Norges miljø- og biovitenskapelige universitet skal undersøke hvilke konsekvenser utviklingen av rominfrastruktur i nordområdene har for den arktiske regionen.
Satellittbaserte tjenester har blitt en viktig del av hverdagen vår. Satellitteknologi brukes i kommunikasjon, bredbånd, navigasjon, jordobservasjoner og værovervåkning. Stadig flere land har involvert seg aktivt i rominfrastruktur de siste 25 årene, og en stor kommersiell sektor har utviklet seg for å utnytte satellittdata og -tjenester.
Ny strategi for norsk romvirksomhet
I fossilnasjonen Norge rettes utviklingsarbeidet i økende grad mot verdensrommet. Landet har vært involvert i romvirksomhet siden 1960-tallet. I 2020 vedtok Norge en ny nasjonal romstrategi der målene blant annet var en lønnsom romindustri og arbeid for romsikkerhet. Samme år gikk Klima- og miljødepartementet sammen med partnere i romindustrien for å levere høyoppløselige satellittdata fra tropene. Norges klima- og skoginitiativ gir fri tilgang til bilder og data for å støtte arbeidet med å stoppe ødeleggelsen av verdens regnskoger.
Selv om Norges nye romstrategi fremhever økonomisk vekst og bærekraftig utvikling, utvikles det stadig mer rominfrastruktur for militær bruk. Forsvarets forskningsinstitutt har flere pågående prosjekter for å fremme nasjonal romkapasitet som kan være relevant for militær bruk, blant annet maritim overvåkning fra rommet og satellittkommunikasjon i Arktis.
Verdensrommet og nordområdene
Alle arktiske nasjoner, inkludert USA og Russland, interesserer seg for nordområdene på grunn av ressursene som finnes der og den strategiske beliggenheten. Flere land er raskt i ferd med å øke militær, sivil og kommersiell tilstedeværelse i regionen. I fjor kunngjorde den russiske romfartsorganisasjonen Roscosmo planer om å skyte opp ni satellitter som skal gå i polare baner for å overvåke Arktis innen 2026. Norges romsatsing fokuserer også spesielt på nordområdene. I stortingsmeldingen Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte står det: «Det finnes få eller ingen alternativer til satellittbaserte løsninger for å ivareta behovene for kommunikasjon, navigasjon, beredskap og overvåkning i nordområdene.»
Utforsker virkningene
Aktiviteten er intens, men det finnes svært liten forståelse for hva en slik utvikling av rominfrastrukturen i nordområdene vil innebære. Nå vil forskere, under ledelse av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), forsøke å fylle dette kunnskapshullet. De har fått tildelt 7 millioner kroner av Norges forskningsråd for å undersøke miljø- og sikkerhetseffektene i og utenfor regionen.
Det treårige prosjektet NordSpace vil bruke pengene på å undersøke romaktiviteter i lys av miljø- og sikkerhetspolitikk i tre mindre kjente romnasjoner i Norden: Norge, Sverige og Island. Prosjektet vil kartlegge de økonomiske strukturene og styringen av romrelaterte aktiviteter i regionen, i tillegg til å utforske fremtidens strategier og politikk på området.
«Med det økende økonomiske og politisk søkelyset på å utvikle romsektoren i nordområdene, er det på tide å forske på hva dette vil innebære for sikkerhet og miljøpolitikk», sier Katharina Glaab, som er ekspert i internasjonale relasjoner og leder prosjektet hos NMBU. «Gitt at målrettede investeringer vil påvirke regionen, trenger vi også å forstå utfordringene og mulighetene utviklingen av rominfrastruktur medfører for folk i nordområdene.»
– Det er på tide å forske på innvirkningen på sikkerhet og miljøpolitikk
Katharina Glaab
«Prosjektet vil bygge et nordisk kunnskapsnettverk som skal bidra til det voksende forskningsfeltet der rompolitikk studeres fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv», forklarer Glaab. «Vi har som mål å skape en forståelse av forholdet mellom romaktiviteter og miljø- og sikkerhetspolitikk i Arktis.»
Andre nordiske forskningsinstitusjoner som er involverte i prosjektet, er Universitetet i Oslo, Roskilde Universitet i Danmark, Stockholms universitet, Totalforsvarets forskningsinstitutt i Sverige og Universitet i Akureyri på Island.
«Resultatene fra dette initiativet vil fremme kunnskap om romaktiviteter i tre nordiske land og om hva utvikling av rominfrastruktur vil innebære for nordområdene,» kommenterer Finn-Arne Weltzien, prorektor for forskning og innovasjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. «Prosjektet vil bygge uunnværlig kompetanse på et nytt fenomen i rask utvikling.»
Katharina Glaab
Førsteamanuensis
Prosjektleder, NMBU
Finn-Arne Weltzien
Prorektor for forskning og innovasjon