Noe av det beste med å være stipendiat er feltarbeidet. Det å være ute i naturen og faktisk oppleve det vi skriver om når vi skriver om friluftsliv og naturbasert reiseliv. Og få et skikkelig avbrekk fra den daglige tralten og tilbringe tid ute i naturen.
Mitt doktorgradsprosjekt handler om lydlandskapsturisme (soundscape tourism) med fokus på lyden av omgivelsene i nasjonalparkområder og hvordan disse lydene oppfattes av besøkende. En av nasjonalparkene jeg har gjort feltarbeid i er Femundsmarka nasjonalpark. Samtaler med besøkende her understreker virkelig hvor spesiell denne plassen er. Folk kommer stadig tilbake, for har du først vært i Femundsmarka, kommer du garantert tilbake. Den eventyrlige magien setter seg i ryggmargen din og blir en del av deg. Femundsmarkas avsidesliggende natur og stillhet gjør det mulig å unnslippe «byens klang, bang og skranglende hjerner» (Farley, 2021).
Reisen inn i Femundsmarka
Jeg har besøkt Femundsmarka fire ganger. Mitt første besøk var kort tid etter at jeg kom til Norge, og det andre var etter at jeg hadde bodd et år i landet. Jeg så på disse besøkene til Femundsmarka som bokstøtter for mitt første år i Norge. Det var et fint tidspunkt for å reflektere over alt som hadde endret seg siden jeg sist besøkte Femundsmarka. Jeg hadde lært mye om fagfeltet mitt, deltatt på konferanser og workshops, møtt interessante mennesker og staket ut kursen for prosjektet mitt.
Om våren og sommeren ankommer man nasjonalparken med båt fra Synnervika til Røa. MS Fæmund II har seilt den samme ruten i sikksakk over Femunden siden 1905, så man ønskes velkommen til området med en historisk båttur. Fæmund II ble opprinnelig tatt i bruk som et tømmerslepeskip, men ble ombygd i 1980 for å frakte folk over innsjøen. Ifølge nasjonalparkforvalter Sindre Kolstad Valan fungerer passasjertallene fra båten som en ekstra form for besøkskartlegging for nasjonalparken.
Stillheten som taler
Når du går av båten på Røa og lyden av motoren svinner hen, begynner du å høre lyden av stedets egen komposisjon. Tankene mine roer seg og fokuserer mens jeg tar inn lydene, synet og luktene rundt meg. Virvlende symfonier av vind, artikulert av bølgeskvulp og akkompagnert av fuglesang, fyller bevisstheten min med en søt ro. Jeg opplever ordene i diktet «Silence Speaks» av Justin Farley:
Silence comes swiftly
with the sudden breeze
quietly untangling the mind
and piercing the restless heart.
(Farley, 2021)
Naturens skjønnhet her er både høylytt og påtrengende, men den kan også være myk som en hvisking. Skogen, fjellene og de brede viddene krever din oppmerksomhet, men tar du deg tid til å se etter, vil du også oppdage små detaljer som mose og bittesmå sopper. Dette bidrar til stedets eventyrlige kvalitet, der små magiske underverker venter på å bli oppdaget. Lydene man kan høre her er også voldsomme og milde på samme tid. Vinden kan blåse så kraftig at den tar over alle sansene dine, mens den spede lyden av en hakkespett i det fjerne plutselig fanger oppmerksomheten din.
Forskning på lydlandskap
Som en del av prosjektet «Sounds like Norway», ledet av Dr. Rose Keller (NINA), har vi plassert ut lydopptakere langs ruten fra Røa til DNT-hytta Røvollen og opp til Røvoltjønnan. Disse tar opp miljølyder og gjør det mulig å analysere kvaliteten på det naturlige lydlandskapet i nasjonalparken. Dette tjener også som et sammenligningsgrunnlag for besøksundersøkelsene våre, da vi kan sammenligne lydopptakene med stedene og tidspunktene som er registrert i undersøkelsene.
Undersøkelsene vi gjør i Femundsmarka dreier seg om hvordan besøkende verdsetter lydlandskapet, hvor knyttet de føler seg til naturen gjennom lyd, hvordan de opplever lyden av fly, og hvorvidt lydlandskapet inspirerer de besøkende til å ville ta vare på naturen eller bry seg om naturvern. Som en del av undersøkelsen blir besøkende bedt om å delta i en lytteøvelse hvor de tar inn lydene fra omgivelsene i tre minutter (Keller, 2026).
