Hvor bærekraftig er klesutleie?

Klesbransjen er en av verdens mest forurensende næringer. Ifølge Framtiden i våre hender står tekstilproduksjon for om lag 6,7 prosent av verdens klimagassutslipp. I tillegg krever produksjon av nye klesplagg store mengder vann og kjemikalier.  

Som om det ikke var ille nok: Hvert år kastes tonnevis av klær. I starten av januar sendte NRK en reportasje fra Atacama-ørkenen i det nordlige Chile, hvor det bare det siste året har blitt dumpet om lag 40 tonn moteklær. Det startet en frisk debatt om motens miljøavtrykk, og om hvordan en mer bærekraftig klesbransje kan se ut.

Mål: Å minimere miljøavtrykket

En av aktørene som forsøker å legge til rette for mer miljøvennlig kles-konsum, er Fjong, en Oslo-basert bedrift som leier ut klær. Som kunde kan du enten abonnere på nye klær, og få to – fem plagg tilsendt i måneden, eller du kan leie et plagg til en stor anledning, som et bryllup.

De siste årene har Fjong samarbeidet med forskere fra NMBU, Universitetet i Agder og BI, gjennom prosjektet «Ditt grønne, smarte og uendelige klesskap». Prosjektet, som har fått støtte fra Norges forskningsråd, undersøker hva som kreves av teknologi, logistikk og tilrettelegging for å lykkes med klesutleie i stor skala.

Joachim Scholderer, professor ved Handelshøyskolen ved NMBU, forteller at prosjektet er et miks av forskning og utvikling. Sammen med Ståle Navrud og Therese Seljevold, som er henholdsvis professor og seniorrådgiver ved Handelshøyskolen NMBU, analyser han Fjongs miljøavtrykk, og prøver å finne måter å minimere det på.

– Vi analyserer hele verdikjeden, fra produksjon av plaggene til hvordan de pakkes og leveres til kunder. Deretter utvikler vi livssyklusanalyser, som viser hvor i prosessen det oppstår negative miljøeffekter. Målet er å hjelpe Fjong med å optimere forretningsmodellen, med tanke på både miljøavtrykk og lønnsomhet, sier Scholderer.

To faktorer avgjør

En livssyklusanalyse (ofte forkortet LCA) er en metode for å beregne miljøpåvirkningen til et produkt gjennom hele produktets livssyklus.

– Kartleggingen skal være så detaljert som mulig, slik at vi kan vurdere alle mulige miljøeffekter, sier Scholderer, og forteller:

– Vi ser på hvor mye tekstil som brukes på et plagg, hvor mye det veier og hva slags fibre som er brukt. Deretter ser vi på hva slags transportmidler som blir brukt for å frakte plagget fra fabrikk til butikk. Så må vi over på brukersiden: Hvor ofte brukes plaggene, hvor ofte vaskes de, på hvilken måte, og hvor ofte kan plaggene brukes før de kastes? Og når de kastes, hva skjer da?

Når alt dette er på plass, kan forskerne vurdere hva som skjer med et plagg som leies ut. Er det noe som endres, sammenliknet med livssyklusen til et «vanlig» plagg?

– Når vi har estimert miljøeffektene av disse to mulige «karriereveiene» for et plagg, kan vi sammenlikne dem, og se hva slags miljøeffekt det å leie klær får.

Ifølge Scholderer er det to faktorene som bestemmer om utleie er bærekraftig eller ikke. Det ene er hvordan klesplagget er produsert. Det andre er hvordan kunden bruker tjenesten. Bidrar det å leie klær, til at kunden lar være å kjøpe seg noe annet? Det vil være vesentlig for om tjenesten bidrar til mer bærekraftig forbruk.

Miljøvennlig eller ikke?

Foreløpig finnes det ikke så mye forskning som tar for seg miljøbelastningen ved utleie av klær. Men noe finnes. Og resultatene er – dessverre, kan man kanskje si – jevnt over pessimistiske, ifølge Scholderer.

En finsk studie som ble publisert i tidsskriftet Environmental Research Letters i 2021, konkluderte for eksempel med at det å leie var en av de minst miljøvennlige måtene å skaffe seg klær på. Grunnen var at det var knyttet høye CO2-utslipp til transport av klærne ut til kunder, samt det at klærne måtte renses etter at de var brukt.

– Men denne studien tok for seg jeans, som produseres i bomull. Det er store, negative miljøkonsekvenser knyttet til produksjonen av jeans. Og det er nok er litt utypisk plagg for denne bransjen, sier Scholderer.

Det samme påpeker Gro Rørvik, som er forskningskoordinator i Fjong.

– Vi mener studien ikke er sammenliknbar. Man skal ikke leie klær man bruker ofte.  Problemet er at kun 10 – 20 prosent av nordmenns klesskap faller inn under denne kategorien. Eksisterende studier på området ser ut til å ha misforstått dette, og tar utgangspunkt i plagg som ellers hadde brukt til de ble slitt. Da sier det seg selv at det ikke er mer miljøvennlig å leie, sier hun, og fortsetter:

– Man bør heller nettopp leie de plaggene man ikke bruker ofte. Hvis man deler på plaggene gjennom leie, kan man fortsatt ha klesvariasjon, men bærekraftig. Dette gjenspeiler undersøkelsen NMBU gjør, og det blir derfor veldig spennende når vi har disse tallene klare.

Hun legger til at Fjong leier ut overskuddsplagg, altså plagg som merker og butikker ikke har fått solgt. Dermed blir det ikke produsert nye klær for at de skal kunne leie dem ut.

Scholderer tror det viktigste for å redusere de negative miljøeffektene fra motebransjen, er nettopp å redusere produksjonen av klær.

– Det er her de største negative miljøeffektene oppstår. Så blir det spennende å se, når prosjektet er ferdig, om utleie av klær kan bidra litt, sier han.