Ordførere, kommunale fagfolk og forskere møttes på NMBU 16. april for å utforske hvordan kildeseparerte avløpsløsninger kan kutte utslipp, senke kostnader og styrke beredskapen.
Da KRED ved NMBU samlet Follo-regionen til samskapingsmøte 16. april, sto ett spørsmål i sentrum: Hvordan kan kommunene samtidig redusere forurensningen til Oslofjorden, dempe de varslede VA-gebyrøkningene og gjenvinne ressurser som i dag forsvinner i avløpet?
Professor Arve Heistad åpnet med å vise hvor skjevt dagens system er. Av 21 enheter drikkevann som kjøpes inn, når bare 13 fram til forbrukeren. Urin – bare 1–1,5 prosent av avløpsvolumet – inneholder opp mot 80 prosent av nitrogenet og 70 prosent av fosforet som renseanleggene må håndtere. Skilles svartvann og gråvann ved kilden, kan næringsstoffene gjenvinnes og gråvannet håndteres lokalt. Teknologien er demonstrert i Helsingborg, Paris, Hamburg og Stockholm. En NMBU-masteroppgave fra Vollskogen i Ås viser en årlig besparelse på 2 500–5 000 kroner per husholdning ved kildeseparert løsning.
Fastlåst forvaltning
Deltakerne var likevel samstemte om at barrierene er store. VA-sektoren er teknologisk «låst inne» i et sentralisert enveissystem, og bransjen må uansett drifte de eksisterende anleggene videre. Kommunene mangler kompetanse, Statsforvalteren og Miljødirektoratet har selv avløpsfaglig underskudd, og selvkostmodellen gir paradoksalt svakere insentiver for desentraliserte løsninger som reduserer gebyrgrunnlaget. Uten tidlige politiske signaler havner kommunene ofte i etablerte spor fordi konsulenter primært anbefaler løsninger Statsforvalteren erfaringsmessig godtar.
Vinduet lukker seg
Mulighetene ble likevel vurdert som store. Dokumenterte innsparinger per husholdning er et politisk kommuniserbart motsvar til kostnadsveksten. Lokal gjenvinning av nitrogen og fosfor kobler vannbransjen sammen med landbruket. Det er særlig relevant for Akershus, der jordbruksarealene grenser tett mot tettstedene. Nye utbyggingsprosjekter og rehabilitering av kommunale bygg ble pekt ut som de enkleste inngangene for pilotering. Deltakere fremhevet at det er en myte at innbyggerne ikke ønsker nye løsninger.
Gruppen foreslo en rekke konkrete neste steg, blant annet å kartlegge minst ett pilotområde per kommune, etablere et felles Follo-nettverk for VA-kompetanse, arrangere en studietur til Helsingborg med Follorådet IPR som vertskap, bruke NMBU-studenter systematisk, holde et temamøte med utbyggere og et folkemøte til høsten om hva lokale kretsløp kan bety for Oslofjord-arbeidet. Budskapet var tydelig: vi må bruke det begrensede mulighetsvinduet som vil lukke seg når nye, tradisjonelle investeringsbeslutninger vil binde kommunene i mange tiår framover.