Flere eldre i Norge velger å flytte fra enebolig til mer sentrumsnære områder. Men hvordan oppleves egentlig denne overgangen?
Det er spørsmålet PhD-kandidat Maria Kjellesvik ved Institutt for folkehelsevitenskap undersøker i sitt forskningsprosjekt. Prosjektet er en del av Ageing in a new place, ledet ved NMBU, og gjennomføres som et PhD-løp fra 2024 til 2027 med finansiering fra universitetet.
– Vi vet at flere eldre flytter, men vi vet lite om hvordan de faktisk opplever å bo i disse nye nabolagene, sier Kjellesvik.
Bakgrunnen er en tydelig samfunnsutvikling: småbyer og tettsteder over hele landet transformeres, og flere boliger bygges i mer sentrale områder. Samtidig ønsker myndighetene at eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig.
Kjellesvik ser nærmere på hvordan eldre mellom 70 og 80 år opplever både det fysiske og sosiale miljøet etter flytting. Hva fungerer, og hva utfordrer?
Et av funnene overrasker.
– Jeg hadde kanskje forventet at det fysiske miljøet ville oppleves som mer krevende, med flere barrierer. Men det er ikke det vi ser. De fleste beveger seg fritt og opplever ikke store hindringer i hverdagen, forklarer hun.
Samtidig peker studien på hva som faktisk betyr noe: nærhet til tjenester, inkludert helsetilbud, trekkes frem som viktig – selv blant eldre med god helse.
Prosjektet gir dermed ny innsikt i en gruppe som ofte tas for gitt i bolig- og planleggingspolitikk.
– Jeg håper forskningen kan bidra til bedre forståelse av hvordan eldre selv opplever disse nye bomiljøene, sier Kjellesvik.
Kontakt
Interessert i temaet eller ser muligheter for samarbeid? Ta kontakt med Maria Kjellesvik.