelpemidler som ikke er tillatt. Eksempler på dette er lapper og ark med pensumrelatert informasjon, egne notater etc.
      • Å ikke oppgi kilder eller å oppgi fiktive kilder
      • Svar som er hentet fra internett og helt eller delvis utgitt som eget svar
      • Svar som helt eller delvis har vært brukt av en annen person ved en tidligere eksamen eller innlevering
      • Svar som helt eller delvis er utarbeidet av en annen person
      • Innlevert arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn studenten selv
      • Brudd på reglene om samarbeid
      • Å gjengi eller sitere fra lærebøker, fagbøker, andres oppgaver, materiale som er hentet fra internett osv. uten å klart markere at det er en gjengivelse/sitat fra andre (plagiat)
      • Å gjengi eller sitere fra tekst du tidligere har skrevet i en innlevert oppgave, uten å klart markere at det er en gjengivelse/sitat du tidligere har levert (selvplagiering)
      • Bruk av kunstig intelligens på en utilbørlig måte til å besvare oppgaven.

      Hvordan fusk og plagiering kan oppdages

      • Av eksamensvakten under eller i forbindelse med campusbasert eksamen.
      • Stikkprøver utført av ansatte i Studieavdelingen under campusbasert eksamen
      • Av sensor ved  sensurering av en eksamen, oppgave eller annen tekst.
      • Bruk av Ouriginal - et tekstgjenkjennings-program som sjekker studentens elektronisk innleverte besvarelse opp mot andre studenters oppgaver, internettkilder m.m. Ouriginal kan også delvis oppdage bruk av KI.

    • Det er NMBUs klagenemnd som vedtar hvilke sanksjoner fusk eller plagiering skal få for den enkelte student. Konsekvensene kan bli utestengelse fra NMBU i inntil et år, samt miste retten til å gå opp til eksamen ved andre universiteter og høyskoler i det samme tidsrommet. Eksamen, oppgaven eller innleveringen din vil bli annullert.

      Retten til å annullere en eksamen, oppgave eller innlevering ikke foreldes jf. universitets- og høyskoleloven. Det betyr at dersom det er mistanke om fusk eller plagiering kan saken tas opp selv om du har forlatt universitetet. Dersom det foreligger et vedtak om annullering må vitnemål eller karakterutskrift leveres tilbake til NMBU.

      • Selv om språkmodeller som ChatGPT eller annet KI verktøy evt. ikke nevnes eksplisitt i retningslinjene for eksamen, så fremgår det veldig klart at besvarelsene skal være ditt eget arbeid.
      • Kopierer du tekst fra andre kilder, får andre til å skrive teksten for deg, eller du benytter f. eks Chat GPT eller annen KI på en urettmessig måte regnes dette som forsøk på fusk. Resultatet kan bli annullering av eksamen/emne samt utestenging fra universitet. 
      • Å benytte en språkmodell til å generere tekst kan per i dag defineres som en måte å skaffe seg et «uberettiget fortinn» på ved evaluering av studieprestasjon. Man må benytte seg av selvstendig programvare (med innlogging) som ikke inngår i NMBUs liste over godkjente digitale verktøy.

      NMBUs nåværende regelverk for fusk er dekkende for bruk av KI-verktøy som ChatGPT.

    • Fusk er ikke et lovdefinert begrep, men NMBUs egen definisjon har fungert siden 2012:

      «Fusk er enhver handling som sikter mot å gi studenten et uberettiget studieresultat eller et uberettiget fortrinn ved evaluering av studieprestasjon.»

      Fuskebegrepet gjelder selve handlingen, og bare studentenes kreativitet setter begrensninger for hva handlingen kan gå ut på, så lenge den kan føre til et uberettiget resultat eller fortrinn. Likevel er definisjonen ledsaget av en rekke eksempler som praktisk veiledning for leserne, herunder gjenbruk av egen eksamensbesvarelse, men ikke såkalt «selvplagiat».

      Fusk kan møtes med sanksjoner. Vi snakker om objektive kriterier for reaksjoner (handlingen er foretatt) og subjektive kriterier (skyldgraden: uaktsomhet, grov uaktsomhet eller forsett).  Klagenemnda avgjør saker om reaksjoner.

      Fusk i en eksamen eller oppgave kan føre til annullering av eksamen uansett skyldgraden. Dette har  sammenheng med at eksamensresultatet skal avspeile studentens egen prestasjon, og ektheten kan ikke garanteres med fusk i oppgaven. Annullering har også et visst element av straff.

      Grensen mellom uaktsomhet og grov uaktsomhet er også grense for om studenten kan utestenges fra studiet for en periode.  Denne grensen vurderes etter juridiske kriterier og tradisjon, og her er det tale om rent sanksjonsmessige hensyn.

      I alle saker som gjelder fusk innkalles partene til møte med klagenemnda. Møtene har et formelt preg, som skal sikre at studenten kommer til orde og får forklart seg om hendelsen og gitt sin oppfatning til bruk for den rettslige vurderingen. Det er viktig at studenten møter, da opplysninger som studenten har best kunnskap om ellers ikke nødvendigvis kommer frem, og utfallet av saken kan bli påvirket av manglende bidrag til avklaring.

      Alle studenter som mistenkes for fusk får tilbud om advokatbistand, som betales av universitetet. Studenten har fritt advokatvalg innenfor rettskretsen, men administrasjonen kan bistå med henvisning ved behov. Klagenemnda oppfordrer sterkt alle som har krav på advokat til å benytte seg av tilbudet. Klagenemnda vurderer advokatbistand i sakene som viktig for å sikre at de rettslige vurderingene av studentens forhold blir profesjonelt ivaretatt, og i mange tilfeller også som en støtte for studenten under møtet.

      Klagenemnda mener den grundige og seriøse saksbehandlingen bidrar til riktige og raske avgjørelser i fuskesaker til beste for alle berørte.