Landskapets rytme
Unødvendig støy er forbudt i Femundsmarka og utstyr som droner og motoriserte isbor er derfor forbudt (Femundsmarka Nasjonalpark, 2025). Lydlandskapet er dermed stort sett upåvirket av menneskeskapt støy, bortsett fra en og annen motorbåt eller et passerende fly. Dine egne fotspor blir en del av landskapets rytme, og du blir flettet inn som en del av naturen mens du puster inn hvert øyeblikk. Det er passende at det å gå ansees på som en del av «slow tourism», hvor personlig tilstedeværelse og immersjon oppmuntres.
Tidlig på sommeren skaper sangen til bjørkefinken et stødig trommeslag i Femundsmarkas rytmeseksjon. Sangen dens beskrives som en langsom, ett sekund lang tone, «rrrrruh», samt en høy, skarp og kråkende «tæ-æhp»-lyd (Schandy, 2026). Hørt isolert er kanskje ikke dette den vakreste fuglesangen, men i konteksten av Femundsmarkas skoger finner den sin rette plass.
Gamle monumenter og levende kultur
Midten: Eksempel på et dødt tre som fungerer som et levende monument.
Høyre: Liv på de døde trærne.
Foto: Noelien Wilsnach
Femundsmarka er en av Norges eldste nasjonalparker. Den rik på historie og inkluderer store områder av urørt skog og fjell (Femundsmarka Nasjonalpark, 2025). Parken ble opprettet i 1971 og dekker i dag over 573 kvadratkilometer, etter en utvidelse av parken i 2003. I tillegg til fjellområder består parken av både ny og gammelskog. Parkens karakteristiske sølvfuruer, som finnes overalt i parken, fungerer so visuelle kjennetegn ved området. De er monumenter over fortiden og skaper samtidig hjem for fremtiden. Alle trær i parken er fredet, enten de er levende eller døde, da de døde trærne er habitat for insekter, planter, alger og mose.
Reinsdyr ved Røa brygge.
Foto: Noelien Wilsnach
Området er også viktig for sørsamisk reindrift og det var her jeg møtte tamrein for første gang i mitt liv. Noen ganger hørte jeg dem før jeg så dem; de annonserte sin ankomst med den rytmiske lyden av klover mot bakken, grynting og lyden av lyng som ble revet opp mens de spiste. Ved Røa brygge opplevde jeg en gang å bli omringet av rein mens jeg ventet på båten. Så lenge jeg satt helt stille, beitet de veldig nært meg. Dette var et magisk øyeblikk som kommer til å være brent fast i hukommelsen min resten av mitt liv. Det var helt utrolig å komme så tett på disse skapningene som jeg tidligere bare kjente til fra folketro og julefortellinger.
Hytta vi bor i ved Røvollen DNT-hytte gir oss også et innblikk i områdets historie. Hyttebøkene man finner der er fylt med detaljer fra besøk gjennom mange år. Dette er et sted der forskere og nasjonalparkansatte kommer for å hvile og på veggene finner man innrammede artikler om forskerne som har bruk hytta opp gjennom årene.
Veien videre
Vår litteraturgjennomgang av trender i lydlanskapsforskning, spørreundersøkelser og samtaler med besøkende har inspirert oss til å fortsette lydforskningen inn i vintersesongen, da de fleste studier kun fokuserer på vår og sommer, mens de resterende sesongene har blitt oversett. Vi planlegger derfor å besøke Femundsmarka i vinterferien for å intervjue besøkende om deres opplevelser av vinterens lydlandskap.
Den eventyrlige magien i Femundsmarka har fanget fantasien min, og jeg ser frem til mange flere besøk i denne vakre parken. Jeg avslutter denne korte introduksjonen til feltarbeidets rytmer med det siste verset fra Farleys «Silence Speaks». Jeg håper jeg alltid vil ha ro nok i sinnet til å høre hemmelighetene Femundsmarka hvisker til meg.
There's treasure buried here,
secrets desperately awaiting your discovery.
Your heart knows it.
Feels it.
Your mind contains the map
if it is hushed.
If it is clear.
Silence speaks.
But do you hear?
(Farley, 2021)
Kilder
Farley, J. 2021. Silence Speaks, https://alongthebarrenroad.com/2021/02/28/silence-speaks-poem-about-listening-in-nature/
Femund. (2024). Historien - MS Fæmund. MS Fæmund. https://www.femund.no/historien/
Femundsmarka Nasjonalpark. (2025). Velkommen til Femundsmarka nasjonalpark. Femundsmarka Nasjonalpark. https://femundsmarkanasjonalpark.no/
Keller, R. 2026. Sounds like Norway, https://www.nina.no/english/Sustainable-society/Nature-and-society/Sounds-Like-Norway-en-GB
Schandy, T. 2026. Bjørkevink, https://snl.no/bj%C3%B8rkefink