I doktorgradsarbeidet sitt viser Oda Braar Wæge hvordan genomiske verktøy kan brukes til å oppnå genetisk fremgang mens tap av genetisk mangfold begrenses.
Genomisk seleksjon har gitt husdyravlen et kraftig løft og har ført til rask genetisk framgang. Men metoden øker også innavl som reduserer den genetiske variasjon og robustheten i dyrene. I sin doktorgrad har Wæge undersøkt hvordan genetisk mangfold kan forvaltes bedre ved hjelp av genomiske data.
Økt innavl kan føre til innavlsdepresjon, som ofte viser seg som lavere fruktbarhet, dårligere helse og svakere produksjon. For avlsarbeidet betyr dette at kortsiktig framgang kan komme i konflikt med langsiktig bærekraft. Et hovedmål med avhandlingen har derfor vært å finne strategier som balanserer disse hensynene.
Hvordan måle og kontrollere innavl
Wæge har tatt utgangspunkt i Optimal Contribution Selection (OCS), en metode som brukes til å styre hvor mye hvert avlsdyr bidrar genetisk til neste generasjon. Ved å kombinere OCS med genomisk informasjon kan både genetisk framgang og innavl kontrolleres samtidig.
Et sentralt tema er runs of homozygosity (ROH), som er lange DNA-segmenter der allelene er like på begge kromosomer. Slike segmenter kan si noe om innavl, både nylig og lenger tilbake i tid. Simuleringstudier viste at lange ROH oftere er et resultat av nedarving fra felles forfedre, men også at deteksjonen av ROH er følsom for hvordan analysene settes opp.
For å forbedre tolkningen av ROH utviklet Wæge sammen med medforfatterne derfor et nytt mål som gjør det lettere å skille reell innavl fra tilfeldige genetiske mønstre.
Sammenligning av genomiske metoder
Videre sammenliknet hun ulike genomiske mål på slektskap brukt i OCS. Resultatene viste klare forskjeller mellom metodene. Noen ga mer presise estimater av genetisk slektskap og klarte bedre å bevare genetisk variasjon, samtidig som de oppnådde høy genetisk framgang.
En mye brukt metode i praktisk avl ga også god framgang, men førte til gradvise endringer i genfrekvenser som kan være uheldige på lang sikt.
Valg av metode har derfor stor betydning for hvordan populasjonen utvikler seg genetisk.
Testet på norsk storfe
For å undersøke om funnene også gjelder i praksis, analyserte doktoranden data fra Norsk rødt fe. Analysene viste en tydelig sammenheng mellom ROH og innavlsdepresjon, særlig for egenskaper knyttet til produksjon. Samtidig viste resultatene at ulike genomiske mål kan fange opp ulike former for innavl.
Dette tyder på at metodene kan utfylle hverandre og gi et mer helhetlig bilde av den genetiske situasjonen i populasjonen.
Tilpassede løsninger for bærekraftig avl
I avhandlingen konkluderer Wæge med at presise genomiske metoder egner seg best for langsiktig bærekraftig avl når gode data er tilgjengelige. Men mer etablerte metoder er fortsatt nyttige i mange avlsprogrammer. ROH-baserte analyser har begrensninger, men gir verdifull innsikt i historisk innavl, særlig der datagrunnlaget er mer begrenset.
Ifølge Wæge er det viktigste å tilpasse strategien til både datatilgang og avlsmål.
Arbeidet til Wæge viser at moderne genomiske verktøy kan brukes mer målrettet for å sikre både genetisk framgang og langsiktig genetisk bærekraft i husdyravlen.
Oda Braar Wæge forsvarer avhandlingen «Genomiske strategier for forvaltning av genetisk mangfold» ved NMBU 13. mai 2026. Prof. Theodorus Meuwissen (NMBU) har vært hovedveileder for Wæge, og Prof. Peer Berg (NMBU) har vært medveileder.